Tekst og Foto: Jørn Søderholm
En VA-grøft er en helhetlig konstruksjon bestående av rør og omfylling, og må behandles deretter. Den blir ikke bedre av å misbruke høyverdig pukk til omfylling. En av Norges mest erfarne geoteknikere ber prosjekter bruke mere stedlige masser der forholdene ligger til rette, og mindre høyverdig pukk.
– Enkle og praktiske prosedyrer gjør det enklere å finne ut hvor man kan bruke stedlige masser, sier Jan Vaslestad.
Grøfter er enkle: grav ut, legg røret på et pukkfundament og fyll rundt med mere pukk. Ferdig. Eller hva…?
Grøfter er enkle, men omfyllingen er avgjørende for rørets endelige bæreevne, som avhenger av styrken og egenskapene til massene det tilbakefylles med.
En omfylt grøft rundt et rør må derfor anses som en viktig del av den helhetlige konstruksjonen, i likhet med asfalt, betong eller stål i en vei eller en bro.
Geotekniker med doktorgrad
– Konstruksjonen rundt et nedgravd rør er derfor et komplekst samvirke mellom rør, omfylling og grunnforholdene på stedet. Bransjen trenger en mer helhetlig tankegang rundt konstruksjon av VA-grøfter.
Det sier Jan Vaslestad i en artikkel for konferansen VA-dagene av PAM Norge AS. Vaslestad er en av Norges mest erfarne geoteknikere, med flere tiårs kompetanse innenfor geoteknikk, anleggsteknikk og store rør og kulverter.
Vaslestad er en av Norges mest erfarne geoteknikere, med flere tiårs kompetanse innenfor geoteknikk, anleggsteknikk og store rør og kulverter:
- 42 års erfaring fra geoteknikk og anleggsteknikk, 32 år i Statens vegvesen og 10 år i privat virksomhet
- Spesialisert på samvirke mellom omfyllingmasser og nedgravde rør, med doktorgrad i temaet fra NTNU
- Utviklet en egen metode som gjør det mulig å bruke betongrør og -kulverter under høye fyllinger
- Har undervist i geoteknikk og anleggsteknikk på NMBU og Høyskolen i Østfold
- Internasjonalt arbeid med regelverk, forskning og undervisning i geoteknikk og nedgravde rør
Vaslestad har gått av med pensjon fra Statens vegvesen. Han driver eget firma GeoAnlegg AS og er nå deltidsansatt i Multiconsult i Fredrikstad. Her har han begynt på et prosjekt der målet er å løfte oppmerksomheten rundt bruk av stedlige masser i omfylling rundt rør og kulverter.
Og ikke minst: Hvordan man kan vite om masser på stedet kan brukes til omfylling. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Basal.
Lokale masser til omfylling
Det føyer seg inn i en pågående debatt i store deler av anleggs- og VA-bransjen, der det er mye snakk om bruk av stedlige, lokale masser til om- og overfylling. En debatt Vaslestad ønsker velkommen, og mener er særdeles viktig. Selv trekker han linjene tilbake til 70-talllet og et arbeid utført av PRA, prosjektkomiteen for rensing av avløpsvann.
– PRA lagde nye retningslinjer på 70-tallet. I dag ser vi det ble spesifisert for høye kvalitetskrav, sier han.
På den tiden var det utelukkende fokus på kvalitet og levetid på anleggene. Det ble vanlig å bruke smale fraksjoner som 8-11, omtalt som «selvkomprimerende» pukk.
Andre har bemerket at begrepet «selvkomprimerende» er en selvmotsigelse, fordi pukk i så smale fraksjonerer er grunnleggende ustabil og ikke kan ta komprimering i det hele tatt.
– I dag vet vi at naturgrus og knust stein er en begrenset ressurs vi ikke kan sløse med. Det forventes derfor økt fokus på bærekraft og miljø. Høyverdige masser må reserveres til høyverdige formål. Det vil si som tilslag til betong og asfalt, eller omfylling rundt store fleksible kulverter og rør der styrken i massene er avgjørende for bærekapasiteten, sier Vaslestad.
