På tampen av 2021 ble Norconsult og Isachsen Anlegg tildelt Byggenæringens klimapris for prosjektet fv. 120 Storgata i Lillestrøm. Det var de innovative og bærekraftige løsningene for massehåndteringen i prosjektet som spesielt imponerte juryen.
– Jeg stilte spørsmålet om hvorfor vi skulle kjøre brukbare masser ut av området og erstatte disse med nye, når vi kunne gjenbruke det vi har på plassen, forteller Jan-Erik Olstad, byggeleder for prosjektet i Viken fylkeskommune.
Jan-Erik Olstad har bakgrunn fra entreprenørvirksomhet og Vegvesenet før han begynte som byggeleder i Viken. Han har gjennom mange år stilt spørsmålstegn ved manglende gjenbruk av masser. Dette var kimen til at prosjektet i Storgata på Lillestrøm nå kan vise seg å bli et mønsterprosjekt andre kan lære av.
Ifølge tall fra Norconsult er klimabesparelsen sammenlignet med et tradisjonelt veiprosjekt på rundt 40 prosent reduksjon i CO₂-utslipp knyttet til massehåndtering. Dette utgjør ca. 300 tonn CO₂, tilsvarende 1250 flyreiser Oslo-London. De har spart 35 000 tonn jomfruelig stein ved å gjenvinne eksisterende masser. De har i tillegg brukt gjenvunnet knust betong og asfalt som fyllmasser. Løsningen har også gitt en kostnadsbesparelse på hele 15 millioner kroner. Deler av prosjektet dreier seg om å oppgradere det kommunale vann- og avløpsnett. Løsningene man har valgt har derfor utfordret den kommunale vann- og avløpsnormen (VA-normen).
Voldsomt å skifte ut alle masser
− Når man skal gjenbruke stedlige masser til omfylling av rør er betongrør en vinner. Kanskje ikke på CO₂, men rørene tar det igjen på gjenbruken av grove stedlige masser. Det kommer jo litt an på hva vi graver opp lokalt, men vi har mulighet til å grovsikte ulike masser slik at de kan gjenbrukes, sier Olstad. Han forteller at dette er et stort prosjekt.
− Storgata i Lillestrøm er en gammel gate med mye stein og sand under asfalten. Gata holdt på å gå i oppløsning og VA-anlegget holdt på å kollapse.
Jobben som gjøres nå er et samarbeidsprosjekt, der man i tillegg til å oppgradere byens Storgate bytter ut alle rør: vann, kloakk og overvann. Vegvesenet startet et forprosjekt i 2009 og anbefalte å skifte ut alt i 2017.
− Vi skulle ha ned DN1200 betongrør i Storgata. Jeg tenkte at det ble voldsomt hvis vi skulle skifte ut alle massene som lå på stedet. Hvis vi skulle følge VA-normen og bruke nyprodusert singel 4-8, ville det blitt enorme mengder.
Olstad, kollegene i Viken og prosjekterende begynte å tenke på miljø og spurte kommunen om det var mulig å avvike fra normen.
− Det var vanskelig, men vi fikk det til. For å få lov til å gjøre prosjektet miljøvennlig måtte vi få unntak fra reglene. Det er jo et paradoks, mener Olstad.
Gjenbruk av betong
Prosjektlederen forteller at han hadde et annet prosjekt for fire-fem år siden, en gang- og sykkelveg på Skedsmokorset.
− Der gjenbrukte vi betong. Det ble brukt i stedet for nyprodusert knust berg og grus. Vi brukte knust betong fra gamle konstruksjoner og overskuddsbetong dumpet fra andre byggeprosjekter.
Den erfaringen tok de med seg inn i prosjektet i Storgata. I gata var det også et myrlag med torv på rundt en meters tykkelse som skapte utfordringer. Olstad og hans kollega, Birgitte Rodum, forteller at hele gata hadde dårlig grunn. De måtte ned på 2,5 meter og noen plasser enda dypere. Totalt er gata 800 meter lang.
− Gjenbruk av betong for veger med trafikkmengder som i Lillestrøm krever særskilt tillatelse, da det er et fravik fra kravene i dagens håndbok N200. Norconsult utarbeidet i samarbeid med Sintef en fravikssøknad som ble innvilget, sier Birgitte Rodum som er seksjonsleder i Viken for utbygging på Romerike.
Massedisponeringsplan
Rodum forteller at det ofte er et ønske om at materialene man bruker skal være bra nok, da velger man det man har mest erfaring med først i stedet for å tenke gjenbruk. I grøfta på Lillestrøm valgte de heller å erstatte noe av torven med knust betong og asfalt.
− Det er viktig å få med at torven som ble kjørt bort har blitt gjenbrukt til ferdigplenproduksjon ikke langt unna Lillestrøm.
Norconsult tok utfordringen og ringte de nærmeste deponiene og ferdiggressprodusentene. De sjekket torven. Det som ble friskmeldt for forurensning gikk til plenproduksjon, mens restene ble brukt som tilsetningsstoff for å behandle bl.a. oljeforurenset avfall. Torva suger opp oljen.
