Overvannshåndtering blir stadig viktigere i byer og urban bebyggelse. Nå er Oslo kommune i gang med ny veileder for overvannshåndtering. Skal bli et verktøy i toppklasse – som vil få betydning for hele landet.
Oslo kommune setter nå i gang et arbeid med å lage en ny tverrfaglig veileder for overannshåndtering. Det høres byråkratisk tørt og støvete ut, men den anonyme formuleringen rommer store endringer i hvordan hovedstaden forholder seg til overvann. I neste omgang vil også andre kommuner se på hvordan Oslo gjør det. Dermed kan veilederen få innvirkning på overvannsarbeid i hele landet.
Overvann i urban bebyggelse
Overvann er en av de store utfordringene for alle kommuner med byer eller noenlunde tett og urban bebyggelse. Overvannshåndtering er stadig viktigere i all arealplanlegging. Mye på grunn av klimaendringer, men også fordi stadig økende utbygging fører med seg større andel tette flater og dermed større avrenning.
I 2014 vedtok Oslo bystyre en strategi for overvannshåndtering i Oslo. Den krever blant annet åpne, lokale løsninger og bruk av overvann som en ressurs. Hensikten er å lage et digitalt verktøy lagt på kommunens hjemmeside, som skal gi både utbyggere/søkere og kommuneansatte veiledning om overvann.
– Hva er de største utfordringene og manglene ved dagens praksis og overvannsanlegg?
Trenger bedre kunnskap
– Det kunne nevnes mange detaljerte utfordringer. Mye av dette har bakgrunn i at kunnskapen hos både kommunen og utbyggere kunne være bedre. Det er dette vi ønsker å bidra til, sier overvannskoordinator Yvona Holbein i Plan- og bygningsetaten (PBE).
Veilderen skal altså være et verktøy og en informasjonskilde til alle involverte. Det gjelder både interne i kommunen, samt utbyggere, innbyggere, konsulenter og andre eksterne. Den må bare lages først. Det arbeidet er i startgropen nå. Prosjektbeskrivelse til veilederen ble laget før sommeren og arbeidet med å skaffe konsulenter til å bistå kommunen, er i gang.
Utover høsten og til våren blir det hektisk arbeid med å lage et utkast. En bred referansegruppe – der også Basal deltar – vil bistå i arbeidet. Det planlegges flere eksterne høringer og én eller to workshops. Når det endelige utkastet blir sendt ut på høring er i skrivende stund uklart, men Yvona tipper at det neppe vil skje før sommeren 2021. Så skal alt «digitaliseres» og legges på web mot slutten av 2021. Informasjonen om fremdriften og det som er klart vil legges på PBEs Facebook-side.
Faremoment og ressurs
De senere årene har det vært mye fokus på klimaendringer og et vær som blir “villere og våtere”. Det tar også den nye veilederen for overvann i Oslo høyde for. Dessuten er kommunen i gang med å lage et eget «flomkart» basert på hydrauliske modeller.
“Temakart for overvann og urban flom” kalles prosjektet. Det utarbeides i tett samarbeid mellom flere etater, ledet av Julia Kvitsjøen i Vann- og avløpsetaten (VAV).
– Da snakker vi om overvann som faremoment, ikke som ressurs. Temakartet vil vise oss hvor faremomentet er størst. Det vil også utarbeides plan for hvordan vi skal redusere det gjennom tiltak som eksempelvis avledning til en park, flomveier og så videre, sier Holbein.
Blågrønne løsninger
“Blågrønne” løsninger, der overvann håndteres i åpne systemer, får en helt sentral rolle i veilederen.
– Vannveier og flomveier vil også bli detaljert behandlet. Vi skal definere bedre hvordan en flomvei skal se ut og bygges, sier Holbein.
– Hva med vannkvalitet og rensing av overvann? Har det noen rolle i den kommende veilederen?
– Ja, det er et av temaene vi ser må utredes. Her vil det være behov for både sentraliserte «renseanlegg» for overvann og desentralisert rensing i mindre, lokale anlegg, sier hun.
– Kan det ligge an til standardiserte løsninger i prosjektering og utførelse av overvannsanlegg?
Standardiserte løsninger
– Jeg kunne tenke meg noen standardiserte løsninger, for eksempel på eneboligtomter. For større planer må det alltid settes sammen av flere tiltak. Disse bør tilpasses den aktuelle eiendommen.
Veilederen vil besvare spørsmål om hvilket regelverk og hvilke generelle føringer knyttet til overvannshåndtering som gjelder. Den skal også vise hvordan overvann skal håndteres i en reguleringsplan ved tiltak på nybygg og i eksisterende bebyggelse.
– Et viktig formål med veilederen vil være å forklare hva det er behov for. Den skal motivere til overvannshåndtering som vil føre til en grønnere og mer klimarobust by, heter det i prosjektbeskrivelsen.
Slik blir veilederen
Veilederen foreslås delt i tre hoveddeler:
1. Faglig grunnlag. Informasjon, oppslagsverk og ansvarsavklaring for ulike roller.
2. Plan- og byggesaksbehandling. Kort og konsis, skal lede leseren gjennom plan- og byggesaksprosessen.
3. Eksisterende bebyggelse. Dvs. håndtering av overvann i dagens bebyggelse, på arealer uten nye planer eller tiltak. Store regnskyll kan skape oversvømmelser, skader og nabokrangel. Hvilke regler skal følges der og hvilken rolle har kommunen?
Neste sommer er det ventet endringer i Plan- og bygningsloven, TEK, Forurensningsloven og Vass- og avløpsanleggslova, som vil berøre krav til overvannshåndtering i samfunnet. Disse endringene vil få stor betydning for del 3 i Oslos veileder, og kommunen vil beregne framdriften på veilederen slik at lovendringene blir implementert først.
Regulering av håndtering av overvann i eksisterende bebyggelse er en helt ny øvelse for både lovgivere og kommuner.
Forbilde for andre
– Det tror jeg ingen kommuner har tatt tak i ennå. Vi får se endringene i lovverket først, og tilpasse del tre i vår veileder til det, sier Yvona Holbein.
Oslo kommune er bevisst sin rolle som et forbilde for andre kommuner, også på dette området. Målet er at veilederen skal ved hjelp av solide krefter i kommunen og eksterne konsulenter bli et “state of the art”verktøy på overvannsområdet. Resultatet skal legges på nett i sin helhet. Både for bruk i Oslo, men også som inspirasjon og evt. et utgangspunkt for andre kommuner.
– Det ligger en stund frem i tid. Sannsynligvis to-tre år, sier Holbein.
