– Vi trenger IVF-kurver som dekker større arealer, og hvor alle store hendelser blir tatt med i den statistiske behandlingen, sier professor Harald Norem i Statens vegvesen.
Han frykter at regningen kan bli uhorvelig høy hvis man bruker feil statistikk og bommer ved dimensjoneringen.
IVF-kurve
Norem har skrevet deler av den nye rapporten «Overvannshåndtering og drenering for veg og jernbane». Rapporten er en del av en felles satsing, NIFS-programmet, som Jernbaneverket, Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) og Statens vegvesen står bak.
– IVF-kurvene er basert på registreringer i enkeltpunkt, og de forteller da sannsynligheten for nedbørs-intensitet i dette punktet. Og vi bruker resultatene for disse enkeltpunktene til vår dimensjonering.
TENKE NYTT: Professor Harald Norem i Statens vegvesen mener at man må tenke nytt og ta med uoffisielle høye målinger som registreres med i beregningsgrunnlaget.
Dårlig statistikk grunnlag
Harald Norem peker på at IVF-kurvene er basert på målestasjoner med lange måleserier, som det finnes veldig få av.
– Vi finner flere høye nedbørsmålinger på nye målestasjoner, men de har operert så kort at vi ikke kan lage statistikk av disse målingene, sier Norem.Uoffisielle målinger og større areal
Han mener at man må tenke nytt og ta med uoffisielle høye målinger som registreres med i beregningsgrunnlaget.
– I dag trekker man kurven på middelverdiene. Kurven burde i stedet vært trukket på de høyeste verdiene, sier Norem, som også mener at det er viktig at dimensjoneringsgrunnlaget bygger på statistikk som dekker større områder.
– For eksempel regioner, Oslofjord, Trøndelag eller liknende. Derved vil vi inkludere alle registeringer i området. Vi bør helst også ta med pålitelige private målinger. Dette vil føre til at dimensjonerende nedbørsmengder blir langt større enn i dag, med den samme returperioden.
Etterlyser bedre kommunikasjon
Norem mener at her kan kommunikasjonen mellom ingeniører og meteorologer bli bedre.
– Jeg erkjenner at Meteorologisk Institutt vil lage sine kurver basert på sine målestasjoner. Jeg er derimot kritisk til egne kollegaer som ikke har definert hva vi ønsker som dimensjoneringsgrunnlag. Og det er IVF-kurver som dekker større arealer, og hvor alle store hendelser blir tatt med i den statistiske behandlingen.
Må endre tankegang
Norem mener at det spesielt er viktig å ta hensyn til intense nedbørsmengder av kort varighet med liten utstrekning ved dimensjonering.- Vi må ta inn over oss at våre anslag er beheftet med store usikkerheter og dette må vi ta hensyn til. Ved andre naturlaster, som vind og snø, skal vi ifølge Norsk Standard gange våre anslag med en faktor på 1,6. Dette gjør vi ikke med vannføringen. At vi bruker våre anslag uten en sikkerhetsfaktor, betyr at vi aksepterer at 50 prosent av våre tiltak blir underdimensjonert.
– Blir overvann i dag stemoderlig behandlet?
– Ja, veldig mange underdimensjonerer mot overvann. Det finnes utbyggere som heller ikke vil godta en klimafaktor på 1,5. Det er liten tvil om at vi må endre tankegang.