”Nobi Norsk Betongindustri AS har lokalitet på Askøy utenfor Bergen. De har et av landets mest moderne produksjonsanlegg innenfor betongvareproduksjon.” Slik beskriver firmaet seg selv. VA-forum vet mer.
Smak på det: ”Nobi Norsk Betongindustri AS”. Det skal han ha, han Espen Mikalsen. Beskjeden var han ikke da han valgte nyttfirmanavn. Ikke Askøy Betongindustri, ikke Bergen Betongindustri, nei: Nobi Norsk Betongindustri AS.
Han har en god begrunnelse. Et firma de kjøpte benyttet forkortelsen Nobi. Det oppkjøpte firmaet lå i Blomsterdalen, hvor Mikalsens Nobi-firma nå har VA-lager, butikk, med mer. Så gjorde han gjenbruk av navnet. Var det tilfeldig, ble det bare slik, eller var det rett og slett smart? Noen spørsmål blir aldri besvart.
Noen ben å stå på
Det startet med fire menn og et sagbruk. Mikal Haugland, Espen Mikalsens farfar, var også en driftig kar. Som en av fire brødre etablerte han i 1930 firmaet Brødrene Haugland på Haugland. Vi snakker om en liten landtunge om lag midt på Askøy ved Bergen. Virksomheten lå i sjøkanten, dit ble tømmeret fløtet, skåret opp og fraktet videre.
Nå omfatter virksomheten to betongfabrikker, butikker for proff- og privatmarkedet, Nobi Transport og Nobi Eiendom. Totalt dreier det seg om 105 ansatte og en omsetning på 250 millioner kroner i fjor. Espen Mikalsen styrer sin del gjennom Mikal Holding. Mikal Holding eier også noen butikker innen klær og sko, et samprosjekt mellom samboeren og ham. Espen Mikalsen gikk på handelsskolen da han overtok for sin far.
Et familiefirma
Med tiden begynte Brødrene Haugland med treskoproduksjon. Under krigen var sko mangelvare, må vite. Og etter krigen skulle landet gjenreises. Hva var da mer naturlig enn å produsere byggevarer? Nærmere bestemt betongblokker?
Espens far overtok etter sin far. Og som sin far før seg, begynte også Espen i bedriften. Først som trehjulsyklende sykkelbud, i treårsalderen. Fra han var 12 arbeidet han, som eldst av fire søsken, fast på fabrikken. Han var innom produksjonen, på lageret, og truckfører. Kanskje til og med litt før loven strengt tatt tillot truckkjøring, alderen tatt i betraktning.
Noen tøffe år
På 1970 og 1980-tallet vokste virksomheten, til dels mye. Til slutt var eneste løsning å finne bedre plass og bygge ny fabrikk. 1. april 1986 var den nye fabrikken klar, den ligger på Mjølkevikvarden i Herdla på Askøy. Da med ”hele” 10 mål utvendig lager.
Espen Mikalsen er sjåfør på strekningen fra Haugland til Herdla, og forteller:
– Du husker slutten av 1980-tallet? Og begynnelsen av 1990?
Ja, undertegnede gjør det. Men for alle unge lesere, eller de som eventuelt har valgt å glemme det hele, her er en kort oppsummering: I Norge hadde vi en veldig vekst innen så og si alt, på 1980-tallet. I 1988 kulminerte det hele med en veldig bankkollaps. Foruten bankene, rammet den i første omgang privatmarkedet, så bedriftene. I løpet av noen år kom en gradvis bedring, før et nytt kraftig sjokk i 1992.
Ikke juletresalg
Da overtok Espen Mikalsen, som 23 åring. I bilen peker han først fremover mot venstre, så til høyre.
– Der er fabrikken, og der er det siste lagerområdet vi kjøpte.
– Jaha?
–Ja, vi trenger mer utvendig lager. Så vi kjøpte 10 mål til. Nå er vi totalt kommet opp i 50 mål. Men først må vi sprenge vekk noe fjell, og aller først bli kvitt juletrærne på toppen.
– Juletrær, skal du innom trelast og sagvirke igjen?
Han ler.
– Nei, det skal jeg nok ikke.
Nobi har bokstavelig talt fått en storleveranse på vannkummer. Bedriften leverer 15 vannkummer med innvendig diameter opp til DN 3000 til veiprosjektet til Vassbakk & Stol. Dette er en av kummene.
VA-løsninger
I fabrikken på Askøy produserer Nobi blant annet VA-produkter i alle dimensjoner og former, i diameter opp til DN 2500.
– Vi kan gå opp til DN 3000, men når det blir så store dimensjoner benyttes som regel firkantkulverter. Innen avløp er det en tendens til å lage mer og mer spesielle produkt, forteller han.
Et eksempel er de rektangulære vannkummene Nobi produserte i forbindelse med etableringen av bybaneanlegget. I byer er det som regel trangt om plassen, da er løsningen spesialproduksjon. Det største produktet Nobi leverte til prosjektet var på 38 tonn.
Produksjonsarealet er utvidet en rekke ganger, nå er det om lag 5 500 kvadratmeter. Vårens utvidelse består av ny tilslagssilo. Det går om lag 40 000 tonn i året, alt fraktes sjøveien fra Forsand ved Lysefjorden i Rogaland. Mikalsen vil være trygg for at firmaet til en hver tid har tilslag nok.
Det motiverer
– De ansatte, og familien, gjorde en enestående innsats da vi reiste ”kjerringa”. Tallene var ikke gode, det så ikke greit ut, på begynnelsen av nitti-tallet. Den enestående innsatsen gjengen gjorde da vi fikk ting på rett kjøl var helt avgjørende, understreker lederen.
En gang, for etter hvert litt lenge siden, ble Espen Mikalsen invitert til et møte i sin fars båt. I båten var også en bedriftsbeiler som hadde gitt faren et lukrativt tilbud på salg av fabrikken. Avtalen innebar også at både far og sønn var garantert fortsatt arbeid.
– Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men far ønsket at jeg skulle delta. Etterpå ville han høre min mening. Jeg sa: Du må ikke selge. Og så ble det slik.
Espens onkel er produksjonsleder på avløp hos Nobi. I avdelingen i Blomsterdalen er broren salgsleder for hageprodukter.
– Også de har arbeidet ved bedriften hele livet. Det er noe med det der. Kanskje vi blir som bønder, vi som driver betongvarefabrikker? At motivasjonen blir å levere den videre til neste generasjon i litt bedre stand enn da vi selv overtok? Jeg tror det er den største drivkraften.
– Ja?
– Ja. I tillegg er det inspirerende å skape arbeidsplasser og å ta vare på arbeidsplasser. Det kan være tøffe tak og mye hardt arbeid. Fra tid til annen tenker jeg at det hadde vært greit med ordnet arbeidstid og slikt. Men nei, jeg har det godt.