Mer kortreist stein, takk

Transport, lagring og knusing av stein fra anleggsprosjekter gir store klimagassutslipp.
Med bedre planlegging kan mye av steinen brukes lokalt, og utslipp og utgifter reduseres. Foto: NGU

Store mengder stein tas ut fra tunneler og kjøres rett til deponi. Samtidig blir mye knust stein i verdifulle pukkfraksjoner kjørt over store avstander. Et prosjekt med blant andre Veidekke og SINTEF har undersøkt problemet og foreslår nye løsninger og verktøy.

– Vi må bli flinkere til å bruke steinen fra tunnelene lokalt.

Det sier prosjektleder Torun Rise i SINTEF. Hun har ledet innovasjonsprosjektet Kortreist stein, der Veidekke Entreprenør har hatt en sentral rolle som prosjekteier.

Mye av steinmassene fra tunnelprosjekter blir ansett som uegnet for knusing til pukk, og blir kjørt i deponi. Samtidig er det en tiltagende knapphet på steinressurser, spesielt i og nær de større byene. Steinmaterialer i produserte byggefraksjoner fraktes til byggeplass, ofte over store avstander.

Kortreist stein
Prosjektet Kortreist stein har funnet løsninger som gjør det enklere å bruke lokal stein i infrastrukturprosjekter. Økt bruk av lokale steinmasser vil redusere mengden stein som deponeres, og i tillegg redusere transport av nye masser til anleggsstedet. Slik sparer man både penger, miljø og ressurser.

– Når vi ikke bruker steinen som tas ut til å bygge ny vei lokalt, får vi både over- og underskudd av stein. Det er lite bærekraftig, sier Torun Rise, leder for innovasjonsprosjektet.

Spesielt nær de store byene er det knapt med sand og grus. Resultatet er transport av materialer over lange avstander. Prosjektet Kortreist stein har hatt som mål å utvikle løsninger for å øke bruken av lokale steinmasser i infrastrukturprosjekter. Fokus har vært på høyverdig bruk. Det vil si knuste produkter til vei- og jernbaneoppbygging, samt som tilslag i asfalt og betong. Økt bruk av lokale masser vil redusere mengden stein som deponeres og i tillegg redusere transporten av nye masser til anleggsstedet.
Slik sparer man både penger, miljø og ressurser.

– I prosjektet Kortreist stein har vi utarbeidet en veileder som skal gjøre det enklere å planlegge for bruk av overskuddsmasser. Veilederen beskriver hvilken geologisk informasjon og hvilke vurderinger som er viktig i de ulike planleggingsfasene. Vår tanke er at veilederen skal brukes av de som planlegger store utbyggingsprosjekter, og som et supplement til allerede eksisterende veiledere for vei- og jernbanetunneler, sier Kari Aslaksen Aasly i NGU.

– Prosjektet Kortreist stein har vist at det ligger et stort potensial i å bruke lokale masser fra tunneler og bergskjæringer i samferdselsprosjekter. Hindringene er i stor grad knyttet til manglende tilrettelegging for håndtering og manglende kunnskap om massenes egenskaper tidlig nok i prosjektet, sier Eivind Heimdal i Veidekke.

Fire fokusområder
Kortreist stein har fokusert på fire områder som anses som suksesskriterier for å lykkes med bærekraftig bruk av steinmasser:

  • God planlegging, inkludert kartlegging av geologi. Kan utarbeide prognoser for hvilke bergmasser man vil treffe på, hvilken kvalitet massene har og dermed hva de kan brukes til.
  • Kontrakten bør legge til rette for bruk av lokale masser. Framtidens kontrakter bør utarbeides slik at de inkluderer entreprenører og rådgivere i tidlig fase. Helst allerede på reguleringsplanstadiet.
  • Kvaliteten på de lokale massene avgjør hva de kan brukes til. Kort-reist stein har sett nærmere på optimalisering av produksjons- og knuseprosessen i mobile anlegg, slik at man i størst mulig grad kan produsere pukk og grus som tilfredsstiller kvalitetskravene.
  • Miljøaspektet er viktig i ethvert anleggsprosjekt. Redusere utslipp av CO2 og andre klimagasser, men også bedre ressursutnyttelse, samt redusere transport og trafikkulemper for lokalmiljøene rundt anleggsplassene.

FAKTA – Kortreist stein

  • Prosjekt Veidekke, SINTEF, Metso, Multiconsult, Asplan Viak, Statens vegvesen, Bane Nor, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, NGU og NTNU.
  • Prosjektperiode 3,5 år. Avsluttet i slutten av 2019.
  • Norges årlige forbruk av byggeråstoffer (pukk og grus) tilsvarer 13 tonn per innbygger.
  • Halvparten av alt byggeråstoff som produseres i Norge benyttes i veianlegg.
  • Norske veiprosjekter bruker opp mot 50 tonn stein per meter vei i en to felts vei.
  • Det tas ut ca syv millioner kubikkmeter tunnelmasser – 19 millioner tonn – pr år.
    Blir i hovedsak dumpet / deponert. Dette utgjør nær halvparten av Norges årlige byggeråstoffbehov.
  • 20 prosent av all lastebiltransport er transport av byggeråstoffer.
  • Norge bruker mer energi på å transportere enn på å produsere byggeråstoffer.

Mer info: www.kortreiststein.no

Del artikkelen: