Til tross for at trafikken på nye E16 mellom Eggemoen og Olum i Jevnaker kommune ikke ble berørt av flommen under uværet «Hans» i august, medførte allikevel flomvannet store utfordringer. Kombinasjonen av store vannmasser, ei li med mye skogbruk og mange stikkrenner med rist, gjorde at flomvannet fort fant nye flomveger og forårsaket skader på vegens sidearealer.
Den aktuelle veistrekningen starter på rundt 160 høydemeter og ender på ca. 400 høydemeter, mens lia mot øst går opp til 700 høydemeter. Det bratte sideterrenget gjorde at denne delen av E16 ble veldig utsatt for de enorme vannmassene som fosset nedover lia.
‒ Selv om det garantert er mange som arbeider med drift av veger som har sett lignende, er dette noe av det verste vi har sett. Ristene ble tette på få minutter, og vannet flommet deretter ukontrollert videre over serviceveiene på østsiden av E16, forteller delprosjektleder E16 Eggemoen-Olum Pål-Steinar Karlsen i Statens vegvesen (SVV). Mens det sto på som verst jobbet folkene i SVV og utkalte mannskaper, over 24 timer i strekk for å berge veien. Dette var den 7. og 8. august 2023 hvor det falt ca. 100 mm nedbør disse døgnene.
Serviceveien på oversiden av E16 ble til en elv etter hvert som stikkrenner gikk tett oppstrøms. Det er en utfordring at stikkveier og serviceveier ikke har krav om utførelse beregnet på en 200 års flom. (Foto: SVV)
Samling etter stormen
En måned etter stormen møtes representanter fra SVV, Jevnaker kommune, Skanska og Basal for å lære av erfaringene som ble gjort det dramatiske døgnet. Karlsen viser en bildeserie som dokumenterer de enorme kreftene som uværet «Hans» slapp løs. Blant annet ser man tydelig hvordan serviceveien på oversiden av E16 ble til en regelrett elv.
‒ Det er ikke krav til ivaretakelse av 200-års flom for stikkrenner på sekundærveier og serviceveier. Det gir utfordringer, sier prosjektsjef Ole Gudbrand Johnsen i Skanska.
‒ Under sånne forhold er det ikke snakk om hvis, men når de mange stikkledningene i det aktuelle området tetter seg. Vi må få til en funksjonalitet som gjør at det fungerer bedre. Nå tok det 20 minutter, så var det tett i flere rister, sier Pål-Steinar Karlsen og legger til:
‒ Nå har vi viktige erfaringer fra denne ene store hendelsen. Hva kunne vi gjort annerledes? Utfordringen ligger blant annet i robustheten til anlegget. Det gikk galt et par steder. Hvorfor? Det vi så er at ristutformingen har stor betydning. Djevelen ligger i detaljene.
Rester fra skogdrift
Etter hendelsene ser SVV sine folk at også skogsdrift er en viktig faktor. På oversiden av E16 er det flere steder med skogdrift. Småkvist, never og annet rask ligger igjen på bakken. I tillegg blir det mange store spor i bakken etter skogsmaskinene. Disse fungerer som bekkefar under en flom. Store nyhugde områder gir åpne sår i landskapet. Det gjorde at vannet rant fritt over store flater som var mettet av vann allerede før uværet «Hans» nådde Jevnaker. Økt vannmengde med mye hogstavfall og mer kraft i vannet som fraktet stein og løsmasser medførte problemer med tette inntaksrister, sier Karlsen.
Han poengterer også at utformingen før inntaket er viktig.
‒ Vi må stoppe farta på vannet. Det bør være plass til løsmasser og stein ovenfor inntaket, og det bør også lages en terskel som fanger opp kvist, kvast og stein og løsmasser. Bare fra en av bekkeinntakene kjørte vi bort mellom 50 og 60 kubikk med kvist, kvast, jord, grus og større steiner. Her får han støtte fra Ole Gudbrand Johnsen i Skanska.
