Rister og innløp til stikkrenner viste seg å være en akilleshæl under flommen på Østlandet i august 2023. Dette har dannet grunnlag for et unikt samarbeid mellom, Skanska, Statens vegvesen og Basal AS. Nå jobber de i felleskap for å lage bedre og mer robuste løsninger.
Etter uværet ble Basal invitert med på et erfaringsmøte og befaring ved E16 i Jevnaker. Der viste prosjektsjef Ole Gudbrand Johnsen i Skanska frem en håndtegnet skisse for hvordan man kunne lage en bedre løsning for rister ved innløpet til stikkrenner. Dette ble kimen til en fruktbar diskusjon der Pål-Steinar Karlsen, delprosjektleder E16 Eggemoen-Olum i Statens veg- vesen (SVV), adm.dir. Sogge Johnsen og VA-ingeniør Eirik S. Bråten fra Basal deltok.
Tett samarbeid
– Det vi så på Jevnaker var at de små og skrå ristene som lå rett foran røret var veldig utsatt for gjentetting i vingemur type 3. Med utgangspunkt i ideen til Ole Gudbrand begynte vi å utarbeide en skisse for nye rister. Dette jobber vi nå med i tett samarbeid med Ole Gudbrand i Skanska og Pål-Steinar i SVV, forteller Eirik Severin Bråten i Basal.
Han har tegnet opp en nyutviklet rist etter ønsker og veiledning fra SVV og Skanska.
– Dette har blitt et veldig godt faglig samarbeid mellom flere instanser, sier Bråten som nå har sendt over en ny versjon av rista, med et ekstra overløp som dobbelt-sikring, til Skanska og SVV.
PROTOTYPEN: Med erfaringer fra uværet «Hans» har Basal AS utviklet en ny ristløsning for vingemur type 3 i samarbeid med Skanska og Statens vegvesen. Her er den første prototypen til ny løsning med forsterket rist og egen markørpinne, slik at rista er enklere å lokalisere under en flom.
God dialog
Nå er spørsmålet om hva de to som var midt i stormens øye synes om den siste skissen fra Basal?
– Når det gjelder den nyutviklede rista, har jeg og Pål-Steinar hatt en veldig god dialog med Basal. Det blir moro å se hva som blir den endelige løsningen. De har kommet et godt stykke på vei, sier Ole Gudbrand Johnsen.
Han forteller de har tatt erfaringene etter «Hans» på Jevnaker på alvor.
– Vi har for eksempel allerede gjort endringer med dette på OPS Hålogalandsvegen i Nord-Norge. Blant annet har vi fått en høyere terskel for å gå inn med rister. Hvis det absolutt ikke må settes inn rister, så dropper vi det. Der vi må ha rister er i tettbebygd strøk.
Pål-Steinar Karlsen i SVV berømmer også samspillet med Basal.
– De lytter og kommer med sine forslag. Det setter jeg veldig pris på. Vårt siste innspill er at den foreslåtte betongkanten i forkant kan være utfordrende. Vi er redd for at hvis man trykker mot den med grabben på gravemaskinen under rensk, så kan den skades. Problemet er at når en rist har gått tett, så ser ikke gravemaskinføreren hvor grabben tar. Men jeg gleder meg til å se hvordan den første prototypen på løsningen blir, forteller han.
GOD DIALOG: Når det gjelder den nyutviklede rista, har jeg og Pål-Steinar hatt en veldig god dialog med Basal. Det blir moro å se hva som blir den endelige løsningen. De har kommet et godt stykke på vei, sier prosjektleder i Skanska Ole Gudbrand Johnsen.
Berømmer prosessen
Pål-Steinar Karlsen berømmer Skanska som har brukt sin markedsmakt og fått Basal i tale.
– Basal har vært forbilledlig i denne sammenheng. Jeg kan ikke snakke for hele driftsmiljøet i veivesenet, men vi ser at det er mange forbedringer som kan gjøres. Jeg vil berømme prosessen og den gode dialogen med Basal. De er lydhøre, og det vil de sikkert være hvis andre byggherrer og entreprenører kommer med andre problemstillinger, sier han og legger til:
– Dette er et trepartssamarbeid mellom sluttbrukeren, kunden og produsenten som er nyttig.
Karlsen trekker frem at den nye ordningen med Offentlig-Privat Samarbeid (OPS), gjør at entreprenørene som skal vedlikeholde veiene vil se etter bedre løsninger.
– Gjennom OPS får entreprenører 20 til 30 års vedlikeholdsansvar i stedet for fem års garantitid. Da blir entreprenøren mer opptatt av å finne varige og robuste løsninger. Entreprenøren kjenner problemet på kroppen og føler behovet for å ha kontroll. Det er ikke Skanska sitt ansvar at ristene ikke tålte «Hans», men med et langsiktig ansvar vil de ikke risikere å måtte bytte ut alle rister på sikt. Nå blir veien kortere fra tanken og ideen til å prøve noe nytt, slik som vi ser i dette samarbeidet med Basal.
