Etter uværet «Hans» har Basals bedrifter fått en rekke henvendelser fra kommuner, fylker og entreprenører som måtte reparere skader på veier og annen infrastruktur. – Vi solgte mer rør i august enn vi gjorde fra januar til juli, forteller avdelingsleder Gøran Gutubakken i Østraadt Øst i Gjøvik.
Ifølge Gutubakken er det en markant økning på bestillinger kontra samme periode i fjor og årene før. I tillegg er det en klar trend at kundene bestiller større dimensjoner.
– Man har oppdaget at det å underdimensjonere ikke er smart. Ikke bare bestiller de større rør, men større enn normalt. Mange går opp fra DN500-600 rør til DN800-1000. Men vi har også solgt mye mer av DN1200, DN1400 og DN1600. Det er først og fremst rør og vingemurer det har gått i. I tillegg har vi solgt en del rister.
Noe som ble byttet ut var gammelt eller ble ødelagt under flommen. Det var en del rister rundt om som ikke holder dagens standard. Jeg tror de må forsterke ristene for fremtiden. Dette er for øvrig noe Basal ser på i samarbeid med Vegvesenet.
Gutubakken forteller at det er en brannslukking de har vært med på, der mye måtte skje på kort tid.
– Vi har klart å levere selv om det har vært stor etterspørsel, men jeg tror dette bare er starten. Når de som har ansvaret for veier og anlegg etter hvert får bedre oversikt, så vil det komme flere bestillinger.
Forsikringsselskapene dekker ikke oppgradering
Avdelingslederen i Østraadt Øst har inntrykk av at en del har gått over fra plast til betong etter flommen.
– Jeg tror mange har begynt å tenke på det. En annen ting jeg stusser på at forsikrings-selskapene erstatter de røra som er skadet, men ikke for oppgradering. Da er vi like langt når en ny flom kommer. Det vil jo være mye bedre å oppgradere med en gang. Dette koster jo samfunnet mye penger, og det er klart at for- sikringen vil bli dyrere for folk flest. Da er det ikke noe gunstig at det blir lagt ned samme type rør, også får vi en ny runde om to, fem eller ti år. Her bør det kommuniseres noe mellom det offentlige og forsikringsselskapene, sier Gutubakken og legger til:
– Det viktigste i sånne situasjoner er at vi klarer å tilfredsstille kundenes behov, og at vi har rør på lager som kan leveres omgående når ekstremvær som «Hans» oppstår. Så er det jo gledelig å se at det oftest velges betongrør fremfor plast. Det tyder på at budskapet fra bransjen har nådd frem.
Fra plast til betong
Salgsleder Bård Bergh i Loe Hokksund har ikke fått på plass nøyaktige salgstall, men forteller at de merker økt salg av spesielt betongrør i de flomramma områdene.
– Det er særlig i Hallingdal og deler av Valdres som vi opererer i her fra Hokksund. Det har gått i rør pluss tilknyttende produkter som vingemurer/bekkinntak og kundene bestiller større dimensjoner. Der det lå DN600-rør bestiller de nå DN1000, og der det lå DN1000 legger de DN1600. De øker to tre hakk opp. Fordelen med betong er jo styrken og levetiden, og betongrørene flyter ikke opp. Der det det lå plast før, legger de betong som ligger mye mer stabilt, sier Bergh.
– Kort oppsummert har det gått fra DN1000 til DN1600 og fra plast til betong. Sånn sett er det greit for vår del med slike flomerfaringer. Vi har jo jobbet med å få frem
betongens positive egenskaper, og etter flommen lå betongrøra igjen. Nå ser vi at de som jobber med å rette opp skadene etter «Hans» endrer strategi, de endrer materialvalg og øker dimensjonene.
Geir Inge Krok, salgsleder i Loe Vingrom kan bekrefte trenden.
– Ja, vi har merket økt salg, jeg har ikke eksakte salgstall klare, men vi har solgt for noen millioner ekstra nå i høst. Vi ser er at dimisjonene blir større. De går som regel opp en eller to dimensjoner på det som byttes.