‒ Utforming foran rørene og vinkel ut og inn er viktig. Det bør settes av arealer for å lage bedre og mer optimale innløpsutforminger.
Idédrodling
Erfaringene fra E16 viser at rister som står på skrå ned i inntaket ble tettet igjen på rekordtid. Videre erfarte man at rister som var utformet med en vertikal knekk fungerte bedre.
‒ Det spiller ingen rolle hva rista koster, bare den er riktig utformet! sier Ole Gudbrand Johnsen.
Administrerende direktør Sogge Johnsen i Basal lovte at de skulle se på hvordan man kan øke kapasiteten og robustheten til inntaksløsningene. Han mente også at utformingen av rista må forankres i regelverket. Rister med vertikal stoppkant har Basal, sammen med Loe Rørprodukter, allerede utviklet for noen år siden for de minste vingemurene.
‒ Nødoverløpsløsning bør vurderes for økt sikkerhet. Man kan montere inn et ekstra overløpsrør over stikkrenna. Da vil vannet få et bypass fra den tette rista som fører vannet til stikkrenna, i stedet for å renne over serviceveien og videre mot E16.
Det nikkes rundt bordet. En slik «U-båt»-løsning bør man se nærmere på. Basals representanter mente at det var interessant om man nå kan jobbe mot å få fastsatt minimumskrav i N200 eller V240, samtidig som man lager «beste løsninger» til forskjellige situasjoner.
Plastring av grøfter
Ole Gudbrand Johnsen sa at de gjennom teori og forankring jobber for bedre bærekraft i Skanska. I den sammenheng har de utviklet en metode for plastring av renna.
‒ Plastring av grøfter, inntak og utløp, viste seg å fungere godt. Vi bruker store flate steiner fuget med tørrbetong slik at vannet ikke får revet løs steinene. Pent er det også. Alle flirte av oss da vi begynte med dette, og rennene har ligget tørre her i tre år, men nå ser vi at det fungerte under flommen. Han forteller at grøfter med kulestein ikke er bra. Under en flom vil steinene begynne å rulle nedover i grøfta.
‒ Kult 20-120 på fiberduk er heller ikke bra. Når vannet får skikkelig tak vil massen oppå fiberduken skli nedover fordi den ikke får feste i duken. Da er det bedre å kutte ut fiberduken og fylle på med 20-300 steinmasser.
‒ En annen problemstilling i grøfta er gress versus kult. I Alpene slår ikke bøndene gresset like lavt som i Norge. Høyere gress fungerer som taktekking og beskytter det tynne jordlaget under mot erosjon, forklarer Karlsen i SVV.
‒ Høyt gress i grøftene viste seg å være bra under flommen. Gresset la seg og beskyttet jordlaget under mot vannmassene. Der det var nok gress fant vi ingen erosjonsskader i grøftene, legger Ole Gudbrand Johnsen til.
Det er lov å bruke huet
En annen utfordring som flommen skapte, var hvordan man skal finne inntaket/rista når det har gått tett?
‒ Veistikker, eller andre markører må på plass. Kanskje en flottør som flyter opp fra rista kan fungere som merke, foreslo Karlsen i SVV, men han understreket at inntak som ligger innenfor sikkerhetssonen på åtte meter ikke kan ha markører som kan skade folk som havner i grøfta.
‒ Det vi så under flommen er at kvist, stein og silt ble hardpakket som betong av vannmassene. Sugebilene klarte ikke å få opp massene, man måtte på med gravemaskiner og da må føreren vite hvor rista er i den oversvømte grøfta. Pål-Steinar Karlsen mener at hvordan vi skal sikre opp- og nedstrøms må inn i reguleringsplanene.
‒ Det er alle bekkene som er problemet, ikke elva. Håndboka viser minimumskravet for hvordan ting skal utformes ved serviceveiene, men det er lov å bruke huet og dimensjonere deretter. Nå endte det etter forholdene godt på Jevnaker. E16 ble ikke skadet av flommen, takket være en stor innsats fra alle som bidro under uværet.
