I kampen mot miljøgifter og mikroplast, som ender i våre fjorder og havneområder, er sandfangene ofte det eneste rensetrinnet for forurenset vegvann.
– Et sandfang renser egentlig veldig bra, undersøkelser har vist at opptil 50 % av tungmetallene kan holdes tilbake i et sandfang, men hvis intensjonen er å rense overvannet, så bør man tenke større, mener Sogge Johnsen i Basal.
Basal, Statens vegvesen og Loe rørprodukter har utviklet en kum som lekker som en sil. – Det er en av mange overvannsløsninger som vil bidra til å rense overvannet bedre enn dagens sandfang, sier Sogge Johnsen.
– Ingen stiller krav
– Problemet er at ingen i dag stiller krav til bedre løsninger og det finnes heller ingen dimensjonerings-
kriterier for hvordan slike anlegg skal utformes. Heldigvis har det kommet noe bedre retningslinjer i den oppdaterte Håndbok N200 som nå foreslår trinn 1 løsning (sedimentering) og trinn 2 løsning (løste forurensningsstoffer).
Det finnes mange løsninger som kan ettermonteres i eksisterende sandfang for å øke tilbakeholdelsen av forurensningsstoffer. Eksempler her er ulike typer filter og membraner etc.
– Problemet er at dette er løsninger som krever lav vanngjennomstrømming. Samtidig som de er ømfintlige for gjentetting, og dermed vil vedlikeholdsbehovet øke betraktelig. Basert på dagens tømmehyppighet er derfor slike løsninger lite relevante, sier Johnsen, som er klar på at regelmessig tømming er det viktigste tiltaket for å holde tilbake forurensningsstoffer fra overvannet ved eksisterende sandfang.
Utvikler Permakum
På nye anlegg er det enklere å forbedre renseeffekten. Nå er Basal i ferd med å teste ut en ny kum, som har fått navnet Permakum.
– Vi har støpt en kum, som lekker som en sil. Den har et permeabelt lag som gjør at overvannet slippes ut av kummen og tilbakeføres lokalt. Det permeable laget er plassert et stykke over kumbunnen slik at sand og sedimenter gis mulighet til å holdes tilbake før overvannet sendes ut til infiltrasjon.
Fordelen kontra vanlig sandfang er at vannstanden i kummen er lavere enn utløpet slik at overvannet i utgangspunktet tas hånd om lokalt istedenfor at det samles opp og går til kommunalt nett/resipient, i tillegg til at sandfanget får et større fordrøyningsvolum.
Løsningen gir en mye bedre utnyttelse av sandfangvolumet, sier Johnsen, jeg håper neste trinn blir å lage en perma kumring som kan skjøtes på standard kumringer, men det får markedet og etterspørselen avgjøre.
Han forteller at det hele startet med en forespørsel fra Staten vegvesen som ønsket seg mer fordrøyende kummer.
– Ved å slippe vannet ut av kummen får vi en større fordrøyende effekt i sandfanget. Mer av partiklene blir holdt tilbake og tilførselen av forurenset overvann til kommunalt nett/resipient blir sterkt redusert.
ca 10 liter vann i sekundet
Forsøk som Basal har gjort viser at dette permeable laget i kummen kan infiltrere ca 10 l/s per kumring DN 1000 h 500.
– Den store fordelen er at vann-nivået normalt vil være lavt, slik at man har et mye større volum å fordrøye på i dette sandfanget. Lokal infiltrasjon vil også hindre påslipp til kommunalt nett og lokale vannresipienter.
Gjentetting
Så klart vil det permeable laget tettes over tid, og jeg var selv meget skeptisk da jeg så løsningen første gang i Danmark for 5-6 år siden. Danskene har nå 7 års erfaring ved bruk av disse kummene og forsøk viser at permeabiliteten gjenåpnes ved høytrykksspyling, og at man får tilnærmet opprinnelig infiltrasjonsevne. Dette er en løsning vi svært gjerne vil teste ut og få erfaring med her til lands sammen med byggherrer, kommuner og vegeiere. Basal oppfordrer markedet til å ta kontakt slik at vi kan teste ut dette konseptet!
Jobber med flere løsninger
Permakum er ennå ikke i Basal-standard.
– Vi har kun gjort forsøk og jobber videre med industrialisering av dette konseptet. Det er flere andre løsninger som vi etter hvert vil komme med, i mellomtiden vil vi gjerne få anledning til å innføre et nytt ord: Slamfang.
Slamfang er en slamfelle som oppnås når sedimenteringsbetingelsene er optimale slik at en større andel av det finere stoffet gis anledning til å sedimenteres vekk. Dette har vi sett i mange av våre store fordrøyningssystemer, og ser at vi med enkle tiltak kan utforme disse til å bli gode trinn 1 løsninger som dermed kan brukes som en forbehandling før eventuelt etterfølgende behandling av de oppløste forurensningsstoffene i en trinn 2 løsning.
Basal har siden 2011 forsøkt å få bygget et kompakt renseanlegg sammen med Statens vegvesen. Målet med anlegget har vært å gjøre målinger og basert på disse lage dimensjoneringskriterier som bransjen så sårt trenger.
– Dessverre har vi ennå ikke fått dette testanlegget. Fram til nå har fordrøyning vært hovedtema ikke partikkeltilbakeholdelse. Men vi ser at dette heldigvis er i ferd med å endre seg.