For miljødeklarasjonen Environmental Product Declaration (EPD) er riktige data den hellige gral. Legger man sammen alle data får man et helt annet bilde enn om man bare ser på enkeltelementer. Miljøregnskapet for et betongrør som legges i gjenbrukte masser blir betydelig bedre enn for rør som omfylles med nyprodusert pukk. − Leggescenarioet står for mesteparten av utslippene, sier Mie Vold som er vitenskapelig leder og ekspert på EPD i LCA.no AS (LCA).
Sjefspotet i LCA Trond Edvardsen og Mie Vold har begge bakgrunn fra Østfoldforskning som nå heter Nordsus (Norsk institutt for bærekraftsforskning AS). Trond var direktør der i ni år og LCA har sitt utspring fra nettopp Østfoldforskning.
Mie var den som fant på det egentlige EPD-verktøyet allerede i 2010, mens Trond med sin programmeringsbakgrunn skjønte at de måtte få det lagt over i skysystemet for å kunne bruke det effektivt. LCA som er leverandør av verktøy og tjenester for miljødokumentasjon og innovasjon ble etablert i 2016 og i 2019 overtok de selskapet fra Østfoldforskning.
− Det har vært en fin reise sammen. Vi har DNA-et vårt fra forskningen. Vi er gode på data, sier Trond.
Adderbart system
Mie forteller at poenget med EPD er at det er et miljødokument med en standard og metodikk som er adderbar.
− Når alle produsenter av ulike ting legger inn miljødata på f.eks. sement, stein/pukk, armering, vann kjemikalier osv. så vil alle disse elementene bli addert i systemet, og du får ut en mye mer nøyaktig miljørapport. Men utfordringen er å få dette så spesifikt som mulig på de ulike råvarene.
− For å illustrere: Da jeg begynte med dette hadde vi kun ett datagrunnlag på sement, mens nå har vi syv forskjellige, der sement med flyveaske, standardsement og andre varianter er beskrevet. Ting er med andre ord under utvikling, og nå kan verktøyet vårt regne ut mye mer nøyaktig hva som er innholdet i f.eks. et betongrør. Men da er vi ikke i mål, for det viktigste er å få med miljøfotavtrykket knyttet til hele installasjonen. Hvordan skal dette produktet legges, spør EPD-eksperten.
− Det er ikke alltid like lett å se hva man legger til grunn i et slikt leggescenario der blant annet transport av masser har stor betydning for CO₂-utslippene. Her kan det være rom for misforståelser. Vi må få på plass et system der alle gjør denne delen av miljødokumentasjonen riktig og at resultatet kommer frem i systemet. Dette er en utfordring i forbindelse med avløpssektoren, mener hun.
Får lengre livsløp
− Det er krav til rørene, produktene, men den siste delen knyttet til bruk av masser, transport m.m. blir litt mer tilfeldig. Så har vi i tillegg at ulike kommuner og VegLCA (Vegvesenets system) gjør disse vurderingen på forskjellige måter, sier Trond.
− Et annet poeng er at hvis du legger rørene riktig, og følger korrekt leggescenario, så vil rørene få et lengre livsløp. Men hvis du ikke følger korrekt leggescenario risikerer du å måtte grave opp rørene og
skifte dem ut, sier Mie.
Trond legger til at hvis alt er gjort etter boka vil røret også holde lenger og du får mindre vedlikehold.
− Det som er viktig er å finne ut hvor det går galt? Er det valg av rør? Er det den utførende som legger røret feil? Du sparer kanskje noe på å velge feil leggescenario, men du taper alt på å måtte grave opp igjen. Det blir en trippelbelastning i miljøregnskapet, sier Trond.
Må bli like konkurransevilkår
− Vi har inne dokumentasjon fra leverandører av både betong-, plast- og komposittrør i våre systemer. Vi har også lagt til rette for at leggescenarioet blir riktig for de ulike rørtypene. Også må vi legge til rette for at mottakerne (byggherrene) får dette med seg riktig, forteller Mie.
