Åpne flomveier og stikkrenner med tilstrekkelig kapasitet er avgjørende for å redusere skadeomfanget ved kraftig nedbør. Kapasiteten til stikkrenner/kulverter er enten styrt av forholdene ved innløpet, innløpskontroll, eller stikkrenna som en helhet, utløpskontroll.
Stikkrenner av betong som har et fall større enn 3-6 ‰, og som ikke er for lange har innløpskontroll.
Det vil si at det er utformingen på innløpet som avgjør hvor stor kapasitet stikkrenna har. For stikkrenner som har innløpskontroll er vannføringen kun avhengig av vannstanden ved innløpet, innløpets diameter og utforming. Lengden på stikkrenna og friksjonsforholdene i ledningen har ingen betydning for kapasiteten. Rør med innvendig korrugeringer må ha betydelig større fall for at røret skal ha innløpskontroll.
Gjenbruk av masser
Den store styrken til betongrør gjør at man kan benytte grove masser rundt røret (sidefylling og beskyttelseslag), slik at man i mange tilfeller kan gjenbruke oppgravde masser. Gjenbruk av oppgravde masser gir store miljøfordeler da man unngår deponering, transport og uttak av nye masser. Ved å benytte samme masser i og utenfor rørgrøften vil en i større grad unngå varierende terrengsetninger som kan gi store belastninger på røret under bakken, samt gi uheldig kvalitet på vegen i form av sprekker og uønskede «fartsdumper». Det er viktig å understreke at massene må være telefrie. Særlig gjelder dette stikkrenner.
| Vingemur gir mange fordeler Ved gunstige innløpsgeometrier kan kapasiteten til stikkrenner, med innløpskontroll, økes med mer enn 20 % i forhold til et utstikkende rør (se figur og tabell, B). Det er en fordel om betongrør legges med muffenden mot innløpet (se figur og tabell, D) da den økte diameteren på muffa gir stikkrenna større kapasitet. For å øke kapasiteten ytterligere kan en vingemur benyttes. Ved å tillate en oppstuvning ved innløpet, som er større enn rørdiameteren vil kapasiteten på stikkrenna økes. «Reservekapasiteten» kan komme godt med under ekstreme nedbørsituasjoner. Bruk av vingemur vil også redusere faren for utvasking og erosjon ved innløpet til stikkrenna. Tunge betongrør blir i større grad liggende dersom vegen og massene rundt vaskes vekk ved ekstreme situasjoner. Dette i motsetning til andre materialer som lettere “skylles” vekk. | Figur llustrasjonene viser forskjellig utforming av stikkrenner. A: Vingemur, vinkelrett på rørets lengdeakse B: Utstikkende rørende C: Vingemur med konisk innløp, helning 1:1,5 D: Tilsvarende B men med utstikkende muffende (betongrør) Tabell Hydraulisk kapasitet (l/s) for stikkrenner med innløpskontroll og varierende innløpsutforming (Hentet fra «Flomberegning og kulvertdimensjonering» av Sintef 1992. | |||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||
 | Ved å plassere en energidreper på utløpet til stikkrenna, vil vann-hastigheten, og faren for erosjon nedstrøms vingemuren reduseres. Energidreperen bør fortrinnsvis benyttes for stikkrenner med stort fall da faren for nedstrøms oppstuvning, og utløpskontroll da blir liten. Det er også i slike tilfeller behovet for erosjonstiltak er størst. | |||||||||||||||||||||||||
 |  | Bildet til venstre viser en Granittsteinen som ble knust mot betongrøret ved 14 tonns belastning. Da røret senere ble belastet med en stålsylinder, med en diameter på 30 mm, oppsto brudd i betongrøret først ved 24 tonn. Få andre materialer ville motstått denne belastningen. | ||
| Låsestropp I tilfeller hvor rørene legges med særdeles stort fall kan det være aktuelt å gjøre tiltak som hindrer rørene i å «skli» fra hverandre. Selv om problemet har begrenset omfang etter at ig pakningen ble tatt i bruk, kan det i visse situasjoner være aktuelt å benytte en slik løsning. Låsestroppen festes rundt 2 ankere og kiles fast slik at vaieren blir stram og rørene holdes på plass. | Punktbelastning Særlig stikkrenner kan være utsatt for store belastninger. En stikkrenne har normalt liten vannføring, og vil utsettes for luftgjennomstrømning, også kalt skorsteinseffekt. I kalde perioder vil det kunne dannes en betydelig frostsone rundt røret. Hvis omkringliggende masser er tele-farlige, og samtidig inneholder stein, vil steiner rundt røret over tid presses mot rørveggen etter hvert som tine og fryseperiodene inntreffer. Dette kan føre til punktdeformasjon og økt fare for steininntrengning for rørmaterialer med liten godstykkelse. Heldigvis har betongrør en ekstrem styrke, og stor godstykkelse som gjør at de kan motstå denne belastningen. | |||
 |  |  | ||
| Lengdestivhet Telepåvirkningene gir flere utfordringer for stikkrenner. Tine og fryseperioder kan over tid «elte og skvise» røret opp mot overflaten. Fordelene ved å benytte betongrør er den store tyngden som gjør at røret blir liggende når det først er lagt. Betongrør har i tillegg en stor lengdestivhet slik at eventuelle svanker og vannlåser i større grad unngås. | Rør dimensjonert for 20 cm overdekning Minimum overdekning kan i enkelte tilfeller være vanskelig å oppfylle, spesielt ved avkjørsler og G/S-veger (gang og sykkelveger). Basal har dimensjonert falsrør DN 300 og 400 til å kun ligge med 0,2 meter overdekning ved avkjørsler og G/S-veger forutsatt omfylling med pukk 8-12 og tilfredsstillende komprimerin | Anleggsdrift Anleggstrafikk kan gi store belastninger på rør og kummer. Ujevn veg, liten overdekning og til tider høye hastigheter kan gi ekstreme belastninger på rørene i bakken. Betongrør merket med Basal er produsert med stor sikkerhetsfaktor, og erfaringer i bransjen viser at denne type rør velges på slike, store og komplekse anlegg. I tilfeller hvor store laster kan forventes kan betongrør og kummer enkelt dimensjoneres for de forskjellige lastene som skulle opptre. Alltid med store sikkerhetsfaktorer. |