Betongprodukter bidrar godt til overvannshåndtering

Fra 1. januar 2024 ble plan- og bygningsloven og byggeteknisk forskrift, TEK17, oppdatert. Loven fastsetter treleddsstrategien for håndtering av overvann, forteller Per Møller-Pedersen, daglig leder i Storm Aqua.

Treleddsstrategien går ut på at du først skal søke å infiltrere vannet, i neste trinn skal du fordrøye vannet og i tredje trinn skal du få en god og kontrollert avrenning av vannet.

– Det er de tre tingene du skal passe på, men vær oppmerksom på at nå er også rekkefølgen bestemt i forskriftene og loven. Da må man også tilpasse seg til dette i forhold til betongproduktene man benytter ved håndtering av overvann. Noen betongprodukter er tilrettelagt for infiltrasjon, men mange av betongproduktene er i dag mest tilrettelagt til fordrøyning og kontrollert avrenning.

– Hvordan kan produkter av betong bidra inn mot en helhetlig overvannshåndtering?
– Infiltrasjons- og fordrøyningssystemer av betong kan i aller høyeste grad bidra. Det er en oppgave som skal løses. Man skal håndtere med overvannet. Da må vi også beregne hvor mye vi skal gjøre, og så bestemme hvordan vi skal håndtere overvannet, sier Møller-Pedersen og legger til:
– Det er entreprenører og rådgivende ingeniører som må finne ut hvordan vi skal gjøre dette. Det er mange ulike verktøyer og produkter tilgjengelig for den jobben. Produkter av betong er en viktig del av dette. De kan innarbeides i den helhetlige løsningen. Fordelen med betong er at det har lang levetid, en forutsigbar yteevne og betongprodukter er plassbesparende fordi det ligger under bakken.

Det blir strengere nå
Møller-Pedersen sier at treledds-strategien har vært der noen år, men det er først nå den har blitt lovhjemlet.

– Den har likevel vært praktisert i mange år. De fleste eksisterende anlegg har hatt denne strategien i seg, men det har også vært litt «business as usual», der man har endt opp med praktiske løsninger som ikke er helt i samsvar med den nå lovpålagte rekkefølgen. Siden det ikke har vært lovbestemt har det heller ikke vært sanksjonsmuligheter til stede. Det vi kan forvente nå er at det blir strengere rundt det å praktisere strategien.

Møller-Pedersen tror det blir det større fokus på håndteringsstrategier og kontroll fremover. Byggesaken og prosessen rundt den vil være preget av innstrammingen i bygningsloven.

– Rundt søknader for nye overvannsløsninger og ferdigstillelse vil myndighetene bli nøyere på dette.

– Hvorfor har man endret loven?
– Ut fra god fornuft og bedre kunnskap om bruk av naturlige løsninger. Man utnytter naturlige prosesser og tilfører vegetasjonen vann gjennom infiltrasjonsløsninger. Det er også en viktig ekstra dimensjon: Når vi omgir oss med vann og vegetasjon gjør det noe positivt for miljøet og folks trivsel. Vi kaller det økosystemtjenester. Man skal ha en helhetlig overvannshåndtering. Det er ikke bare vann man skal ta hensyn til, men også trivsel.

Han sier at en av utfordringene er mangel på plass. Det er kamp om arealer, særlig i byene.

– Hvordan kan forskjellige løsninger kombineres, det er ikke mulig å løse alle overvannsproblemer på overflaten?
– Vi kaller det systemløsninger. Det er enten byggherren, entreprenøren eller rådgivende ingeniører som utarbeider løsningene. Det er mange forskjellige verktøyer som kan benyttes for å lage et godt fungerende overvannsanlegg. Så kan det hende at man må sette det sammen ulike løsninger for å få en fungerende totalløsning. I en utbygging må man se på kombinasjonene av ting.

Må ta hensyn til lokale forhold
Et overvannssystem er summen av flere forskjellig løsninger som velges ut ifra den plassen og de forholdene man har på det aktuelle arealet/stedet.

– Derfor sier man at man kan bruke forskjellig løsninger. Kan hende at man på et område kun har plass til å kunne håndtere vannet på overflaten. Der man ikke har stor nok plass må man kanskje lage fordrøyningsanlegg under en parkeringsplass. Man kan og bør også gjøre tiltak på takene. Hvordan man håndterer takvann er en del av totalen, sier han og fortsetter:
– Så må man ta hensyn til de lokale forholdene. Noen gang er det ikke nok fallhøyde, noen ganger tar ikke grunnen mot nok vann. Lokale forhold gjør at man må tenke kreativt på hvilke flater man har, og hva man kan gjøre med dem. Der kommer også betongløsninger inn, dels som selvstendige løsninger, dels i kombinasjon med andre løsninger.

