Simon Haraldsen Utdannet som sivilingeniør innen renseteknologi fra NTH.
Yrkesliv:
– NIVA
– Statens forurensningstilsyn – Selvstendig næringsdrivende
– Oslo kommune VAV
– Fylkesmannen i Oslo og Viken
I mange år har Haraldsen jobbet i ulike roller med ulike arbeidsgivere for å bedre vannkvaliteten i våre vannforekomster.
– Dette er en veldig viktig sak. Det har vært alt for lite fokus på forurenset vegvann og rollen sandfang kan spille, sier senioringeniør Simon Haraldsen hos Fylkesmannen i Oslo og Viken.
I 2011 begynte Fylkesmannens miljøvernavdeling å kartlegge miljøgiftene til Indre Oslofjord i samarbeid med Fagrådet for Indre Oslofjord.
– Vi har kartlagt tilførselsveiene til Indre Oslofjord. Norsk Institutt for vannforsknings undersøkelser viser at avrenning fra tette flater er den viktigste tilførselsveien til flere av de viktigste miljøgiftene. Det er ryddet opp i mange av de store punktutslippene fra industrien i byområdene, og nå er det diffuse utslipp som står for de største samlede utslippene til fjorden. Dette er utslipp som er utfordrende og komplekst å kartlegge og kostbart i forhold til tiltak for å minske utslippene.
Det er vegvannet som er den store synderen:
– Vegvann er den viktigste tilførselskilden til miljøgifter i byvassdragene og når man vet at vegvann utgjør nesten halvparten av de tette flatene i byområder skjønner man at det her ligger store utfordringer på tiltakssiden.
Klimaendringer og fortetting
I mange år har Oslo hatt en sterk befolkningsvekst og byggeaktiviteten er stor. Det graves og bygges overalt. Det fortettes overalt. Grønne små lunger erstattes med tette flater. Flere tette flater forverrer situasjonen for de områdene som allerede er utsatt.
– Klimaendringer i kombinasjon med fortetting og urbanisering gir stadig hyppigere oversvømmelser og skadeepisoder. Dette er utfordrende og vi må planlegge på en annen måte for å beskytte sårbare vannforekomster. Kommunene må kartlegge flomveiene for de ekstreme situasjonene og gå gjennom alle mulige traseer, sier Haraldsen.
Han forteller at det slett ikke er slik at kartene stemmer med virkeligheten.
– Det vil være steder der vannet i virkeligheten går en annen vei enn det kartet viser. Her er det nødvendig å gjøre tiltak, for å lede vannet trygt ut i resipient. Mange kommuner gjør et godt arbeid på dette området. Spesielt enkelte kommuner som har vært hardt rammet av flomsituasjoner har gjort en god jobb de siste årene med å bortlede vannet på en trygg måte. Å gjenåpne lukkede bekker er et godt eksempel på dette.
Sandfangene sørger for at sand og stein ikke blir dratt ned i ledningsnettet og samtidig hindrer de spredning av miljøgifter hvis de tømmes riktig, sier Simon Haraldsen.
Sandfangene svært viktige
Undersøkelser viser at sandfang kan holde tilbake mellom 40 og 50 prosent av miljøgiftene i vegvannet. I Norge finnes det over 200 000 gatesandfang. Sandfang anlegges normalt ikke for å rense overvann, men først og fremst for å hindre tilstopping av de avløpsanlegg, ledninger og pumper som får tilført overvann fra gater og veier.
– Sandfangene sørger for at sand og stein ikke blir dratt ned i lednings-nettet og samtidig hindrer de spredning av miljøgifter hvis de tømmes riktig. For 70 til 80 prosent av miljøgiftene er bundet til partikler. Vi kan derfor fange opp mye gjennom sandfangene, som bør tømmes når ca. 50 prosent av lagringsvolumet er oppfylt, sier Haraldsen hvis siktemålet er å holde tilbake mest mulig av miljøgiftene.
Våre undersøkelser i 2015 viste at det var bare 1 av 17 kommuner som hadde god oversikt og rutiner på regelmessig tømming av sandfang. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har derfor pålagt kommunen å foreta en registrering av kommunens sandfangkummer, utarbeide rutiner og frekvens på tømming basert på risikovurderinger og igangsette regelmessig tømming av disse. Det har gitt resultater.
– Må tenke nytt
– Sandfang er undervurdert i forhold til rensepotensialet og investeringen er jo allerede gjort! Regnbed i midtrabatter/langs veger er også en annen enkel løsning som kan vurderes. Spesielt i forhold til mikroplast fra dekkslitasje hvor sandfang nok har en begrenset effekt med å holde tilbake så finpartikulært materiale, sier senioringeniøren. Han hadde gjerne sett at mer forurenset overvann hadde blitt ført – i kontrollerte former – til infiltrasjon, åpne dammer og regnbed.
– Det finnes et stort potensial for å utvikle gode overvannsløsninger for byer og tettsteder. Sandfang kan også fungere som forbehandling for naturbaserte rensesystemer langs vassdragene. Vi må få til flere demoprosjekter. Det ligger også et stor potensial i å fram overvannsløsninger som kan gi merverdi gjennom nye bruksmessige og visuelle kvaliteter til det offentlige rom, sier senioringeniøren, som føyer til at det må sikres arealer for dette gjennom reguleringsplanene.
– Problemet er at ikke så mange tenker på drift og vedlikehold. De kan være flotte å se på, men etter en tid får de dessverre et dårlig visuelt uttrykk. Noen løsninger kan vise seg å være for kompliserte. Vi må finne overvannsløsninger som er enkle å følge opp og at ansvaret for å drifte og vedlikeholde disse er klart definert.
Diffuse utslipp må reduseres
Haraldsen ser ut av kontorvinduet hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.: En speilblank Oslofjord blinker i vårsola. Det er ikke mange år siden sjøbunnen var sterkt forurenset av miljøgifter fra industri, skipsverft, kloakkutslipp bunnstoff fra båter, vedfyring og trafikk på land. Dette ble det ryddet opp i perioden 2006 til 2011. Da ble sjøbunnen i Indre Havne området mudret og tildekket med rene masser.
– Det er ikke vits i å fortsette å rydde opp i sjøbunnen, hvis vi ikke får redusert tilførselen av forurensinger fra land. Mens det tidligere var utslipp fra industrien og andre store punktutslipp, er problemet nå diffuse utslipp. Det er blitt brukt store summer på å rydde opp, men nå ser vi at det kommer miljøgifter via vassdragene og legger seg oppå de rene tildekkingsmassene. Sjøbunnen kan ikke bli ren før vi får mere kontroll over tilførslene fra land. Det må vi rydde opp i før ytterligere tiltak i sjøbunnen er aktuelt for større områder.