Miljøregnskap – fra skjevhet til helhet

Du ser ikke fundamentet i et byggverk. Men du vet det er viktig, og du vet det må bygges med riktige kunnskaper. Ellers blir sluttresultatet skjevt og falleferdig. Det gjelder også miljøberegninger for VA sektoren. De kan se helt riktige ut, selv om de er fullstendig feil. Her er et eksempel på det. 

Vi skal gå gjennom et eksempel på en beregning som viser hvor feil dette kan bli. Beregningen ble nylig publisert av en stor aktør. 

Klimafotavtrykk er et av de viktigste parameterne i det meste som foregår nå for tiden. Spesielt i bygg og anlegg. Det skal regnes og beregnes klimafotavtrykk på alt fra den enkelte byggkomponent til komplette veistrekninger, VA-anlegg og byggverk.

Klimaregnskap var først
Her til lands begynte dette på bygg, der Statsbygg gikk foran som byggherre. I 2007 så beregningsverktøyet klimagassregnskap.no dagens lys, og var i ti år den mest brukte modellen for klimagassberegninger for bygg og byggeprosjekter.

De siste årene har det kommet flere hjelpemidler, verktøy og krav som skal hjelpe deg til å ta de miljømessig riktige beslutningene. Alle bygger på gode intensjoner, og vil etterstrebe tiltak som kan redusere den totale miljøbelastningen. Kan hende har den gode hensikten i vel stor grad fått trumfe den solide fagkunnskapen.

I et dokument nylig publisert av den store betydningsfull aktør nevnt over har miljøberegningene blitt riv, ruskende feil. Aktøren har sammenlignet ett bestemt produkt som finnes i både plast og betong, beregnet klimagassutslipp fra disse og presentert det i en tabell i det publiserte dokumentet.

Betongproduktet:
613 kg CO₂e, inkl transport.

Plastproduktet:
48,5 kg CO₂e, inkl transport.

(CO₂e = CO₂ ekvivalenter)


Fundamentale feil
Basert på det resultatet burde valget av løsning være enkelt. Det er bare det at beregningene bygger på en rekke fundamentale feil. I realiteten er bildet snudd helt på huet.

Heng med litt her:

  • Betongkummen er anslått til 3500 kg.
    I realiteten vil aktuell kum som i eksempelet veie rundt 500 kg.
  • Plastkummen er anslått til 21 kg.
    I realiteten vil den veie 63 kg.
  • Transportavstand betong er anslått til 50 km.
    Betongvarer produseres “overalt” i Norge. Avstanden kan godt stemme.
  • Transportavstand plast er anslått til 70 km.
    Plastprodukter importeres fra utlandet, og selges via grossistlagre.  Avstanden kan aldri stemme.
  • CO₂-utslippet på betongproduktet er basert på en bransjereferanseverdi hentet fra ferdigbetongprodusenter.
    Rør og kummer i betong produseres med tørrbetong, og har i snitt omtrent 60 prosent lavere CO₂-utslipp enn den benyttede referanseverdien.
  • Transportutslipp på plastproduktet er beregnet ut fra vekt på produktet. (Lastebilens utslipp delt på produktets vekt).
    En lastebil vil i praksis fylles opp av volum på plastproduktet lenge før den når vektbegrensningen. Da må man ha mer lastebiltransport på et større antall produkter, selv om vekten av produktet kunne gått på én lastebil.

I “virkeligheten” ser CO₂-utslippene fra de to produktene slik ut:

Betongproduktet:
ca 50 kg CO₂e, eks transport

Plastproduktet:
ca 145 kg CO₂e, eks transport.

Rundt tre ganger så store utslipp fra plast som fra betong. Og da er det ikke tatt hensyn til at plastproduktet med stor sannsynlighet skal transporteres vesentlig lengre enn betongproduktet.
Det står i sterk kontrast til beregningen over, som tilsier at plastproduktet er miljømessig tolv ganger bedre.

Skjevt og usikkert
Men dette er ikke virkeligheten. Ingen av beregningene er korrekt. Men begge demonstrerer hvor usikkert, skjevt og upresist det blir når man prøver å gjøre miljøberegninger basert på antakelser og tilnærminger.

I tillegg er det en annen forskjell på de to materialene, som vil gjøre et enda større utslag. Kommer tilbake til det om litt.

– Intensjonene er gode. Det eneste man ønsker er å legge til rette for at det blir valgt miljøvennlige løsninger. Så blir det feil i utførelse. Man henter tall og verdier litt her og litt der, og koker det sammen til litt av en suppe. Man ender opp med noen beregninger og en konklusjon i form av et tall. Du kan godt få resultater som ser både riktige og miljøbevisste ut. Men riktige miljøberegninger er det garantert ikke.

Det sier Geir Sogge Johnsen, produktsjef i Basal.

Komplekse regnestykker
Han vil ikke navngi eller kritisere aktøren for de feilaktige beregningene i eksempelet.  Miljøberegninger er svært komplekse regnestykker. Ytterst få mennesker har kunnskap til å gjøre slike beregninger på egen hånd. Alle vi andre må bruke verifiserte beregningsverktøy.

I eksempelet over har den ikke navngitte aktøren sammenlignet et tilsvarende produkt i plast og betong. LCA-analysen er basert på A1-A4 i kjeden. Det vil si fra produksjon til levert byggeplass. I neste fase er det enda viktigere å holde tunga rett i munnen. Eller i alle fall fingrene på de rette knappene på regneverktøyet. A5. Installasjonsfasen.

