Overvannssektoren i Norge er midt i et grønt skifte

Soderkoping, Sweden - June 20, 2016: Iron bridge spanning over the Storan river in town. Water level is very low due to a dry summer.
Lisa Emilie Hoven

Lisa Emilie Hoven
Utdannelse: Sivilingeniør i Vann- og miljøteknikk fra NTNU i 2010
Arbeid: Seksjon VA – Klimatilpasning i Multiconsult Oslo.

Lisa jobber med bærekraftig og klimatilpasset overvannshåndtering og er forkjemper for blågrønne løsninger og bekkeåpning. Lisa deltar i Klima 2050 som leder av overvannsdelen i Multiconsults bidrag til forskningssenteret.

BEGREPER

Tradisjonell overvannshåndtering:
Metode som går ut på å raskest mulig fjerne overvann fra overflata og frakte det bort i ledningsnett. Dette er metoden det nå gås bort fra.

LOD (Lokal overvanns-disponering):
Metode som går ut på av overvannet skal håndteres der det oppstår. Overvann skal fortrinnsvis håndteres lokalt og ikke ledes til ledningsnett. Dette kan f.eks. være håndtering i dagen med blågrønne løsninger, forsinkelse i nedsenkede områder som i kortere tidsperioder kan være oversvømt, eller fordrøyning i nedgravde magasiner.

Blågrønne løsninger:
Metode som går ut på å håndtere overvannet åpent og lokalt i naturlige løsninger som tilrettelegger for infiltrasjon til grunnen.

Tretrinnsstrategien for overvannshåndtering:
Prinsipp som går ut på at overvann for mindre regnhendelser skal håndteres lokalt ved infiltrasjon. Overvann fra større regnhendelser skal håndteres lokalt ved fordrøyning. For ekstremregn skal det sikres trygge flomveier på overflata.

Målet er å gå fra den tradisjonelle håndteringen av overvann til en mer bærekraftig og klimatilpasset håndtering av overvann, skriver Lisa Emilie Hoven sivilingeniør VA-teknikk i Multiconsult.

Flere og flere kommuner har nå endret strategi og går fra den tidligere standarden der alle fikk slippe overvannet direkte på kommunalt overvannsnett til en ny standard der alle må håndtere eget overvann lokalt på egen tomt og overvannet skal fortrinnsvis håndteres i åpne løsninger.

Tradisjonell overvannshåndtering er den metoden som hittil er mest brukt i Norge. Overvannet fjernes raskt fra områder hvor det er uønsket og føres direkte til nærmeste kommunale overvannsledning. Dette er kjent og enkel teknologi. Det er lite arealkrevende og det er billig for utbygger. Dette virker jo i utgangspunktet bra, men det er også flere utfordringer med denne metoden.

Tradisjonell overvannshåndtering legger svært lite ansvar på utbyggere, det blir kommunen som får alt ansvar og som står igjen med de store kostnadene for å håndtere overvannet fra private tomter. Dette har over tid blitt en svært utfordrende oppgave. Fortetting i byene med stadig større utnyttelse av tomteareal fører til økt avrenning. Når vi i tillegg må forvente at klimaendringer i Norge fører til en vesentlig økning i regnintensiteter sier det seg selv at man får en utfordring. Kapasiteten på eksisterende kommunalt overvannsnett blir for liten. Å dimensjonere ledningsnettet for å kunne håndtere alt overvann fra tettbebygde områder i et klima med stadig økte regnintensiteter er urealistisk og lite bærekraftig.

Det er ikke bare vannmengdene som er utfordrende når det gjelder tradisjonell overvannshåndtering. Når man raskt fører overvannet bort i ledningsnett påvirkes den naturlige vannbalansen. Vannet får ikke tid til å infiltrere til grunnen og over tid vil dette senke grunnvannstanden i området. I tillegg blir det utfordringer når forurenset overvann fra veier eller deponier føres direkte til kommunalt ledningsnett. Dette overvannet kan inneholde tungmetaller og miljøgifter. Når dette blandes med rent overvann fra andre kilder blir det store mengder forurenset overvann som man ikke får renset. Tradisjonell overvannshåndtering forstyrrer vannets naturlige kretsløp og hindrer at man får utnyttet naturens iboende selvrenseevne.