Har tatt lærdom og byttet ut plast med betong
Ole Gunnar forteller at de sammen med SVV allerede har gjort mange gode tiltak i Jevnaker etter «Hans».
– Sånn at vi er forberedt når uværet «Grete» rammer oss neste gang. Vi har blant annet sett på hvordan vi skal hindre at kuppelristene i sandfang ikke blir tettet igjen. Der har vi hatt flere forslag til løsning, sier Johnsen og Karlsen legger til:
– Gress i grøft er bra, men det er ikke bra når det tetter kuppelristene.
Nå vurderer de en ny løsning fra Bjørn Fjermeland (BF Produkt-utvikling) som har utviklet en betongkant som kan monteres rundt inntaket til sandfanget.
– Vi var ikke kjent med den løsningen før nå, men har tro på den, forteller de to.
Karlsen sier at de i forbindelse med oppryddingen etter Hans har tatt lærdom.
– Som plastrøret og stikkrenna som ble skyld ned lia av flommen. Nå har vi byttet til et betongrør, også har vi murt inntak og plastret grøfta og lagt inn en ekstra terskel og sving før rørinntaket.
– Også lager vi bedre adkomstveier til de store inntakene. Det hadde vi ikke før. Når det gikk tett, måtte vi stå på asfalten med en såkalt langgraver. Nå kan vi kjøre med en vanlig hjulgraver helt ned til inntaket, forteller Johnsen og Karlsen forklarer at hjulgravere er mye mer tilgjengelige enn langgravere.
MARKØR: Delprosjektleder E16 Eggemoen-Olum Pål-Steinar Karlsen i SVV ønsker at det blir laget en markør ved ristinntakene slik at de blir enklere å finne under en flom. Til høyre står prosjektleder Ole Gudbrand Johnsen i Skanska.
Testproduksjon starter i januar 2024
Andre viktige tiltak har vært å bytte fra kult 20-120 til kult 20-300. De erfarte at førstnevnte kultstørrelse ikke klarte å stå imot flommen.
– Vi har i tillegg droppet fiberduken der vannet skal renne ut, da sitter massene tettere sammen og vi unngår glidesjiktet. Du knytter massene bedre til hverandre uten duken. Men tilbake til bruk av rist eller ikke. Hvis det er fare for at selve røret kan gå tett, må vi vurdere rist. Det er lov å bruke hue, avslutter Pål-Steinar Karlsen i SVV.
Bråten i Basal forteller at vingemur type 3 kommer i biter som et legosett.
– Frontmur og nye rister kan ettermonteres på eksisterende anlegg. Vi har økt arealet på den nye rista. Det er viktig for å få en bedre drenerende effekt. Toppristen kan løftes av for drift og vedlikehold. Og det settes inn en brøytepinne på toppen av vingmuren slik at man finner den igjen når/hvis det blir en oversvømmelse. Vi setter trolig i gang med testproduksjon av nye rister i januar 2024, sier Eirik Severin Bråten.
Betong også på frontrista er på skissestadiet lagt inn slik at rista skal tåle mer trykk, så vil trepartssamarbeidet avgjøre om den blir med i den endelige versjonen.
Overløp gir ekstra sikring ved flom
Under arbeidet med å utvikle en bedre ristløsning for vingemur type 3, i tett samarbeid mellom Basal, Skanska og Statens vegvesen (SVV), dukket det opp en tanke om å lage en ekstra sikring via et overløp. Nå kan dette bli en ny standardløsning.
– Det var Ole Gudbrand Johnsen, prosjektsjef i Skanska, som skisserte løsningen. Tanken bak er at hvis ristinn- taket i vingemuren går tett, så må man ha en back up når vannet står høyt, sier VA-ingeniør Eirik Severin Bråten i Basal AS. Han legger til at selv om rista er tett, vil det være god plass til vanngjennomstrømning i røret.
Han forteller at det vil bli et prefabrikkert rør med påstøp, som kan brukes som overløp for stikkrenner.
– Dette er allerede et produkt som benyttes på fordrøyningsrør, men da som et servicepunkt. Om man bytter ut det tette lokket med en kuppelrist, så har man et overløp i DN650 til stikkrenner. Det kan brukes på stikkrenner fra DN 1000 og oppover.
– Kan man ikke bare bore et hull i det eksisterende røret?
– Nei, jeg tror det vil være vanskelig å ettermontere et slikt overløp. Man må ha et påstøp for å sikre at konstruksjonen blir sterk nok og for å ha en rett overflate å bygge overløpet på.
Toppen på overløpet bygges opp og tilpasses terrenget slik at den ligger under koten til veibanen.
– Det er regionale forskjeller på hva som brukes, men vi ønsker at dette skal bli en prefabrikkert standardløsning. Da er det bare å bestille og sette på plass, og du har en liten sikring i tilfelle hovedinntaket til stikkrenna går tett, avslutter Eirik Severin Bråten i Basal.