Jaro: Effektiv, stor og trivelig i nord

Basals nordligste medlem ligger i Alta. I 25 år har eierne satset på stabil drift, vekst og fornying. Det gir resultat.

Jaro as er en betydelig betongvareprodusent med tre bein å stå på. Bedriften er verdens nordligste elementprodusent, leverer ferdigbetong og fremstiller VA-produkter.Det siste store elementprosjektet var Sykehushotellet i Tromsø. Nylig leverte Jaro også alt av elementer til et omsorgsboligprosjekt med parkeringshall i Hammerfest. Den leveransen var større enn sykehushotellet, som har 16 etasjer. I fjor åpnet en ny parsell av E6 Alta Vest, med Kåfjord bru. Til brua var Jaro en av ferdigbetongleverandørene. De leverte også alt av VA-varer til vegparsellen.
Jaro as har 40 ansatte og kan vise til solide resultater med jevn, god utvikling. Det hele startet med rør.

Betonggründer
Bedriftens grunnlegger var i Sverige under krigen. Der ble han kjent med fabrikanter som prefabrikkerte betongvarer. Da krigen var over tok han idéene med seg nordover og hjem, og i 1946 etablerte han egen betongvareproduksjon i Alta. Han støpte vegrør og kumelementer. Etter hvert også kantstein til veger og betongstein til å mure bygninger med. Betongsteinen var på sett og vis forløperen til betongelementene, som er en stor del av dagens virksomhet. Grunnleggeren videreutviklet med tiden både produksjonsspekteret og driften, til han på 1970-tallet fikk reist et nytt, moderne industribygg ved flyplassen i Alta. Sommeren 1989 ble bedriften solgt til dagens eiere, maskinentreprenør Jan Opgård og bygningsentreprenør Roald Johansen. De kalte firmaet Jaro as.

 

Daglig leder ved Jaro, Olav Jørgensen.

Betydelig investeringsvilje
Opprinnelig dømte bransjen bedriften så og si nedenom og hjem. De nye eierne overtok i trange tider, og var opptatt av å holde gjelden nede. Derfor startet Jaro nøkternt og forsiktig. Fabrikkbygget fra 1970-tallet var funksjonelt og stort nok, og driften fortsatte der den første tiden. Bygget var imidlertid ikke tilstrekkelig til å romme en ny produksjonslinje for hulldekker, og eierne ønsket vekst.
I 1998 tok de et stort skritt, og flyttet Jaro inn i dagens produksjonsanlegg. Det ligger på Arones industriområde, hvor bedriften har en tomt på 36 mål og 6000 kvadratmeter bebygd areal. Eierne innredet det gamle bygget til annen drift, med tiden ble det solgt og det er fortsatt i bruk.– Jan Opgård og Roald Johansen er opptatt av jevn oppgradering av produksjonsutstyret og logistikken. Hvert år investeres det betydelige beløp. Siste investering, i 2012 og 2013, var to nye blandere, nye vekter og nytt styresystem, forteller daglig leder Olav Jørgensen.

Silkeglatte overflater
Bedriften leverer elementer i hele Tromsø og Finnmark. VA-produkter selger de hovedsakelig i Nord-Troms og Finnmark. I tillegg til egenproduserte varer, selger de produkter fra andre Basal-medlemmer.– I et fylke med knappe 70 000 innbyggere er det grenser for hvor store mengder VA-produkter som trengs, minner daglig leder Olav Jørgensen om.

Utvikling i infrastrukturen er imidlertid viktig også i nord, og Jaro har hatt store leveranser til vegprosjekter. Når betongvarebedriften beskrives som en betydelig aktør i lokalmiljøet, skyldes det nok likevel elementproduksjonen. Der er de store. I 2006 vant virksomheten velfortjent prisen som årets elementfabrikk fra Betongelementforeningen. Produsenten benytter selvkomprimerende betong, og oppnår meget god kvalitet og glatte overflater på produktene sine.

Liten gjennomtrekk
Det er Olav Jørgensen som forteller. Han er utdannet ingeniør, har vært produksjonsleder i trevarebransjen i 14 år og har arbeidet med konstruksjon og produksjonsledelse i betongbransjen i 19 år. I 2008 tiltrådte han stillingen som daglig leder i Jaro. Helst vil Jørgensen snakke om virksomheten og de ansatte.

– Få med at bedriften fyller 25 år i år, og at vi har ansatte som har vært med helt fra starten. Vi har en stabil arbeidsstokk og 17 ansatte med fagbrev.