Det er gjerne de største bykommunene som har kommet lengst i prosessen med endring til bærekraftig og klimatilpasset overvannshåndtering. Det er i bysentrene at behovet for endringer er størst, men samtidig er det i disse områdene det er størst utfordring med å håndtere overvannet åpent og lokalt.

Overgangen til bærekraftig og klimatilpasset overvannshåndtering
Første del av paradigmeskiftet fra tradisjonell overvannshåndtering til bærekraftig og klimatilpasset overvannshåndtering besto av at kommunene begynte å sette krav til maksimalt påslipp til kommunalt nett. Det ble krav om at overvannet i større grad skulle håndteres lokalt så kun en mindre mengde ledes videre til kommunalt nett. Det ble raskt veldig vanlig med nedgravde løsninger for fordrøyning av overvann, som f.eks. pukk-magasiner, store betongledninger eller plastkassetter.

I de senere årene har flere kommuner i tillegg til å sette krav til påslippsmengde til kommunalt nett begynt å sette krav til at overvann skal håndteres i henhold til tretrinnsstrategien for overvannshåndtering. Kravene er ikke lengre å fordrøye et visst volum, de nye kravene er både kvantitative og kvalitative.

Når kommunen setter krav til lokal overvannsdisponering og eventuelt blågrønne løsninger flyttes en stor del av ansvaret for overvannshåndteringen over til private utbyggere. Overvannet kan ikke håndteres med kun én enkelt løsning, det er behov for en kombinasjon av løsninger som tilsammen håndterer overvannet og det er behov for å sette av arealer på overflata til overvannshåndtering. Man bør ikke lenger bygge en tomt med kun tette flater og fordrøye overvannet i et magasin under en asfaltert parkeringsplass.

Det er stor variasjon mellom kravene som blir stilt for overvannshåndtering i forskjellige kommuner i Norge. For noen kommuner er kravet til påslipp til kommunalt nett kun basert på at påslippet ikke skal øke etter utbyggingen. Noen kommuner har et fast påslippskrav basert på areal. I Oslo kommune er utgangspunktet at man ikke får lede overvann til kommunalt nett, det er kun hvis man kan påvise at det ikke er mulig å håndtere overvannet lokalt at man kan søke om påslippstillatelse. Det er også naturlig at retningslinjene i forskjellige kommuner ikke er like da forholdene er forskjellig, grunnforhold, kapasitet i eksisterende ledningsnett og avstand til resipient kan påvirke kravet.

De fleste kommuner har også retningslinjer som sier at det skal tas hensyn til forventede klimaendringer med økt nedbørintensiteter. Oslo kommune lar valget av klimafaktor bli opp til utbygger, Bergen definerer ikke kravet. Både Trondheim og Stavanger angir et krav til klimafaktor på 1,2. Norsk klimaservicesenter har gitt ut klimaprofiler for hvert fylke i Norge. Disse klimaprofilene skal gi et kunnskapsgrunnlag om klimautfordringer for overordnet planlegging. Både for Trøndelag og Rogaland er anbefalingen til klimafaktor for korte regnhendelser satt til 1,4. Kommunene bør se på anbefalingene fra Norsk Klima-servicesenter og vurdere om egne retningslinjer bør oppdateres i henhold til anbefalingene.

I 2017 ble overvannshåndtering tilføyd som et av punktene som skal avklares i forbindelse med rammetillatelse i byggesaksforskriften, det må altså lages overvannsplaner før man kan få rammetillatelse for et tiltak. Dette sikrer at det blir satt av tilstrekkelig arealer til overvannshåndtering og trygge flomveier. Tidligere klagde vi som jobber med overvann ofte på at vi kom inn for sent i prosjekteringen og at når vi begynte å jobbe med en overvannsplan var det allerede tatt valg som hindret de gode løsningene. Endringer i lover og retningslinjer sikrer nå at vi som jobber med overvann i større grad kommer inn i prosjektene til rett tid og at vi har mulighet til å lage gode og klimatilpassede overvannsplaner. I år har det også blitt vedtatt flere endringer i plan- og bygningsloven som skal sikre kommunene flere muligheter og en tydeligere hjemmel til å ta i bruk kommuneplaner og reguleringsplaner for å ivareta hensynet til vanndisponering.

Kommunenes muligheter og ansvar
Når det nå har kommet endringer i lovverk som gir kommunene større mulighet til å påvirke overvannshåndteringen er det viktig at det det blir fokus på dette i kommunene. Vi som jobber med overvann opplever at de større kommunene har engasjerte fagpersoner som har jobbet med å oppdatere normer og veiledere for å sikre at man får bærekraftige og klimatilpassede overvannsløsninger. Det har tidligere vært en mangel på fagfolk innen VA-teknikk som har ført til at mange kommuner har slitt med å få tak i kvalifiserte ansatte. Dette har særlig gått utover de små kommunene. Når det skjer store endringer i et fagområde er det viktig at kommunene henger med, skaffer seg kompetanse og sørger for at retningslinjer oppdateres. Uten VA-kompetansen i kommunene vil de lett bli hengende etter og det vil bli bygd VA-løsninger som ikke er tilpasset fremtidig klima.
Kommunene bør også stå frem som et godt eksempel og være villige til å gå foran i egne byggeprosjekter. Vi opplever fortsatt at selv i kommunene som stiller svært strenge krav til utbyggere så kan det i kommunale utbyggingsprosjekter være lite villighet til å bruke ekstra ressurser på å få til de gode løsningene og lite villighet til å prøve ut nye løsninger. Hvis ikke kommunene selv er villige til å bygge i henhold til egne anbefalinger og retningslinjer, hvorfor skal da private utbyggere gjøre det?

Strenge retningslinjer om at alt overvann skal håndteres på egen tomt uten tilknytning til kommunalt nett avlaster ledningsnettet, men det kan også medføre nye risikoer. Hva skjer når alt overvann infiltreres på en tomt? Vi har ofte lite kontroll på hvor vannet som infiltreres renner under bakken. Overvann forholder seg ikke til eiendoms- og tiltaksgrenser.

Vanligvis er det helt uproblematisk å infiltrere overvann, men i noen tilfeller vil det kunne føre til skader utenfor egen tomt. Vannet kan følge pukkmasser rundt VA-ledninger og gi problemer et annet sted nedstrøms. Og i andre tilfeller kan infiltrasjon føre til økt grunnvannstand lokalt som igjen kan gi problemer på nabotomter med eldre bygg med mangelfull drenering. Hvem har da ansvaret for skader dette medfører? Er det utbygger som har ansvaret for dette? Er det prosjekterende? Utbygger og prosjekterende har gjerne ingen andre muligheter til overvannshåndtering når kommunen krever at alt overvann må håndteres lokalt uten påslipp til kommunalt nett. Har kommunen da et ansvar?

De fleste kommunene har i sine retningslinjer et krav om å sikre en trygg flomvei som ikke kan gi skader på annens eiendom. Det å pålegge utbygger fullt ansvar for dette er problematisk. I byer er det gjerne offentlig vei som er eneste mulige flomvei, det er vanligvis mulig å sikre en trygg flomvei fra egen eiendom ut til offentlig vei. Men dersom det da finnes en eiendom lenger ned i denne veien som ligger lavere enn veibanen vil denne eiendommen kunne få skader ved en flom. Hvem har ansvaret i dette tilfellet? Den enkelte utbygger har normalt sett ingen mulighet til å gjøre terrengendringer utenfor egen tomt, det er derfor urimelig at kommunene legger ansvaret på utbygger.

Hvordan jobber vi i Multiconsult med dette
Multiconsults visjon sier at vi skal garantere en bærekraftig utvikling alle steder hvor vi gis anledning til å sette vårt fotavtrykk. Vi i Multiconsult ønsker å være best i Norge på blågrønne løsninger og på klimatilpasset overvannshåndtering. For å oppnå dette må vi kontinuerlig jobbe med både vår kunnskap og vår kultur. Vi har fokus på å alltid tilegne oss den nyeste kunnskapen om miljøvennlige og bærekraftige løsninger og vi jobber med å utvikle en kultur i organisasjonen som sikrer at alle tenker grønt i valgene vi tar. Dette gjør at vi eksempelvis er deltaker i Klima 2050 – senter for forskningsdrevet innovasjon ved SINTEF. Gjennom vår deltagelse i Klima 2050 får vi tilgang på det nyeste innen forskning og vi har blitt en del av et nettverk med sterke fagpersoner der vi kan utveksle erfaringer og kunnskap. Ny kunn-skap omformer vi til vår metode gjennom våre interne fagnettverk og gjennom utviklingsprosjektet «Grønt i alt vi gjør».

Vi forsøker også å følge opp blågrønne anlegg vi har prosjektert for å tilegne oss mer kunnskap. Vi ønsker å lære mer om hvordan løsningene fungerer over tid og hva vedlikeholdsbehovene er. Vi ønsker hele tiden å finne ut om det er ting vi kan gjøre bedre for å sikre at anleggene som bygges i fremtiden fungerer enda bedre.

Status og veien videre
Endringene i krav til overvannshåndtering har ført til at det i større grad velges permeable flater. Kravet om å infiltrere og fordrøye overvannet lokalt gjør at store asfalterte flater blir vanskelig å håndtere. Dette utløser et behov for å sette av store grønne flater til fordrøyning og infiltrasjon. Dette er også et insentiv til å velge grønne tak eller å etablere blågrønne uterom på tak. Overvannshåndteringen gjør altså at man får mye grønnere tomter. Folk som bor i byer ønsker gjerne å ha mer grønt i nærområdene. Blågrønne løsninger gjør at man gir gode verdier til beboere eller boligkjøpere samtidig som man håndterer overvannet på en miljøvennlig og bærekraftig måte. Det er grunn til å tro at dette vil ha positiv effekt på boligverdier. I tillegg er grønnere omgivelser positivt både for psykisk og fysisk helse.

Håndtering av overvann i blågrønne løsninger fremfor i nedgravde magasiner av plastkassetter eller betongrør bidrar også til at det blir mindre bruk av materialer som gir klimagassutslipp ved produksjon eller som ikke kan gjenvinnes.

For å oppnå gode løsninger for overvannshåndtering er det viktig at man er villig til å prøve nye løsninger som igjen vil utvikle kunnskapen på området. Kommunale krav og retningslinjer er et viktig virkemiddel for dette. Det er behov for videre forskning på feltet for å sørge for at vi får tilgang på oppdatert og tilstrekkelig informasjon. Dette er viktig både for beslutningstakere i kommuner og for oss som prosjekterer overvannsløsningene. Det er også behov for å avklare ansvarsforhold med tanke på eventuelle skader som kan oppstå. Noen løsninger vil fungere fint, andre vil kanskje ikke. Det som da blir viktig er at vi følger opp det som blir bygd, og at vi lærer både av det som fungerer bra og det som ikke fungerer bra.

Hovedårsakene til behovet for endringer i overvannshåndteringen er:

■ En økende fortetting i byene har ført til økende avrenningstopper

■ Avløpsnettet er ikke dimensjonert til å håndtere økte overvannsmengder fra fortetting og fra økte nedbørsintensiteter grunnet klimaendringer.

■ Man vil aldri klare å håndtere de største flommene i ledningsnettet. Underdimensjonert ledningsnett vil føre til store skader om man ikke gjør endringer

Del artikkelen:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on print
Share on email