Sparer naturen med resirkulering av betong
Loe Rørprodukter og Veidekke Industri samarbeider for å resirkulere masser fra egen betongproduksjon. ‒ Vi er innovative og fremoverlent på å teste ut ny teknologi.
Tema: Miljø og gjenbruk av masser
Stedlige masser i omfylling av rør gir enklere og mere bærekraftig utførelse av VA-anlegg
En av Norges mest erfarne geoteknikere ber prosjekter bruke mere stedlige masser der forholdene ligger til rette, og mindre høyverdig pukk. – Enkle og praktiske prosedyrer gjør det enklere å finne ut hvor man kan bruke stedlige masser, sier Jan Vaslestad.
Grønn og evigvarende betong
Etter ti års forskning er den her, betongen som kan få uendelig levetid, null vedlikeholdsbehov og 80 prosent lavere CO₂-utslipp enn dagens betong
Ombruk av masser ga klimapris
Norconsult og Isachsen Anlegg er tildelt Byggenæringens klimapris for prosjektet fv. 120 Storgata i Lillestrøm. Det var de innovative og bærekraftige løsningene for massehåndteringen i prosjektet som spesielt imponerte juryen
– Betong gir høyere kvalitet
KONGSBERG: – Det er ingen tvil om at det er en fordel å bruke grove masser rundt betongrørene, sier driftsleder i Veidekke, Per Vidar Gjerjordet.
Pukk er dobbelt så dyrt som maskinkult
Basal tilbyr nå et nytt beregningsprogram for ettrørsgrøfter. – Du kan spare mye penger på å velge betongrør, sier Geir Sogge Johnsen, produktsjef i Basal.
– For et varmere og våtere klima er det kun betong som er bra nok!
SINTEF-forsker Harald Justnes mener at betong er det eneste materialet som er sterkt nok til å stå imot flom og ras.
Mye utslipp å spare i grøftene
Miljøkravene kommer. Det vet vi alle. Både kommuner og andre må ta inn over seg at dagens praksis må endres for å redusere miljøfotavtrykket. Det er mye å hente på omfyllingsmasser. Særlig i ettrørsgrøfter kan det spares mye. Det ligger store besparelser i bruk av lokale masser.
Massehåndtering, en utfordring i bransjen
«Tiltaksplaner er prosjektfokusert, og bidrar ikke til en planlagt og strukturert håndtering av overskuddsmasser. Arbeidet med kartleggingen av løsmasser starter for seint, og det finnes ingen gode planer for hvordan overskuddsmasser skal benyttes»,