Mangel på kommunale krav, standardiserte løsninger i normer og håndbøker, samt usikkerhet knyttet til kostnader, vedlikehold og risiko, gjør at både konsulenter og kommuner foretrekker å håndtere «det farlige vegvannet» tradisjonelt.
Tekst: Stian Omdal, Sivilingeniør VVA – COWI AS Avd. VANN, StavangerAlternative håndteringsmetoder for overvann i og langs urbane vegsystem har til nå vært svært lite brukt. Skal dette forandre seg må både vi som prosjekterende og kommunen som myndighet samarbeide slik at vi kan gjøre oss egne erfaringer, og tilegne oss den nødvendige kunnskapen for en helhetlig bærekraftig vegplanlegging.
«Thinking outside the pipe»
Er virkelig alternative overvann-håndteringsmetoder alltid et alternativ? Det er ikke mange år siden begrepet alternativ- eller lokal overvannshåndtering (LOH) var ukjent for de fleste, både i kommunene og blant konsulenter. Vi holdt oss i all hovedsak til kjente metoder. Ting fungerte “fint som det var”.
I dag er det allment kjent at urbanisering og kraftigere regnskyll krever andre tiltak enn tradisjonelle rørsystemer. Fordrøyningstiltak er normfestet hos enkelte kommuner, og infiltrasjonssandfang (IFS) er på vei inn i bestemmelsene. Vi har skaffet oss erfaringer knyttet til både drift og vedlikehold, og holdningene endres gradvis til at vann skal håndteres “der det kommer”. Med mindre vannet treffer en vegkonstruksjon. Da snakker vi om “farlig vegvann”, og vi må få det bort så fort som overhodet mulig!
Den verdifulle bykjernen
Det fortettes stadig i bykjernen. Resultatet er at stadig mer overvann tilføres lukkede underdimensjonerte overvannssystem på steder hvor overbelastning medfører store økonomiske konsekvenser.
Situasjonen tilsier derfor at man ikke bare bør søke etter å bruke flere alternative metoder i og langs urbane gatesystem, det må prioriteres!
«Det farlige vegvannet»
Vann kan ha en enormt ødeleggende effekt på en veg. Bæreevnesvikt for å ta et eksempel.
Vegkonstruksjonen, som har sin bæreevne ved at massekornene presses sammen og skaper friksjon, inneholder også luft (porevolum) og noe vann. Når vegen påføres belastning komprimeres massen, og det oppstår spenninger som tas opp av friksjonen. Dersom massestrukturen inneholder mye vann, vil noe av spenningen bli tatt opp av vannet. Vannet vil da forsøke å drenere ut gjennom porestrukturen. Inneholder vegkonstruksjonen mye finstoff vil vannet presse massekornene fra hverandre, og redusere i bæreevnen.
Poenget er at vi vet hva årsaken til problemene er, men av en eller annen grunn forskrekker det oss så mye at vi ikke tørr å ta sjansen på noe annet enn å lede vannet bort.
Kunnskap basert på teori og erfaring
Ingen prosjektering er uten risiko. Prosjekteres det for eksempel for lite eller for bratt, får dette konsekvenser. Likevel prosjekterer vi ikke større og sikrere enn nødvendig. Hvorfor? Jo, fordi vi med beregninger, teori, erfaring og normbeskrivelser har tilegnet oss kunnskap som gjør at vi vet at dette fungerer og er tilstrekkelig.
Nye utfordringer krever nye tverrfaglig sammensatte løsninger. Vi må akseptere at vi står ovenfor nye utfordringer, hvor overvann fra urbane gatesystem må håndteres alternativt på områder med knapphet på areal og med usikre infiltrasjonsforhold. Overvannshåndtering skjer ikke lenger gjennom ett enkelt system, men gjennom sammensetninger av flere system i et hierarki som hver for seg håndterer overskuddet som forrige system ikke klarte å håndtere.
Vi må slutte å vurdere om løsningen passer til stedet, og heller spør hvor mange løsninger trenger stedet.
Så hvorfor fremstår ikke LOH alltid som et alternativ? Er det for mye usikkerhet knyttet til kostnader, risiko og vedlikeholdsrutiner? De fleste mener at det er bedre å betale litt mer for et system man vet fungerer, enn et “bedre” system man er usikker på.
Synliggjøring av usikkerhet
Det trengs føringer på hvordan dette kan gjøres, og hvilke løsninger som kan implementeres hvor. Vi kan ikke forvente at hver en konsulent har innovative, nytenkende løsninger, eller at kommunen innehar tilstrekkelig kunnskap til å godta en slik løsning.