Drift og vedlikehold er en utfordring
En utfordring med behandling av overvann er manglende systemforståelse og riktig tilpasset drift av anleggene.

– Hvordan kan man øke forståelsen for hva som er prosjektert og tanken bak ulike overvannsløsninger?
– Du kan grovt sett dele dette i tre. Du har naturbaserte løsninger, tekniske løsninger og kombinasjonsløsninger. Nå er det mye press på å få naturbaserte løsninger. Men de krever tilpasset drift og vedlikehold. Vegetasjonen vokser, og vann har en effekt. Blir det stillestående? Eller har vannet så mye bevegelse at det vasker ting vekk?

Han mener at forståelsen for å drifte og vedlikeholde slike anlegg henger etter.
– Man lar humla suse, man er usikker på hva som skal gjøres, og hvem som skal gjøre det. Her er det mye upløyd mark. Det er også noe som vi som selskap jobber mye med. Vi hjelper med å beskrive riktig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for overvannssystemer.

– Når du ser på betongproduktene. Hvordan passer de inn?
– For det første er det noe man har brukt i mange år, og drift og vedlikeholdsrutiner er godt kjent. Det er i mange tilfeller mindre vedlikehold knyttet til FDV for betongprodukter. Man vet som regel hva som skal gjøres eller ikke gjøres.

Trenger bedre systembeskrivelser
– Det er liten kunnskap om oppfølging av overvannstiltakene – hvordan kan dette forbedres?
– Vi har tiltak på gang for å forbedre denne situasjonen. Vi har kartlagt at det er en utfordring, så vi prøver å gi vårt bidrag til det. Vi arbeider med å utvike verktøy for å få på plass bedre systembeskrivelser. Vi kartlegger hva som er installert i et område. Deretter setter vi sammen beskrivelse og FDV-rutiner for hele overvannssystemet. De kan være sammensatt av et regnbed, et grønt tak og et sandfang. Ofte er disse beskrevet enkeltvis, men ikke alt samlet.

Møller-Pedersen forteller at Storm Aqua som selskap setter fokus på sammensetningen av hele anlegget, beskrivelsen av det og hva man skal må gjøre.

– Vi mener at vi kan være til hjelp der. Vi setter sammen løsninger og er et supplement til produkteierne, produsentene eller leverandørene, sier han og fortsetter:
– Vi er ikke så store ennå, men vi har betydelige ekspansjonsplaner. Nå begynner etterspørselen å øke så mye at vi må øke vår kapasitet.

– Har klimaendringene og fjorårets flom påvirket arbeidet med overvannsløsninger?
– Flomsituasjoner gir ofte litt andre problemstillinger, da er alt av overvannsystemer fulle og det er en ekstrem situasjon. Det er et sett med handlinger for å håndtere vann i bevegelse. Det som uværet «Hans» gjorde var å gi folk motivasjon til å gjøre noe med overvannshåndteringen. Det er faktisk sånn at når det skjer noe ekstremt så øker folks oppmerksomhet.

Får mer vann, må tenke helhetlig
Han sier at de jobber med å lage optimale anlegg under normale forhold etter treleddsstrategien.
– Vi får mer vann generelt. Hvis du kan unngå å sende for mye vann til laveste punkt, så forsinker du problemet. Hvis man har problemer nede i sentrum, kan man også gjøre noe i høydedragene rundt byen, så det ikke blir fullt så mye vann på laveste punkt samtidig. Det er kommunene som arbeider med i sine klimastrategier som bestemmer hva man skal vi gjøre hvor. For eksempel hvordan man behandler takvann. Det er bedre å benytte infiltrasjon på tomten din enn å føre takvannet direkte på en overvannsledning.

Hvordan kan Storm Aqua bidra i den sammenheng?
– I tillegg til å lage gode samlede beskrivelser av overvannsløsninger er vi er også kjent for å tilby hjelp til overvåking av anlegg. Vi har begynt med sensorer for å overvåke kritiske punkter. For eksempel hvis det er for mye vann eller slam et sted. I stedet for å reise ut for å se om det er fullt, får man heller en melding om dette. Vi jobber med sensorikk for at man skal hjelpe til gode FDV-rutiner og derigjennom forhindre skader, sier Per Møller-Pedersen i Storm Aqua.

Bildet er fra et prosjekt der treleddsstrategien og betong er kombinert. Overvann infiltreres først fra overflaten gjennom permeable dekker og videre sammen med takvann til de stedlige massene. (Foto: Storm Aqua)

Del artikkelen: