Fiskevennlige stikkrenner er verken dyrt eller vanskelig. Med enkle grep kan en stikkrenne gjøres god for fisk og dyreliv – og samtidig få unna flomvannet. Fiskebiolog Frode Kroglund anbefaler ingeniører som vil prosjektere godt for fisken å snakke med biologer – og lese én bestemt rapport. Husk deretter at tiltaket er søknadspliktig.
– Jaha…? Søknadspliktig? Må det søkes?
– Ja, mange vet ikke det. Statsforvalteren har ansvar for laks, sjøørret og sårbare arter som for eksempel ål. Fylkeskommunen har ansvaret for vassdrag med innlandsfisk. Alle som ønsker å legge deler av en bekk i rør må søke tillatelse hos Statsforvalteren eller fylkeskommunen. Har det blitt gjort uten tillatelse kan Statsforvalteren kreve oppretting. Da må man grave opp røret og ta gjennomføringen tilbake til det opprinnelige. Det kan fort bli dyrt.
Kunnskapsmangel
Biolog og fiskeforvalter Frode Kroglund i Agder fylkeskommune mener kunnskapsmangel er en betydelig utfordring. Hos både byggherrer, prosjekterende og utførende kan man for lite om hensyn til fiske- og dyreliv der bekker skal slippes under og gjennom terrengkonstruksjoner som vei og jernbane. Det kommer til syne i hvordan tiltaket gjennomføres.
– Kunnskapsløshet gjør at krav fra forvaltningen kan oppleves vanskelig. Mange frykter det blir dyrt. Det vanlige er at gode tiltak verken er dyrt eller vanskelig. Men de som prosjekterer og bygger må skaffe seg erfaringene, sier Kroglund.
Frode Kroglund: Biolog og fiskeforvalter hos Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) i Agder.
Det foregår i dag en utvikling mot strengere håndheving av lovverket, og forvaltningen krever stadig oftere oppretting. Han mener det er viktig at leverandører av rør tar ansvar, og bidrar til å spre kunnskapen.
Rundt om i landet er titusenvis av bekker og småelver ført gjennom stikkrenner som er alt annet enn vennlige mot fisk. De vanligste problemene er:
- For bratt fall, og dermed for høy vannhastighet; fisken får ikke til å svømme gjennom.
- For lite vann, lav vannhøyde; det er ikke vanndybde nok.
- Utløp er for høyt oppe; fisken må hoppe og treffe et lite hull.
- Det benyttes for små rør, som øker vannhastigheten.
Problem for miljøet
– Dårlige utformede bekkekryssinger er et stort problem! Vi vet ikke hvor alle stikkrenner, kulverter og småbruer er. Men vi vet at veldig mange er et problem for miljøet, og at veldig mange av dem kan rettes opp med enkle løsninger og begrensede kostnader. Når vi retter opp gårsdagens feil er det viktig at vi ikke begår nye, sier han.
Kroglund har lang erfaring som fiskebiolog og fiskeforvalter. Han mener Statens vegvesens rapport Frie fiskeveger fra 2015 er et godt oppslagsverk og en viktig kunnskapskilde for ingeniører som vil prosjektere fiskevennlige stikkrenneløsninger.
– Men allverdens veiledere hjelper ikke hvis man ikke har en forståelse for problemet og løsningene. Dialog er kanskje det viktigste «redskapet» for de som vil bygge fiskevennlige bekkekryssinger, sier han.
Her oppfordrer han de som prosjekterer til å benytte kompetansen hos fiskebiologer, som blant annet finnes i alle de større konsulentselskapene. De kan bidra med kunnskap om fiskens utfordringer. Kombinert med ingeniørens tekniske kunnskap kan de som prosjekterer foreslå løsninger som tar hensyn til både biologi, vanntransport og økonomi. Og ikke minst mener han det er viktig at rørprodusenter også kan veilede og bevisstgjøre kundene.
Gode tiltak trenger verken være komplisert eller dyrt.
– Ja, mange tror det er komplisert å legge rør riktig for å bygge fiskevennlige stikkrenner. Mange tror det er dyrt også. I praksis ser vi i dialog med de som søker at det verken var vanskelig eller dyrt. Med en relativt enkel søknad og beskrivelse av tiltaket får man den tillatelsen man trenger, med vilkår som sier noe om hvordan anlegget skal fungere, sier han.
Enkel montering:
«Baffles» ettermonteres med enkle midler i rør. Så lenge det er stort nok til å komme inni, vel å merke. Bildet er fra New Zealand. (Foto: ATS Entviromental)
Naturlig bunn
Den beste løsningen for fisken er i biologens øyne å ikke bruke rør i det hele tatt, men en hvelvet kulvert med et godt, gammeldags halvrør som «tak» over den naturlige bekkebunnen. Bekken berøres ikke, og da er det ikke en gang søknadspliktig. Kroglund anbefaler likevel at de som lager slike løsninger melder det inn, sånn at man i ettertid kan sole seg i anerkjennelsen over å ha laget fiskevennlige løsninger.
Der det er mest hensiktsmessig å bruke prefabrikkerte betong-rør er det viktig å sikre fisken en vandringsvei der den ikke møter for stor vannhastighet. Her peker han på spesielt tre grep som kan løfte en rørbasert stikkrenne fra ubrukelig til prima for fisk som trenger bekken for å komme seg til sine gyteplasser.
Minst mulig fall
Det ene er å legge rørene med minst mulig fall og høydeforskjeller. Både i selve rørgjennomføringen og det nedstrøms utløpet der stikkrennen går ut i bekken.
– Det er alltid gunstig å legge røret flatt. Hvis terrenget ikke gjør det mulig, kan man vurdere å løfte bekken opp til røret. Lage terskler og løfte vannløpet opp.
