– Ved de laveste nivåene må vi sikre oss at infrastrukturen fungerer tilfredsstillende og unngår store skader. Ved det høyeste nivået kan vi akseptere at framkommeligheten er dårlig, men skadene skal være håndterbare for samfunnet, sier Harald Norem i Vegdirektoratet.
Norem har skrevet deler av den nye rapporten «Overvannshåndtering og drenering for veg og jernbane». Rapporten er en del av en felles satsing, NIFS-programmet, som Jernbaneverket, Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) og Statens vegvesen står bak (se faktaboks).
– For å unngå de store skadene må vi sannsynligvis dimensjonere prosjektene for fire ganger så stor avrenning som i dag.
OM RAPPORTEN
Hyppigere ekstremvær, etterslep i vedlikehold kombinert med inngrep i nedbørsfeltene er blant hovedårsakene til flom- og skredrelaterte skader på infrastruktur og bygninger. Dette representerer en fare for samfunnssikkerheten og framkommeligheten på jernbane og veg. Naturfare, infrastruktur, flom og skred, her forkortet til NIFS-programmet, er en felles satsing for Jernbaneverket, Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) og Statens vegvesen. Overordnet mål har vært å bidra til et tryggere samfunn med mer robust infrastruktur, trygge bosteder, trygg samferdsel og god skred- og flomfarevarsling.
Underdimensjonering
– Sannsynligvis underdimensjonerer vi med hensyn til å unngå store skadeomfang med dagens tall. Vi har hatt skremmende mange eksempler av kraftig nedbør siden 2010, som har vært langt over normalen. Jeg bruker å si at vi først må lære oss å dimensjonere for dagens vær, før vi begynner å dimensjonere for klimaendringene som kommer, sier Norem, som fortsetter:
– Klimaendringene vil føre til mer erosjon og massetransport. Jeg er ikke så redd for selve vannføringen, men mer bekymret for hvilken effekt økt vannføring vil ha på dagens terreng som over mange år har tilpasset seg et visst klima.
Lærebok for VA-bransjen
VA-forum møter Norem på hans kontor hos Vegdirektoratet i Trondheim. Han tar frem rapporten som han har vært sterkt delaktig i:
– Først må jeg si at jeg er litt flau over tittelen på rapporten. Den riktige tittelen er: Overvannshåndtering og drenering for veg og jernbane. Her i Vegvesenet er vi vant til ordet drenering. I resten av samfunnet er overvannshåndtering mer innarbeidet. Dessverre kom det ordet ikke med i tittelen på boka, men riktig tittel retter vi fort opp, sier Norem.
– Vi håper at denne rapporten skal brukes i undervisningssammenheng og at den skal bli lest av folk i konsulentbransjen og av ansatte i Statens vegvesen og Jernbane-verket. Det hadde også vært veldig hyggelig om den hadde blitt lest av ansatte i kommunal sektor, sier han og understreker at det har vært et mål at rapporten skal fortelle hvilke årsaker som ligger bak de ulike tallene for dimensjonering.
Planlegger for tre nivåer
Rapporten er klar på at overvannshåndteringen bør planlegges med to hovednivåer eller systemer. Det primære systemet skal ta vare på vannet ved normalsituasjonen. Det sekundære nivået omfatter hvordan vannet håndteres under flomsituasjoner.
– To nivåer er helt nytt for Statens vegvesen og Jernbaneverket. Nå vil vi gå enda lenger og innføre et tredje nivå som omfatter ekstreme situasjoner. I det tredje nivået vil vi godta at infrastrukturen slutter å fungere i en periode, men skadene skal være håndterbare for samfunnet. Vi ønsker å unngå situasjoner som på Notodden i 2012, hvor ekstremværet kostet samfunnet 100 millioner kroner, sier Norem.
KRAFTIG ØKNING: Harald Norem i Vegdirektoratet mener at vi sannsynligvis må dimensjonere prosjektene for fire ganger så stor avrenning som i dag.
Foto: Mona Sprenger
Menneskelig aktivitet årsak til skader
Rapporten er klar på at planlegging av tiltak for håndtering av overvannet må utarbeides parallelt med planleggingen av veger og jernbaner.
Årsaken til oversvømmelser i dag er ofte at vegen ligger for lavt i forhold til vann eller våtmark, men kan også skyldes mangelfull dimensjonering og utforming av stikkrenner/kulverter og nedløp. I tillegg er gjentetting av rister og inntaksløsninger en viktig grunn til oversvømmelser.
– De fleste skadene vi ser i dag skyldes menneskelig aktivitet og manglende vedlikehold av infrastruktur og ikke klimaendringer.
Trafikksikkerhet versus overvannshåndtering
En annen viktig grunn til oversvømmelser er at sidegrøftene og drensledningene langs vegen eller banen ikke har tilstrekkelig kapasitet til å transportere vannet som tilføres mellom stikkrennene. Dette er et økende problem ved nye veger med lukket drenering, hvor overvannet føres fram til grunne sidegrøfter.
– Dette er en svært viktig problemstilling. Det er trafikksikkerheten som er årsaken til at disse løsningene blir valgt, dessverre fører dette til dårligere overvannshåndtering. Ofte er disse interessene motstridende, og dette er et felt som vi burde jobbet mer med. Det er viktig å komme fram til standardløsninger som gir gode løsninger for vannet og for trafikksikkerheten.
Lager problemer for sidemann
Rapporten understreker at det er svært viktig å kartlegge hvor vannet vil strømme under flomsituasjonene, slik at flomløpene kan sikres for å unngå omfattende skader dersom vannføringen er større enn forutsatt.
– Vi må vite hvor vannet går, for å være sikre på at vi ikke får inn mer vann enn vi har dimensjonert for. Det finnes mange eksempler på vegprosjekter hvor håndteringen av overvann ikke har vært tilfredsstillende, og hvor dette har rammet en tredjepart som for eksempel Jernbaneverket. Her har vi vært slappe, alle mann, sier Norem.
Ta vare på de naturlige vannvegene
De naturlige vannvegene bør påvirkes minst mulig, anbefaler rapporten.
– Vi prøver å ha mindre og mindre vann i rør. Også i byområder legger vi vekt på åpne løsninger som ikke er så sårbare for ekstreme hendelser. Tidligere har det vært vanlig å samle flere bekker på ett sted. Dette har flere steder ført til at vannet har blitt ledet til steder som ikke har hatt kapasitet til å ta i mot det. Endringene i vannveger kan forårsake ustabilitet og erosjon, sier Norem, som understreker at det er svært viktig at alle vannvegene blir vurdert helhetlig framover.
PLANLEGGING: Rapporten er klar på at planlegging av tiltak for håndtering av overvannet må utarbeides parallelt med planleggingen av veger og jernbaner.
Foto: Øystein Grue, Jernbaneverket
Håndteringen av overvannet omfatter følgende tiltak:
- Nedløpsrenner
- Tiltak for fordrøyning og sedimentasjon
- Tiltak for infiltrasjon
- Rensetiltak
- Rister for oppsamling av sedimenter og drivgods
- Terrenggrøfter
- Stikkrenner/kulverter
- Inn- og utløpstiltak ved stikkrenner/kulverter
- Energidempende tiltak
- Tilrettelegging og sikring av alternative flomveger