Olav Jørgensen har allerede fortalt at de har det stabilt hektisk, egentlig i travleste laget. Presentasjonsrunden i administrasjonen avslørte også at de ansatte har oppgaver nok, alle sammen. Likevel preges virksomheten av en behagelig, åpen og vennlig atmosfære.

Ryddige med “Lean”
I 2012 tok Jaro i bruk Lean-systemet.
– Det er mye å hente på å ha det ryddig. Orden gir god HMS-standard og effektiviserer alle prosessene, mens en rotete produksjon koster penger. Ofte settes det inn ad-hoc-rydding for å få ting bedre, og så rotes det til igjen. Når vi følger Lean klarer vi å ivareta ryddigheten til enhver tid, forklarer han.
I tillegg til økt effektivitet, sparer ryddige arealer de ansatte for den frustrasjonen som ineffektivt arbeid ofte gir.

Fabrikk-fordeler
– Vi mener at det også er viktig å ha gode prosedyrer for selve produksjonen. Alle operasjoner som gjentas skal standardiseres. Det gir bedre prosesser, sier den erfarne lederen.

Ved bedriften har de en bevisst holdning til at elementproduksjon i stor grad handler om at bygging av vegger, dekker, søyler og bjelker er flyttet inn i en fabrikk. Samt fordelene ved at elementene blir fremstilt i kontrollerte former, hvor alt er tilrettelagt for optimal industriell fremstilling ved stabil temperatur.
Jaro er også opptatt av logistikken, som på alle måter har stor betydning for resultatene.

Oversikt over alt
På elementsiden er Jaro i ferd med å ta i bruk et sporingssystem. Alle elementene merkes med strekkoder og registreres fortløpende fra tegningen, gjennom produksjonsprosessen og lager, til de er lastet på bilen og levert. Målet er å ha full oversikt over samtlige elementer til enhver tid. Lastelistene genereres ut fra systemet.

I fjor åpnet denne veien, en ny parsell av E6 Alta Vest. Basals medlem i Alta leverte alt av VA-varer til prosjektet.

 

– Hvis vi laster og leverer feil element, får byggeplassen et produkt de ikke har bruk for. Når alle lagerlokasjonene er registrert, unngår vi leting. Dette er spesielt viktig om vinteren. Når vi nå registrerer alt fortløpende, har vi full kontroll på hva som er lastet og levert. Mangler det ett element, får vi en feilmelding. Fordi listene oppdateres fortløpende, har vi full oversikt over det som eventuelt mangler, til alt er på plass, beskriver han.Foreløpig er sporingssystemet ikke tatt i bruk på VA-siden, sannsynligvis blir det innført også der med tiden.

Lyse utsikter
Jaro har god lønnsomhet og avkastning. Olav Jørgensen berømmer gode kunder, samt eierne.
–  De følger opp driften blant annet ved å investere i stabil fornyelse. Hadde det ikke vært for dem, hadde vi ikke hatt anledning til å oppnå de gode resultatene vi kan vise til de siste årene.

– Hva med fremtiden da?
Han ser opp og smiler. Det skjer mye i nord for tiden.
Utbyggingen av E6 Alta Vest har betydd mye de siste årene og den skal fortsette lenge ennå.
Statnett bygger ny kraftlinje fra Balsfjord til Skaidi, hvor veiene til Hammerfest, Alta og Nordkapp krysses. Oljeindustrien i Hammerfest skaper ringvirkninger. Nord-områdesatsingen får betydning på alle områder, og vil også dryppe på Jaro. I tillegg skal det investeres i ny linjeutbygging, noe som vil involvere hele næringslivet. Så skal staten og kommunene bygge to nye sykehus i Finnmark. I Alta er det ikke sykehus, men et helsesenter, som skal bygges ut. Dessuten er oppdrettsnæringen i en utviklingsfase, den representerer en stor-industri med betydelige behov både for veier og bygninger.

Gjør det enkelt
Daglig leder i Jaro, Olav Jørgensen, har god kjennskap til markedsområdet sitt. Innimellom har han også fortalt om planer for ombygging av administrasjonsbygget og endringer ved lastestasjonen for ferdigbetong. Bedriften ruster seg for fremtiden og alt ligger til rette for fortsatt vekst og høy trivsel hos Jaro, landets nordligste Basal-medlem. Men hva med navnet, hvor kommer ”Jaro” fra?
Eierne gjorde ikke ting unødig komplisert, da de etablerte virksomheten for 25 år siden. ”Jaro” er en forkortelse for ”Jan” og ”Roald”, fornavnene til eierne. Det enkleste er ofte det beste.

Del artikkelen:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on print
Share on email