Produktet som installeres – rør eller kummer – er én ting. Det største utslippet ligger i alt rundt røret eller kummen. Bokstavelig talt.

Transport og masse
Transporten og massehåndteringen er i mange tilfeller den største CO₂ driveren. For ettrørsgrøfter og stikkrenner kan man kutte store mengder CO₂ med korrekt grøfteutførelse, som såklart må utføres i henhold til rørleverandørens anvisning.

Kan det omfylles med gjenbruk av oppgravde masser? Eller må disse kjøres til deponi, og omfylling skje med nye, knuste masser? I den forskjellen ligger det store variasjoner i CO₂-utslipp.

Grøfteutørelse, omfanget av massetransport og mulighet til gjenbruk av masser i installasjonsfasen utgjør store forskjeller i CO₂-utslipp. De forskjellene må nødvendigvis være med i beregningen på det komplette anlegget.

– Den totaliteten må være med når man skal gjøre miljøvurderingen. Ikke bare produksjon og transport av røret i seg selv, men all massen og alle andre innsatsfaktorene som er nødvendig for å bygge en komplett rørgrøft. Man må se på helheten. Styrt boring er en metode der man slipper å grave. Da er det klart man må sammenligne ferdig lagte og gjenfylte rørgrøfter. Alt henger sammen, og må være med når man skal vurdere miljøpåvirkningen, sier Johnsen.

Produkt og installasjon
Her ligger en betydelig risiko i å bruke databaser som har sin opprinnelse i byggesektoren. Der kan man godt regne med utslippene fra produktet i seg selv.

En dør, for eksempel. Den skal monteres inn i et hull i en vegg. Der kan man godt regne utslippene i produksjon og transport av døra til byggeplassen, og bruke den døra med minst utslipp. Klimafotavtrykket fra håndverkeren som skrur karmene i veggen spiller liten rolle i den totaliteten.

Men gjør du det samme med X antall meter rør i en rørledning som skal graves ned, så er du på ville veier om du lar være å regne med utslippene fra installasjonen.

– Er dette betongrørbransjen som snakker for sin syke mor? Som vil snakke seg vekk fra CO-utslipp i betong?
– Nei, dette er realiteter! Det er så mange faktorer som må inn i en LCA-analyse. Alle faktorer må tas med hvis man skal sammenligne og redusere CO₂-fotavtrykket. Det er avgjørende for et riktig resultat.

Gjenbruk av masser
– Du nevnte valg av masser. Hva mener du med det?
– Om man kan gjenbruke oppgravde, utsprengte og grovsorterte masser ved omfylling av den ferdige ledningen. På en betongledning er det mulig. Da trenger man ikke kjøre vekk massene, og fylle om med nye, knuste masser. Mindre håndtering, mindre transport, mindre knusing. Det vil gjøre en betydelig forskjell i det totale regnestykket. Hvis du kan gjenbruke masser i stedet for å forbruke, så vil de fleste forstå at det er godt miljøvern, sier Johnsen.

Miljøberegninger er kompliserte saker. Johnsen advarer mot forenklinger som kan lede ut på ville veier.

– Å “regne” hele denne prosessen i et klimaregnskap er et komplekst og omfattende arbeid. Det er dessverre en utbredt holdning at man vil forenkle regnskapet mest mulig. Resultatene kan da bli svært misvisende, sier han.

Johnsen minner han om at det også vil være betydelige forskjeller i miljøgassutslippet fra selve betongen. Her er det variasjoner både mellom ulike produsenter, og mellom de ulike reseptene betongen produseres etter.

Eget verktøy
Heldigvis har betongvareprodusentene gjennom Basal tilgang på et verktøy som gjør alle disse beregningen.

Et verktøy som gjør riktige beregninger, basert på relevante og reelle verdier. Her er det ingen omtrentligheter eller snittverdier. Beregningsverktøyet bruker verdier fra aktuell produsent og aktuelt produkt brukt på det aktuelle prosjektet. I dette verktøyet kan man også beregne utslipp hos entreprenør i A5 installasjonsfase, for å få et reelt helhetsbilde av det totale klimafotavtrykket på installasjonen.

En egen analysemodul for produsentene skal gjøre det lettere for dem å optimalisere sine resepter. Her får man tydelig fram utslippene fra hver enkelt innsatsfaktor, slik at produsenten enkelt kan se hvor i produksjonen det er fornuftig å sette inn tiltak for å redusere utslippet.

– Det vil gi en ny konkurranse, om miljøfotavtrykket. Betongvare produsentene vil presse hverandre til lavere utslipp. Hele verdikjeden vil dra nytte av både den konkurransen og at det blir gjort riktige miljøberegninger. 

– Det verktøy du snakker om, der er det vel lagt inn beregninger for at betongvarer skal komme best mulig ut i forhold til andre materialer?
– Nei. Dette kommer fra et objektivt vitenskapelig miljø. Alle beregninger i EPD-generatoren er hentet fra en sentral, europeisk database. Alt av beregninger bygger på et grunnlag av europeiske grunndata, med vitenskapelig verifiserte verdier. Det er et solid og seriøst beregningsverktøy som beregner det reelle totale klimafotavtrykket i hele kjeden, sier Geir Sogge Johnsen.

Del artikkelen:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on print
Share on email