På Basal.no er det igjen mulig å beregne kapasitet og rørdimensjon på stikkrenner med innløps-kontroll. Programmet gir en enkel beregning av nødvendig dimensjon og utforming på stikkrenner i betong, basert på formelgrunnlag gitt i håndbok V240.
Miljøkravene kommer. Det vet vi alle. Både kommuner og andre må ta inn over seg at dagens praksis må endres for å redusere miljøfotavtrykket. Det er mye å hente på omfyllingsmasser. Særlig i ettrørsgrøfter kan det spares mye. Det ligger store besparelser i bruk av lokale masser.
Klimagassberegninger i bygg og anlegg er en jungel. «Alle» vil ha miljødokumentasjon, men sprikende tall og haltende beregninger kan føre selv de beste på ville veier. I jungelen er det to ting som gjelder: Oversikt og riktig kunnskap. EPD-
kalkulatoren Basals eiere har tilgang til er en nøkkel til begge deler. – Dette er det svært få som kan. Basals eiere kan hjelpe sine kunder til å få ned det totale miljøfotavtrykket, sier Sogge Johnsen i Basal.
Standard betongrør er dimensjonert for belastning i «vanlig» veglast. For jernbane, flyplasser og bruksområder med høyere belastning må rørene dimensjoneres spesielt.
Kommunen var vant til avløps-pumpestasjoner i glassfiber. I fjor fikk de bygget tre stasjoner i prefabrikkert betong, installert i vanskelige forhold med meget sensitiv leire. Nå blir de tre den nye normen for slike stasjoner i Nordre Follo kommune.
Sjøørreten er savnet og etterlengtet i Orkla. Elva og side-elvene «bygges om» for å gjør det bedre for fisken å komme tilbake til sine gamle områder. Her har den fått fritt leide opp den viktige bekken Tonga. Store dimensjoner i stikkrenner og kulverter er bra for både fisk og klimatilpasning.
Stikkrenner i opptil DN2400 ig falsrør er solide saker. Når de skal «overkjøres» av dobbeltsporet jernbane med liten overdekning må de være ekstra sterke.
Nå skal nye Permakum ut på sitt første «skarpe oppdrag». Statens vegvesen og Skanska skal prøve ut sandfang med Permakum på E16 Eggemoen-Olum.
Det sløses store mengder god, kostbar pukk i norske kommuners rørgrøfter. Inga Rise (25) har skrevet landets første og eneste masteroppgave om omfyllingsmasser i rørgrøfter.
– Stedlige masser kan brukes mye mer og gi store miljøgevinster, sier Rise.