Overvann: – Naturskader må forebygges

Pilotprosjekt viser at norske kommuner har for dårlig oversikt over hvilke områder som er sårbare for overvann.

– Kommunene vet ikke hva skadene koster og hvilke områder som er sårbare. De kjenner heller ikke hele skadebildet. Det gjør derimot forsikringsselskapene som mottar skademelding fra alle kunder som rammes av en vannskade, sier advokat Mia Ebeltoft fra Finans Norge, som mener at det er behov for bedre risikoforståelse i kommunene.

 
Forsikringsselskapene i Norge merker at været i Norge har blitt verre og at vi har fått mer ekstremvær. Kostnadene til overvanns- og tilbakeslagsskader utgjør nå like mye som alle naturskadehendelser i Norge og koster mer enn én milliard i året, viser skadestatistikk fra Finans Norge.
 
Unikt pilotprosjektet
I et unikt pilotprosjekt har Finans Norge undersøkt om skadedata forsikringsselskapene sitter på om overvann, flom, storm og naturskade, kan brukes slik at kommunene blir bedre til å planlegge og fatte bedre enkeltbeslutninger. Ti kommuner har deltatt i prosjektet og fått overført data fra tusenvis av skader.
– De konkluderer med at nytteverdien av dataene for dem er høy. De gir klart uttrykk for at de ønsker at prosjektet fortsetter, slik at alle kommuner i Norge får tilgang til disse dataene, sier Ebeltoft, som har ledet dette arbeidet fra finansnæringens side.
– Jeg får mange henvendelser fra kommuner som spør etter disse skadedataene. Men nå må de som har nytten av dem, og deres bransjeorganisasjoner, få staten på banen dersom dette skal bli noe av.
 
40 og 100 milliarder kroner
Mia Ebeltoft representerer også finansnæringen i Overvannsutvalget som tidligere i år la fram «NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder».
Uten forebyggende tiltak forventer utvalget at kostnadene forbundet med flomskader vil øke i takt med nedbørsmengden, og resultere i kostnader på mellom 40 og 100 milliarder kroner i løpet av en 40 års periode.
– Skadene vil bare øke i årene som kommer. Arealplanlegging er kanskje det viktigste verktøyet kommunen rår over i forebygging av naturskade. Det avgjørende er å lokalisere og i neste omgang utforme fysisk infrastruktur slik at faren for naturskade blir minst mulig.
 
ETTERLYSER SKADEDATA:
Advokat Mia Ebeltoft fra Finans Norge får mange henvendelser fra kommuner som spør etter skadedataene.
Økte forsikringspremier 
Mange land i EU opplever økte forsikringspremier grunnet kraftig økning i forsikringsskader som skyldes oversvømmelser eller flom i byer. I Danmark har forsikringspremien på tilbakeslag i hus og kjellere steget med opp mot 70 prosent grunnet økning av risiko for skade. Forsikringsselskapene tilbyr forsikringsdekning, men de fleste har satt strengere betingelser for dekningen.
 
I Norge er tilnærmet alle boliger forsikret. Forsikringsproduktene er forholdsvis like etter at Stortinget på 70-tallet vedtok et solidarisk system som innebærer at alle betaler det samme i premie, uansett skade og uansett hvor i landet du bor. Dekningen er innbakt i boligforsikringen.
 
Samme skade skjer flere ganger
Finans Norge mener at tiden kanskje er moden for en debatt rundt denne ordningen:
– Erfaringer fra skadestatistikken viser at samme skade ofte skjer flere ganger på samme sted. Det er nok liten tvil om at mange bygg bygges på områder som med stor sannsynlighet vil bli rammet av flom, skred og stormflo, sier Ebeltoft, og forteller at forsikringsselskapene møter fortvilte kunder som kan få høyere premier hvis de bytter selskap.
 
Ansvar for overvann
NOU-en «Eit klima i endring» slo fast at vedlikeholdsetterslepet i det kommunale ledningsnett er en hovedårsak til økte overvanns-problemer. Det er liten tvil om at byer har «bygd seg til» et overvannsproblem gjennom vedlikeholdsetterslep og en økt andel tette flater.
Flertallet i Overvannsutvalget forslår i NOU 2016:16 at kommunene skal ha et strengt ansvar for overvann.
– Kommunene har bedre kunnskap og forutsetning for å forstå problemet og forebygge.
60 prosent av kommunene mener at kapasiteten i overvannssystemet ikke er tilstrekkelig til å håndtere fremtidens nedbør.
 
 
Etterlyser nye og bedre rutiner
Ebeltoft mener insentivene for forebygging er små når skadekostnadene på bygninger dekkes av forsikringen.
– Fordelen ved å forebygge må forstås bedre og regnes på. Gjennom å få et større ansvar vil kommunen også etterspørre og anvende forsikringsskadedata som viser de sårbare områdene. Det trengs nye og bedre rutiner. Forsikringsbransjen er villig til å bidra.
 
En «sovepute»
I dag er det forskjellig ansvarsfordeling for ”naturlige flommer” og ”flom i byer”. Det er riktig, mener Ebeltoft.
 
– Naturskader som ingen kan lastes for bør bygges på et annet ansvar enn overvannskader i byer. Når noen andre betaler, blir forebyggingen fra kommunen deretter, og kan fungere som en «sovepute» for enkelte kommuner, sier hun og understreker at vi vil få mer ekstremvær fremover.
– Det vil bli veldig mye skader etter hvert. Spørsmålet er om dette skal finansieres gjennom høyere forsikringspremier, eller ved å heve VA-gebyrene, sier hun.
 

Pilotprosjektet 

Prosjektet ble initiert av Finans Norge i 2013. Ti pilotkommuner har deltatt i prosjektet. Prosjektet er finansiert av Finans Norge og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (opprinnelig Miljøverndepartementet ved Framtidens byer).
 
Prosjektets overordnede mål har vært å avklare potensialet og forutsetninger for å styrke forebygging av klimarelatert naturskade ved å teste ut nytteverdien av tilgang til forsikringsselskapenes skadestatistikk.
 
Fokuset i prosjektet har vært tilbakeslags- og overvannsproblematikk, men naturskadetemaer som skred, storm, flom og stormflo har også vært med i prosjektet.
 
Prosjektets hovedkonklusjon er at det er nyttig for kommunene å få tilgang til forsikringsnæringens skadestatistikk. Prosjektet anbefaler at Finans Norge, i samarbeid med kommunesektoren og statlige myndigheter, utreder den konkrete utformingen av en ordning der kommunene får tilgang til forsikringsnæringens skadedata.
 
Kilde: Finans Norge

Del artikkelen:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on print
Share on email