– Ønskelig å dimensjonere for 200-års-hendelsene

– Det er mulig at IVF-kurvene underestimerer nedbørsmengdene, men det er likevel disse dataene vi må forholde oss til, sier Lars Grinde, forsker ved klimatjenesteavdelingen på Meteorologisk institutt (MET).

Han forteller at per i dag er IVF-kurvene som er utarbeidet for stasjoner med kjent kvalitet det beste verktøyet for å dimensjonere ledningsnett og overvannsløsninger.
– Det er likevel punktmålinger. Når vi undersøker radarbilder fra en nedbørshendelse, ser vi ofte at kraftige byger treffer mellom målestasjonene.

Ti år med data
MET tar i dag inn data fra 144 korttidsnedbørsmålere.
– Vi kan ikke gi oss ut på å gjette hvor mye nedbør som kommer utenom stasjonene og så ta dette inn i beregningsgrunnlaget. Det er ikke faktabasert, forklarer forskeren.

Dimensjonere for de høyeste verdiene
– Ville det vært bedre å dimensjonere for de høyeste verdiene i stedet for middelverdiene som IVF-kurven viser?
– IVF-kurven viser hvor ofte vi kan regne med at vi får en nedbørshendelse av en viss varighet med en gitt mengde nedbør. Ja, det er ønskelig å dimensjonere for de høyeste verdiene, 200-års-hendelsene. Vi vet at det er dyrt, men det kan være langt dyrere å reparere skader enn å forebygge dem.

Mange nye målere
Flere og flere kommuner setter opp nedbørsmålere.
– Det er en voldsom økning i antall målere fra 2012 fram til i dag, men vi trenger minst ti år med data for å utarbeide pålitelig statistikk, sier Grinde. Han anbefaler kommuner til å ta kontakt med MET, hvis de har planer om å sette opp nedbørsmålere.

Urbane flommer øker
Ifølge tall fra Meteorologisk Institutt har nedbørsmengden økt med 18 prosent de siste hundre årene. Grinde sier at oversvømmelser og flom som vi har sett for eksempel i Oslo, Asker og Bærum, Drammen, Lørenskog og Ramnes de siste årene er problemer det norske samfunnet må ta inn over seg og løse.
– Ekstreme nedbørshendelser blir mer og mer vanlige og klimaframskrivningene tyder på et de vil øke i hyppighet og omfang frem mot århundreskiftet.

Store lokale forskjeller
6. august i år ble Asker, Bærum, og de vestre delene av Oslo rammet av en kraftig nedbør.  Det falt 107 mm nedbør ved Meteorologisk institutts værstasjon i Asker.
– Det var stedvis store lokale forskjeller. Det fremkom tydelig fra radarbildene. Min egen høyst uoffisielle nedbørsmåler står bare noen hundre meter fra en av Bærum kommunes målere. Den viste fire ganger så mye nedbør som kommunens, forteller Grinde. Han fortsetter:
– Kraftige nedbørceller har ikke nødvendigvis så stor utstrekning, noen kilometer ganger noen kilometer. Det gjør at de er vanskelige å fange opp med punktmålinger.Nytt system
MET jobber nå med et nytt system for å beregne IVF-kurver over større areal basert på «gridded data».
– Dette systemet med en 1×1 km grid vil gjøre oss i stand til å beregne gjentaksintervaller for nedbør for større områder. Produktet er under uttesting og om alt går som det skal håper at det skal være tilgjengelig for publikum i første halvdel av 2017, sier Grinde.

Uoffisielle målere
– Er det aktuelt å inkludere uoffisielle målere i statistikken?
– Vi vurderer å ta inn uoffisielle temperaturmålinger som supplement til våre «gridded data». Jeg ser for meg at vi kanskje kan gjøre det samme med uoffisielle nedbørmålere, men her har vi sett mye rart når det gjelder oppstilling, sier Grinde.
Han understreker at det alltid vil være stasjoner med kjent oppstilling og godt kalibrerte instrumenter som utgjør grunnlaget for utarbeidelse av offisiell statistikk.

Del artikkelen:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on print
Share on email