Sløser med pukk i rørgrøfter
Han henviser blant annet til en masteroppgave fra NMBU utført av Inga Rise i 2020, som peker på at VA-prosjekter sløser med høyverdig produsert pukk i store mengder til omfylling i rørgrøfter. Jan Vaslestad berømmer Rises arbeid i masteroppgaven, og mener den belyser et av vår tids viktigste temaer i bransjen.
Norsk Vann Rapport 261/2021 er også et viktig grunnlagsdokument, med to sentrale poenger:
- En gjennomgang av leverandørenes leggeanvisninger er viktig.
- Muligheten å bruke stedlige masser som alternativ til omfylling bør vurderes.
– Her må geoteknisk og anleggsteknisk kompetanse brukes for å komme videre, sier Vaslestad.
– Skal vi gå tilbake til 60-tallet, legge rør rett i bakken og fylle rundt og over med hva enn vi har liggende av masser på grøftekant?
– Nei, naturligvis ikke. Anleggs- og VA-bransjen har tilgang til kunnskap og teknologi som gjør det lettere enn noen gang å bygge VA-anlegg i god kvalitet. Nøkkelen ligger i å vurdere valg av rørmaterialer og å velge riktige masser til riktig formål, sier han.
Her understreker han at vi må skille mellom rørgrøfter i terreng uten laster og rørgrøfter i vei med store trafikklaster.
– Vi må også skille på krav til masser til fundament og til omfyllingsmasser rundt røret. Kort fraksjon 8-11 er velegnet til fundament mens en lengre fraksjon som 4-22 egner seg godt til omfyllingsmasser, sier han.
Korte fraksjoner er ikke sterkere
En artikkel med tema kvalitet og styrke på omfyllingsmasser ble presentert på geoteknikkdagen i november 2023, og på Transportation Research Board i USA i januar 2024.
Artikkelen viser til en sammenstilling av storskala kompresjonsforsøk utført på pukk og grus. Forsøkene indikerer at det ikke er åpenbart at korte fraksjoner gir en høyere styrke i massene enn lange fraksjoner, gitt at massene er lagt ut og komprimert riktig.
Artikkelen er et samarbeidsprosjekt mellom Multiconsult, GeoAnlegg, NGI og NTNU. Hovedforfatter/prosjektleder er Dan Sukuvara fra Multiconsult. Han har jobbet med rør, kulverter og omfyllingsmasser på både bachelor- og masteroppgave ved NTNU, og i økende grad mot bærekraft og anleggsteknikk.
Resultater fra dette prosjektet kan brukes som bakgrunn for fullskalaforsøk med omfylling av fleksible og stive rør. Vannsenteret på Ås kan være et egnet sted til å utføre slike fullskalaforsøk.
Vurdere lokale masser til omfylling
Gjennom prosjektet i samarbeid med Basal ønsker Vaslestad blant annet å klarlegge hvilke forhold som må ligge til rette for å gjøre enkle vurderinger av bruk av lokale masser til omfylling i prosjekter, som vil gjøre det mulig å bruke lokale masser fremfor tilkjørt, høykvalitets pukk produsert på et knuseverk.
Målet er å redusere miljøbelastningen og bidra til en mere bærekraftig anleggsbransje.
Forsterkning av massene med bruk av jordarmering og geosynteter kan for eksempel gjøre det mer aktuelt å bruke stedlige masser. Bruk av geosynteter kan redusere kostnadene og medføre et vesentlig mindre miljøfotavtrykk. Alle slike vurderinger må inn i bildet. Ikke minst nå som miljø skal vektes minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser, sier Vaslestad.
Han oppfordrer VA-prosjekter til i større grad å samarbeide med geoteknisk kompetanse i denne type vurderinger. De fleste konsulentselskaper har geoteknisk kompetanse, som kan jobbe godt i samspill med VA-kompetanse, fra prosjekteringsfasen til oppfølging i byggefasen.
Jan Vaslestad kommer til VA-dagene 3. april, sammen Dan Sukuvara for å presentere prosjektet. Her vil de orientere om prosjektets hensikt, status pr april 2024 og svare på spørsmål fra VA-bransjefolk.
VA-dagene 2024 arrangeres av PAM Norge, og går av stabelen i konferansesenteret The Cube på Gardermoen.