Enkle, sikre, og økonomisk trygge standardløsninger fremstår derfor som en nødvendighet dersom
erfaringer skal gjøres. Paradokset blir at normer og håndbøker nettopp baseres på erfaringsdata. Noe som betyr at noen er nødt til å ta risikoen med å implementere alternative løsninger basert på internasjonale erfaringer, teori, beregninger og tverrfaglig kunnskap.
Er dette konsulentens ansvar, eller kommunens? Og hvem skal ta risikoen?
OFU og kommunalt samarbeid I Sandnes har COWI, på vegne av Skjæveland Eiendom, prosjektert omlegging og utbygging av en 210m lang vegetappe i Vagleskogveien. Vegavrenningen håndteres her i sin helhet av alternative metoder.
Det er satt ned fire IFS-sandfang, med innstøpte inspeksjonsluker i kumbunnen. Ett av sandfangene håndterer “seg selv” ved at overløp er koblet til drensledning i et større pukkmagasin, og to leder overløpsvann via infiltrasjon i pukkgrøft ned til et ø2500 IFS som i tillegg fungerer som et fordrøyningsmagasin. Det installeres vannmålere på både inn- og utløp, og det settes ned hjelpesluk slik at både avrenning og drensvann blir målt. På den måten kan vi danne oss erfaringer med hvor mye vann som virkelig infiltreres, og hvordan pukkmagasinet under påvirkes over tid.
På bakgrunn av dette har Sandnes kommune inngått en avtale om overtakelse etter 5 år, dersom det gjøres positive erfaringer. Hvis ikke, må anlegget tilkobles offentlig ledningsnett iht. norm. Risikoen er på denne måten skjøvet helt over på Skjæveland.
Dokumenterer infiltrasjon
COWI har også deltatt i prosjekteringen av et offentlig forskning- og utviklingsprosjekt inne på Multiblokks område ved Vagleskogveien. Det bygges ny adkomstveg og ny parkeringsplass, som delvis skal anlegges med permeabel industristein. Hensikten er å påføre steinen ekstrembelastning, både i form av trafikklast fra den daglige massetransporten inn og ut fra området, og i form av nedbør, ved at parkeringsplassen med tett industristein leder alt overvann ned til et permeabelt parkeringsfelt. Vann som ikke infiltreres vil gå via IFS-kummer, og eventuelt til fordrøyningsmagasin. Alt håndteres lokalt, og alt måles.
En dårlig erfaring er fremdeles en erfaring
Vi vet ikke hvilke erfaringer vi vil gjøre oss, men resultatene vil uansett over tid gi oss tilbakemeldinger på hvordan dette fungerer, og hva som kan gjøres bedre.
Sandnes kommune skal berømmes for å ha satset på et alternativt prosjekt, og for å ha innført infiltrasjonssandfang som et overvannstiltak i sine bestemmelser. Likevel er det ikke sannsynlig at en privat utbygger vil påta seg risikoen for et forskningsprosjekt.
Kommuner må i større grad være villig til å påta seg risiko, og konsulenter må prioritere alternative løsninger. Venter vi til vi må, er det for sent. Det er vårt ansvar.
Et kinesisk ordtak sier at “en reise på tusen mil begynner med ett skritt”. COWI, Sandnes kommune og Skjæveland-gruppen har tatt ett.
“Kommer du?”
Stian Omdal
26 år fra Sandnes
Sivilingeniør
COWI, Stavanger.
Veg, vann- og avløpsprosjekt.Stian Omdal er utdannet som ingeniør i teknisk planlegging ved Universitetet i Stavanger i 2011, og har videreutdanning som sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk ved NTNU i Trondheim, med spesialisering innenfor vegteknikk.
I 2013 skrev han masteroppgave med tittelen “Grønngater – En ny type vegplanlegging, eller bare en visjon? En samfunnsøkonomisk vurdering av tverrfaglig vegplanlegging i Norge”, hvor det spesielt ble sett på de samfunnsøkonomiske fordelene knyttet til bruk av alternative og naturlige håndteringsmetoder for overvann langs, og i norske urbane gatesystem.
I dag arbeider han som sivilingeniør ved COWIs avdeling i Stavanger. Prosjekterer og byggeleder veg, vann- og avløpsprosjekt.
VA forums GjesteskribentVA forum har i dette nummeret invitert en konsulent til å bidra med en kronikk for å spre nye ideer til fagmiljøet. Eneste ”føringen” som er gitt er at temaet skal være VA-faglig nyttig, og gjerne inneholde nye og interessante måter å løse utfordringer på. Det kan ta utgangspunkt i et spennende prosjekt eller en innovativ visjon. I neste nummer vil en ny fagperson inviteres til å dele sine synspunkter og erfaringer, og da kanskje fra et annet fagmiljø.