− Det er viktig å synliggjøre at alle leddene er med slik at det blir like konkurransevilkår for produsentene av ulike materialer, sier Trond.
− Kommunene må vite hva de skal ta med når de beregner miljøfotavtrykket. Hvis de bruker alt vi har lagt inn i vårt verktøy for det det er verdt, vil de ende opp med bedre miljøregnskap på de ulike anleggene de skal bygge, sier Mie.
Kveler miljømyter
− EPD-verktøyet utvikles også hele tiden slik at det i større grad ser på hele verdikjeden, og du får da hele miljøfotavtrykket beskrevet. Først da kan vi nå de strenge klimamålene som er satt, forteller Trond.
Han opplever at stadig flere produsenter ser på hva som skjer i alle ledd for sitt produkt. Det blir etter hvert en måte å selge produktene sine på.
− Med vår objektive data er det så mange miljømyter som kan bli kvalt og tatt livet av. For eksempel hvis du skal bygge i tre, det ligger gjerne nærmest hjertet vårt, men et bygg skal dekke en funksjon og da må vi bygge i forhold til det, sier han.
− Hvis man tar tre versus betong som materiale på et bygg kan det være store miljøforskjeller i utgangspunktet. Men hvis man håndterer data for hele livsløpet rett vil bildet ofte endre seg, forteller Mie.
− På anleggsdelen har vi nesten EPD-er på alle områder. Du kan velge leverandører som har EPD-er på alt, og det er det vi ønsker: at de som har det på stell skal kunne velges som leverandører. Men på den utførende biten kan det nok gjøres mer for å få lagt inn miljødokumentasjon. De som legger rørene skal også bruke dokumentasjon for sin del av jobben, da først får du hele miljøregnskapet på bordet, sier Trond.
Han synes det er frustrerende at det finnes så mange ulike rapporteringsformer.
− I noen fylker er det like mange måter å tolke reglene på som det er kommuner, der de ulike stiller forskjellige krav.
Hvorfor har man ikke én lik standard å gå ut ifra? Det skal vi veldig gjerne være behjelpelige med å få på plass.
Totalen fra produsent til montør
Trond mener det er en utfordring med EPD-er at det ikke er nok av dem.
− Hadde alle laget det for sine produkter ville vi fått god miljødokumentasjon for hele verdikjeden. Det er en stor jobb å sette i gang med å lage EPD-er og legge inn nye grunnlagsdata. Dokumentasjonen er vi med på å utvikle sammen med entreprenørene. Så skal denne kunne brukes som miljødata som igjen legges sammen til et regnskap, forteller han.
− Det er her vi er tilbake til at systemet må være adderbart. Vi legger sammen regnskapet for produktet fra leverandørene og leggescenarioet fra entreprenørene som utfører jobben. Da får vi en EPD, et miljøregn-skap fra produsent til montør, sier Mie.
Hun forteller at EPD-er bare sier hvor bra eller dårlig et prosjekt er.
− Sånn blir det om du velger betongrør og sånn om du velger plastrør. Men det helt avgjørende i begge tilfeller er at leggescenarioet er med i regnskapet. I tillegg må man ta med etterjobben. Hvor mye vedlikehold forventes? Hvor langt er livsløpet for et anlegg? Hva med resirkulering og etterbruk når livsløpstiden er utgått, spør Mie Vold.
− Hvis du skal bygge et hus i Båtsfjord må du ta helt andre hensyn enn om du bygger det samme huset på Østlandet. Du er nødt til å se på helheten for å finne fasit. Da er EPD et helt nøytralt verktøy. En EPD som tar med hele livsløpet vil vise nøyaktig hva du får som miljøregn-skap, inkludert hva som skjer med resirkulering av materialet når livsløpet er over.
Man må se på det totale produktet og hva det totale regnskapet blir, sier Trond Edvardsen i LCA.no AS.
Datagrunnlaget som de ulike aktørene legger inn i EPD-verktøyet til LCA blir verifisert av en nøytral tredjepart slik at selskapets EPD-er er et Type 3 miljødokument.