– Fisketrapp? De kan jo koste millioner?
– Jo, men det er noe helt annet. Her er det snakk om å legge noen steiner klokt der bekkeløpet møter stikkrennen. Det koster bare noen få timer med gravemaskin.
BAFFLES: Terskler i gummi, montert inn i rør. Produktet kalles «baffles», kommer fra New Zealand og føres i Norge av Sweco. (Foto: ATS Entviromental)
Terskler og trinn
Det andre er å ta opp høydeforskjeller på en måte fisken kan komme seg forbi. Inne i røret kan høydeforskjell tas opp med «trappetrinn» der det blir for bratt.
– Dette vil skape små vannbasseng inne i røret, som fisken kan bruke til å komme seg opp. Én sånn terskel kan ta opp 5-8 centimeter høyde, sier Kroglund.
Slike trinn eller terskler kan støpes inn i røret, eller de kan monteres i ferdig rør. Selv har fiskeforvalter Frode Kroglund stor sans for en type gummiklosser Sweco importerer og selger fra ATS Enviromental på New Zealand. Selskapet har spesialisert seg på forbedring av stikkrenner for kommuner på New Zealand, og har laget sin egen patent med produktet de kaller «baffles».
– Klossene fungerer godt som terskler for fisk i normal vannføring. Når vannet vokser på grunn av flom legger de seg ned. Da slipper de også kvist og skrot forbi, sier han.
I Norge er samme funksjon oppnådd med tre- eller betongterskler. For fisken kan de være like gode. Men de samler grus og drivgods, og gir således et vedlikeholdsbehov.
Bekk i elv
En tredje løsning er å bygge stikkrenner etter «bekk-i-elv-prinsippet». Det vil si at det går en smal fiskeførende renne nederst, og et bredere løp for å ta unna flomvann lenger opp.
Ett bredt løp dimensjonert utelukkende for flomvann blir fort så bredt at det blir lite vanndybde igjen til fisk ved lav og normal vannføring. Bekk-i-elv prinsippet kan benyttes både i en renne med ett stort løp, eller med én mindre renne til fisk nederst og flere eller større renner til flomvann lenger opp i konstruksjonen.
– Dette er et prinsipp som brukes mange steder med flomproblematikk. Ofte i byene, for å bli kvitt overvann og samtidig ta vare på fiskebekkene. Flomløpet kan godt være gressbevokste banker langs med et smalere bekkeløp, sier Kroglund.
For ordens skyld: Statsforvalteren er den nye betegnelsen på tidligere Fylkesmannen, altså statens representant overfor fylker og kommuner.
Tre grep som sikrer både fisk og flomvann
- Unngå bratte rør og store høydeforskjeller mellom
stikkrenne og bekkebunn. Grav røret ned i terrenget
eller løft bekken opp med stein. - Terskler eller trinn i røret, for å gi fisken små «bassenger» til hjelp i vandringen. Innstøpt i betong eller ettermontert i tre, gummi eller betong.
- «Bekk i elv». Fiskeførende løp nederst, og flomførende løp lenger opp.
Prinsippskisse for utbedring av vandringshinder
- Det bygges opp en terskel nedstrøms kulverten/røret for å heve vannspeilet
- Terskelen legges på brekket, i utløpet av kulpen
- Det kan være behov for å bygge en styrtseng
- Helning på terskelen bør ikke være brattere enn 1:10 nedenfor terskelkrona
- Det kan legges en tetteduk i fronten som dekkes med elvegrus
- Det kan være behov for å steinsette bunnen i kulpen
- Elvebreddene må evt. sikres mot erosjon og/eller overforsvømmelse som følge av høyere vannspeil
- Terskelen må utformes slik at den selv ikke blir et vandringshinder
- Vannet samles i en fiskerenne nedenfor terskelkrona for store terskler
- For mindre terskler med høyde mindre enn 50 cm, og gunstig utforming, er det ikke nødvendig med fiskerenne Kilde: NVE Region nord
FLEKSITERSKLER – et unikt produkt til å etablere fisketerskler i stikkrenner
Basal-bedriftene har opplevd økt fokus på fiskevennlig passasje i sine leveranser av stikkrenner. Dette har gjerne blitt utført med å støpe inn terskler i rørene. Ulempen med en slik løsning er at vannføringskapasiteten reduseres, og kapasiteten er vanskelig å beregne. Faste terskler kan også føre til avleiring av finstoffer i stikkrennene som reduserer effekten av tersklene.
Fleksiterskler, som er utviklet i New Zeeland, er tilpasset norske forhold. Produktet er en fleksibel ledevegg laget av UV-stabilt polymermateriale som ikke degraderer. Med denne Fleksiterskelen etableres fiskepassasjer i gamle og nye kulverter og rør, der det uten disse Fleksitersklene er vanskelig, eller umulig, for fisk å passere. Metoden er enkel å implementere.
Fleksiterskler kan tilpasses de fleste typer kulverter og store rør (nye og gamle). Fleksitersklene fungerer ved at de skaper vannspeil og reduserer vannhastigheten i kulverter og rør, slik at fisk kan vandre oppstrøms der de tidligere ble stoppet av høy vannhastighet og eller av lav vannstand. Fleksitersklene legger seg ned når vannhastigheten er høy, eller når det kommer fremmedlegemer inn i kulverten. På denne måten unngår man problemer ved flom og ekstremvær, og stikkrennens kapasitet opprettholdes ved stor vannføring, samtidig som man unngår avleiringer.
Det er Sweco Norge som importerer disse fleksitersklene og Basal er nå i dialog med Sweco for å finne en god samarbeidsordning slik at kulverter og rør fra Basal skal bli gode brikker i bærekraftige miljøløsninger.