− De som skulle gjøre transportjobben måtte jobbe for å finne korteste vei for å levere. De måtte lage en massedisponeringsplan. Og de som fant det beste alternativet fikk en bonus med fradrag på anbudssummen. Det ble en konkurranse om færrest antall tonnkilometer for massetransport i Storgata, sier Rodum.
Asfalten fra Storgata ble frest opp og gjenbrukt som forkilingslag.
− Det har blitt mer og mer vanlig å gjøre. Vi stilte i utgangspunktet krav om gjenbruksasfalt i ny asfalt, men det viste seg at det gjør alle asfaltprodusentene allerede, sier Olstad.
Kortest mulig transport
Jan-Erik Olstad har merket seg at entreprenørene til tider kjører massene veldig langt.
− Noen har kanskje faste steder de leverer, der de får en god deal, eller de kjører på gammel vane. Når vi la inn CO₂-utslipp i forbindelse med transport ble de nødt til å tenke nytt. De måtte kjøre kortere for nå opp i anbudskonkurransen.
Birgitte Rodum er opptatt av at potensialet for å øke gjenbruk og kutte CO₂-utslippene er stort hvis flere gjør som de har gjort i Lillestrøm.
− Noe av det viktigste er å tenke kortest mulig transport. I anleggsprosjekter der det finnes ressurser lokalt må byggherren honorere bruk av lokale masser, det samme gjelder ombruk av stedlige masser. Husk også at nye kvalitetsmasser er en begrenset ressurs. På Østlandet regner man med at disse ressursene er brukt opp innen 10-30 år. Stein og grus er en ikke fornybar ressurs, og vi ønsker heller ikke å ta ut alt fjell av andre miljøårsaker, forteller hun.
Olstad kaster inn en annen brannfakkel:
− Det kastes utrolig mye brukbar stein, særlig fra veiprosjekter der masser har en del forurensing som etter forurensningsforskriften kun kan brukes innenfor samme gårds- og bruksnummer. Den regelen bør noen se på, den hindrer ombruk. Selv om det er samme forurensningsgrad og arealbruk kan ikke massene flyttes over kommunegrensen der veien får annet gårds og bruksnummer, sier en engasjert Olstad.
Alt for mye jord deponeres
Birgitte Rodum sier at de samme reglene gjelder for masser av jord, men der kan frø fra uønskede arter og lignende være en utfordring.
− Slik jord kan f.eks. benyttes i midtrabatter på nye veier. Der klipper man ned alt som kommer opp og da dør uønsket vekst. Du kan også bruke jorda på nye landbruksområder som bøndene uansett sprøyter. Det er alt for mye matjord som bare graves ned på deponier, mener Olstad, mens Birgitte Rodum understreker at man må ha en bevisst bruk og begrensing.
− Man må håndtere masser klokt og fornuftig for å redusere CO₂ og andre klimagassutslipp. Færre tonnkilometer og tyngre lass pr. tur er lik mindre CO₂. Pluss at det er bedre for lokalmiljøet, det blir mindre trafikk, mindre støv og støy og bedre trafikksikkerhet.
Reglene står paradoksalt nok i veien for å få ned utslippene, og hvis man ønsker å få ned klimagassutslippene må man søke fravik fra reglene.
− Men nå er det flere som er klare for å lempe på reglene. Det burde lages massehotell rundt om der man kan sortere og deklarere ulike masser, også kan disse gjenbrukes ulike plasser der stedlige masser har samme type innhold. Hvis det er masser som er veldig forurenset blir disse stoppet ved prøvetaking, mener Olstad.
Vil inspirere andre
Jan-Erik Olstad mener det er en stor oppside hvis flere gjør som på Lillestrøm.
− Det er også viktig framover å ha fokus på energibruk. Det blir manko på dette framover, sier han. Birgitte Rodum mener det er viktig å lage CO₂-regnskap, men også like viktig å lage et energiregnskap for samferdselsprosjekter.
− Hvordan ser du for deg å bruke minst mulig energi i et prosjekt som tilsvarer vårt? Vi må bli bedre på å tenke nytt fremover, sier hun og legger til de er veldig fornøyde med å ha fått prisen.
− Vi må gi Norconsult en stor del av æren for det gjennom å nominere prosjektet. De har tatt utfordringene og funnet gode løsninger. Vi har fått mye oppmerksomhet etter prisen, og det er bra fordi da kan vi spre kunnskapen fra dette prosjektet. Det er en døråpner. Vi fikk nok prisen også for at den skal kunne inspirere andre, forteller prosjektleder Olstad.
Klimapris 2021
Norconsult og Isachsen Anlegg ble i november 2021 tildelt Byggenæringens klimapris for prosjektet fv. 120 Storgata i Lillestrøm.
Formålet med den nyetablerte prisen er å synliggjøre de beste løsningene for å redusere næringens klimaavtrykk. Prisen ble delt ut under Byggenæringens Klimakonferanse i Oslo rådhus. I sin begrunnelse skriver juryen blant annet følgende:
«Klimaprisen tildeles prosjekterende rådgiver og utførende entreprenør på Storgata i Lillestrøm, som ut ifra gitte forutsetninger har funnet innovative og bærekraftige løsninger for massehåndtering, noe som vil kunne gi stor spredningseffekt på lignende prosjekter i det ganske land.»