Miljøsatsing gir bedre kvalitet og mer bestandige betongrør

Basal bedriftenes arbeid med å kutte klimafotavtrykk har de siste ti-årene ført til en reduksjon av CO2-utslipp på mellom 40 og 50 prosent. På samme tid har de klart å lage bedre og mer bestandige produkter.
– Dette er en spennende utvikling skapt av konkurransen for å få lavest mulig CO2-fotavtrykk, forteller teknisk direktør Terje Reiersen i Basal AS. 

Alle tror at betong er betong, men det er langt fra sannheten. Det er et utall varianter og egenskaper i ulike betongblandinger. Betongresepten som benyttes av Basalprodusentene er over år utviklet og optimalisert for å få en mest mulig miljøvennlig, men samtidig kvalitativt bedre betongblanding.

− Hvordan har det vært mulig?

− Kortversjonen er at vi har optimalisert både tilsetninger i betongblandingen samtidig som vi har utviklet enda bedre produksjonsmetoder, forteller Reiersen.

Tørrbetong fylles i formen under kraftig vibrasjon for å gjøre betongen flytende og sikre god tetthet og kvalitet.

− Vi produserer industrielt. Vi har en innerform og setter på en ytterform og fyller på tørrbetong. Når vi da fyller setter vi i gang å vibrere hele innerformen. Da får du en ekstremt kraftig vibrering eller kompaktering av betongen. Når du er ferdig å vibrere setter du på et presshode som legger massen under press. Vår metode gjør at vi får en veldig høy tetthet (densitet), og fordi vi komprimerer betongen så godt kan vi bruke mindre sement enn andre, forteller han.

Blandeoperatøren overvåker og justerer reseptene for å sikre optimal produksjon.

Nye betongresepter reduserer utslippene
− Grovt sagt kan du si at tørr-betong inneholder 20 % mindre sement enn ferdigbetong, forklarer Reiersen, men legger til at dette er grove tall. 

− Det er der det historisk har ligget, men for å lykkes med å redusere CO2-utslippet med 40-50 prosent har vi erstattet hvilken type sement vi bruker og mengden av denne.

I tillegg er det ikke tilfeldig hvilket tilslag (stein, grus og sand) vi bruker i blandingen. Klarer du å lage en god betongblanding blir produktet tettere og bedre samtidig som vi reduserer utslippene.

Produktsjef Sogge Johnsen i Basal AS forteller at Basal sine medlemmer ligger i det nedre sjiktet på Norsk Betongforening sin publikasjon nr. 37, Lavkarbonbetong.

− Tabellen viser utslipp for forskjellig betongkvaliteter og vi produserer våre produkter med B45 (styrke på betongen). Vi har et klimafotavtrykk på rundt lav-karbonklasse A. Det vil si at vi er veldig gode, spesielt når du ser i forhold til bransjereferanseverdien som er på 360 kg CO2 /m³ betong. Våre eiere produserer betong med et utslipp varierende fra rundt 190-230 kg CO2/m³ betong.

Maskinoperatøren sikrer at produktene produseres iht. Basal Standard.

Driveren for reduksjon er å bruke mindre sement
Tørrbetong brukes i industriproduksjon der du under produksjon vibrerer betongen kraftig, samt påfører et press. Andre betongprodukter som lages etter samme metode er takstein, belegningsstein, betongblokker og hulldekker. 

 

− Når du klarer å kompaktere så godt, og i tillegg har en god blanding, oppnår du bedre styrke, samtidig som du får redusert utslipp og en tettere og mer bestandig betong. Man sjekker tettheten ved å måle vannabsorbsjon i betongrøret/kummen. Der ligger vi på rundt tre prosent, som er veldig lavt.  Det er alle disse elementene, men særlig det at vi bruker mindre sement som er driveren for å redusere utslippene på våre produkter, sier Reiersen og legger til:

− Inntil en viss grense, så lenge du har en god blanding, så får du en sterkere betong med mindre vanninntrenging. Rørene blir tettere og får derfor en økt bestandighet.

I sementtypen som Basal bedriftene benytter mest er det blandet inn mellom 17 og 20 prosent flyveaske, noe som er med på å redusere CO2-fotavrykket for denne type sement. Kuttet har bidratt til bedre og mer bestandige produkter med lengre levetid.

Bransjens økte fokus på miljø vil gjøre våre produkter enda bedre. Basal skal levere best mulig kvalitet, med lavest mulig utslipp og med økt bestandighet.

Skal bli enda flinkere
− Vi har med andre ord kommet langt med å redusere CO2-fotavtrykket, men vi gir oss ikke der. Vi er nå kommet til fase to der vi ser på hvordan vi nå kan ta inn nye tilsetningsstoffer for å dra det enda et hakk videre, sier Sogge Johnsen og legger til:

− Dette er en prosess der vi jobber for å finne nye tilsetninger som både kan redusere sementmengden ytterligere, slik at vi får en mer miljøvennlig betong, men som på samme tid øker bestandigheten og levetiden på våre produkter.

− Bransjens økte fokus på miljø vil gjøre våre produkter enda bedre. Vi legger til rette for at nye betongtyper som er forankret til gjeldende standarder skal kunne benyttes, slik at alle medlemmer av Basal skal levere best mulig kvalitet, med lavest mulig utslipp og med økt bestandighet, sier Sogge Johnsen. 

Forskjellen på bløtbetong og tørrbetong

Bløtbetong som leveres fersk eller fabrikkbetong er det folk oftest oppfatter som betong. Ser du på ferdig blandet tørrbetong tror du nesten det er en grushaug eller jordhaug som ligger som en klump og ikke vil flyte ut. Bløt-betong er mye mer flytende og leveres hovedsakelig til byggeplasser, der den fylles i forskalinger (former) og ved hjelp av vibreringstaver vibreres på plass sammen med armeringen.

Del artikkelen:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on print
Share on email