Overvann blir stemoderlig behandlet

IVF-kurvene fra Meteorologisk Institutt viser ikke dagens ekstremvær, men er grunnlaget for dimensjonering av overvannsløsninger for fremtidens klima. Det kan bli kostbart.

MOLDE: Ekstremnedbøren 1. august 1986 satte Molde og målestasjon «62290 – Nøisomhed» på norgeskartet.
– På mange måter kan vi si at vi hadde flaks. Nedbøren traff midt på måleren. Det ga oss svært gode data. Regnværet ble ansett som et 200-års regn, og gav oss en kurve som nesten 10-doblet skalaen langs Y-aksen i forhold til tidligere kurver, forteller Ole Kristoffer Østigaard, prosjektleder Molde Vann og Avløp KF.

En milliard i året
Det har blitt varmere i Norge. Års-middeltemperaturen har økt med ca. 1 grad i perioden 1900 – 2016.  Årsnedbøren i Norge har i samme periode økt med over 18 prosent og vi har fått mer intens kortidsnedbør, ifølge statistikken. Dette merker forsikringsbransjen.

Kostnadene til overvanns- og tilbakeslagsskader utgjør nå like mye som alle naturskadehendelser i Norge og koster mer enn én milliard i året, viser skadestatistikk fra Finans Norge.
Uten forebyggende tiltak er det ventet at kostnadene forbundet med flomskader vil øke i takt med nedbørsmengden, og resultere i kostnader på mellom 40 og 100 milliarder kroner i løpet av en 40 års periode. (I følge NoU rapporten 2015:16)

IVF-kurver ikke representative
Ledningsnett og lokale overvannsløsninger må planlegges og dimensjoneres for framtidens klima. Meteorologisk institutt har hatt nedbørsmålere ute i lang tid og leverer beslutningsgrunnlaget for dimensjonering av ledningsnett og lokal overvannsløsninger i de aller fleste kommuner.
Såkalt IVF-kurver legges til grunn for beslutningene.  Det er vanlig å ta utgangspunkt i IVF-kurvene og legge til en klimafaktor, som varierer fra 1,2 –2,0 fra sted til sted ved dimensjonering.
– Fagmiljøet mener at disse kurvene ikke er representative for dagens nedbørshendelser. De er mer intense enn kurvene viser, sier Østigaard, som fortsetter:
– IVF-kurvene er basert på minutts-nedbør. Det er derimot store lokale variasjoner i nedbøren, og det er derfor mye nedbør som aldri blir registrert.

Moldes løsning
For Molde kommune ble ekstremnedbøren en vekker. De siste fem-seks årene har kommunen dimensjonert etter sin egen kurve og uten klimafaktor.
– Ut fra tidsforløpet på målingen tilbake i 1986, ser vi at i løpet av de 12 første minuttene, kom over 90 prosent av nedbøren den timen.  Derfor har vi tatt utgangspunkt i et 20-års regn med 12 minutters varighet ved dimensjonering av ledningsnett og overvannsløsniger, sier Østigaard.
Dette gir en spesifikk avrenning på ca. 325 l/s. pr. hektar (10.000 m²).
– Det vil si at 32,5 l/s treffer en normal eneboligtomt og det skal oftest videre direkte til rørnettet.
–  Hvis dere sammenligner dimensjonering etter denne kurven, men en dimensjonering etter IVF-kurven for området med en klimafaktor på omlag 2 – hvordan kommer dere da ut?
– Dersom vi tar gjennomsnittskurven fra 1970-95 for området her, vil tilsvarende nedbørsmengde, med en klimafaktor på 2 bli ca. 260 l/s pr. hektar, eller 26 l/s på en vanlig boligtomt.

Velger enkleste løsning
Østigaard mener at overvann er stemoderlig behandlet i mange kommuner.
– Vi ser at bransjen har kunnskap om overvannshåndtering, men så lenge ikke kommunene setter krav, velges enkleste løsning, sier prosjektlederen, som mener at det er få som dimensjonerer overvannsanleggene store nok.
– Stadig mer fortetting gjør at avrenning fra flater blir større og skjer raskere. Der det før var store hager, er det nå blitt småblokkbebyggelse og asfaltjungel.

Ny nedbørsmåler
Ekstremnedbøren krever at man tenker nytt, mener prosjektlederen i Molde kommune, som opplever at det er flere andre kommuner som gjerne vil ha denne kurven.
– Vi har brukt denne ekstremkurven i ca. 5 år. Flere andre kommuner i nærområdet, og ellers i landet har spurt om de kunne få kurven vår, sier prosjektlederen.
Molde kommune har nå fått på plass en ny nedbørsmåler. Tidligere har den vært plassert ved drikkevannskilden i Moldedalen.
– Det er kanskje ikke representativt for byen. Derfor svevde ideen om en nedbørsmåler plassert ved avløps-renseanlegget, RA2, på Nøisomhed, nede ved fjorden. Måleren er nå på plass, og met.no samler inn data, som videreføres på det gamle målepunktet, forteller Østigaard.

Viktig informasjon
Måleren er en Lambecht15188, vippepluviograf, med en nøyaktighet på ned til 0,1 mm pr. registrering. (2,0 cm³ stor «målebøtte» ).
– Behov for korrekte nedbørsdata som inndata og til kalibrering av avløpsmodellen, gjør nedbørsmåleren til en viktig brikke for oss.  Det vi så sist vi kalibrerte modellen, var at det var store lokale variasjoner i nedbørsmengdene. Da hadde vi tre målere ute, på tre forskjellige steder i byen.

IVF – Intensitet, varighet og frekvens

IVF-statistikk angir hvilken nedbørintensitet man må forvente for ulike varigheter og for ulike returperioder. IVF framstilles både som tabeller og kurver.

IVF-kurvene er basert på minuttsnedbør. Meteorologisk Institutt er i gang med andre generasjonsmålinger. 6 av stasjonene har 50 års måleserie.

Utviklingen:
1976 – 53 stasjoner
1986 – 57 stasjoner
1996 – 26 stasjoner
2006 – 40 stasjoner
2016 – 138 stasjoner

Kilde:
Meteorologisk Institutt

Del artikkelen:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on print
Share on email