– Nå kan vannkummer produseres og testes på en identisk måte innenfor gitte trygge rammer, slik at skader aldri skal oppstå forutsatt riktig montering, sier sivilingeniør Tom A. Karlsen i rådgiverselskapet Cowi AS.
I hele sin karriere har VA-veteranen jaktet på nye og framtidsrette løsninger for å ta igjen en tapt generasjon innen vannbransjen. Sammen med Arve Hansen i VA-teknikk AS og Yngvar Heimstad i Drammen kommune har Karlsen vært sentrale i arbeidet med VA-Miljøblad nr. 112 “Kumsikkerhet – dimensjonering prefabrikkert vannkum”.
– Siden de aller fleste vannkummer er prefabrikkerte, har det vært ønskelig å standardisere styrken av kummene, sier VA-veteranen.
Enorme krefter
VA-historien har vist at kritiske hendelser i underdimensjonerte vannkummer har vært årsak til alvorlige skader og dødsfall.
– Det er vanskelig å forestille seg hvilke enorme krefter som opptrer. Selv for små vannledninger i dimensjon DN100 snakker man om påkjenninger på ca. 5 tonn. For DN400 er det tilsvarende tallet 65 tonn, sier sivilingeniøren.
Slike krefter kan forårsake katastrofale hendelser dersom det feiles i verdikjeden med prosjektering, dimensjonering, produksjon, montering og installasjon.
– Alle “disse leddene” må være like sterke. Det handler om kompetanse og kvalitet i alle faser. Det er en systemleveranse bestående av mange komponenter.
Perfekt utførelse
Karlsen er klar på at VA-miljøblad nr 112 gir alle grunnleggende teoretiske forutsetninger for at dette skal lykkes.
– Men det er leverandørene, kumprodusentene, montørene og entreprenørene som har nøkkelrollene i det praktiske arbeidet. Kunnskap og ferdigheter er en forutsetning, når anleggene skal vare i 100 år. Utførelsen må bli tilnærmet perfekt.
Lang karriere i COWI
Det har gått noen år siden orienteringsmiljøet i Trondheim lokket en ung Tom A. Karlsen til byggfagsstudier ved daværende NTH. Med sterke relasjoner til natur og vann ble det vann- og avløpsteknikk med sine beregninger og matematiske modelleringer. Hovedoppgaven tok han ved Klæbu kloakkrenseanlegg, med rensing av avløpsvann som tema. Orienteringssporten er fortsatt viktig for Karlsen.
– Jeg har hatt mange gode samtaler med meg selv og løst mange VA-utfordringer under treningsturene.
Som nyutdannet fikk Karlsen fast jobb i Østlands Consult i hjembyen Fredrikstad, som i dag er en del av COWI. Og her ble han hele sin karriere.
– Vi sliter alle med et ledningsnett som må skiftes ut eller fornyes. Jeg har vært ute og skiftet ut trerør i vannledningsnettet i Fredrikstad. Betongrør uten noe form for pakning finnes også der ute. Det er vanlig. Vi har et etterslep som er så stort at det kommer til å skje en rekke spektakulære ledningsbrudd de neste årene.
Ny gjenreisningsperiode
Karlsen mener at det er behov for en ny gjenreisningsperiode for å få skikk på en vannbransje som har enorme muligheter.
– Morgendagens bransjefolk møter store utfordringer. Vi har ikke lyktes når det gjelder VA-teknikk i Norge. Vi sløser med vann og sender avløpet til steder der det absolutt ikke skal havne. Det er for mange uten oppdatert kunnskap som er med og styrer utviklingen i feil retning. Vi må bedre bestillerkompetansen.
Vanskelig å velge kvalitet
Karlsen er kritisk til reglene for offentlige anskaffelser.
– Det er vanskelig å velge kvalitet fordi alt skal være så billig som mulig. Vi må bli enige om kriteriene for kvalitet på en teknisk løsning. Det er viktig at vi bedrer bestillingskompetansen blant ledningseiere. Det er mange som kjøper varer og produkter uten å ha en faglig bakgrunn. Kommunen har i mange tilfeller en mangelfull VA-kompetanse blant egne ansatte og det er et skrikende behov for ingeniører i mange kommuner.
Hvis Karlsen hadde blitt minister, ville han ha satt inn store ressurser på å forenkle byråkratiet.
– Det kan gå fire-fem år med papirarbeid før man kan stikke spaden i jorda på et større prosjekt. Det er så mange søknader og utredninger som må på plass. Byråkratiet er det største hinder for å kutte ned etterslepet i norsk vann- og avløp, mener Karlsen.
Vil få intelligente rør
– Men hvordan vil fremtidens VA-bransje bli seende ut?
– Rørene vil bli intelligente. Vi vil få sterkere og mer fleksible rør som tåler langt høyere trykk. De vil være selvisolerende, termisk nøytrale, får bedre kjemisk resistens, høyere slitasjemotstand, integrert lekkasjeovervåking og tiden med anboringer vil være over, sier Karlsen som er overbevist om at det vil handle om vakuumtransport, mer avanserte NoDig løsninger på nyanlegg og reparasjoner.
– Det vil bli utviklet nye systemer for sporing av lekkasjer. Man får vanntette kumsystemer og det blir endret grensesnitt mellom privat og offentlig VA-forsyning.