Kunsten er å bruke riktige materialer på riktig sted

Han beskriver seg selv som en fagnerd med en spesiell interesse for vannmiljø og har ingen planer om å gi seg med det første.

– Det er artig å jobbe, sier sivilingeniør Olav Nilssen i Kommunal-teknikk i Trondheim kommune med et glimt i øyet. I sommer fylte han 70- år, men fortsatt er avtaleboken full. Det var ikke enkelt å finne et ledig tidspunkt til et intervju.
– I morgen skal jeg til Oslo på et møte om betongrør i regi av Norsk Vann.

Hadde andre planerOlav Nilssen er et kjent navn i vannbransjen og kan se tilbake på en lang og innholdsrik karriere.  Det var derimot ikke vann og avløp han siktet seg inn mot, da han reiste til Trondheim for å studere på høyskolen.– Planen var å bli landmåler, men så manglet jeg stereoskopisk syn og da ble det vanskelig å konstruere kart, sier Nilssen, og forteller i neste åndedrag av hans far var oppsynsmann for Ålesund vannverk.
– Jeg vokste opp med seks kilometeres skolevei og fire kilometer til nærmeste nabo. Strøm og tv fikk vi til vinterolympiaden i Squaw Valley i 1960, da var jeg 12 år gammel. Ålesund Vannverk, som ble bygd ut i 1905, hadde sin vannkilde og inntak på fjellet der jeg vokste opp.  Far hadde overtatt jobben under krigen etter en gammel onkel, så jeg er nok litt arvelig belastet, smiler Nilssen.

Fra Asia til TrondheimEtter å ha fullført studiene ved daværende NTH begynte Nilssen i Fjellanger Widerøe i Trondheim, hvor han jobbet i flere omganger.
– Jeg sa opp jobben i Fjellanger Widerøe tre ganger. Første gang på begynnelsen av åtti-tallet for å jobbe for NORAD i Ministry of Water i Nairobi i to og et halvt år. Andre gang på slutten av åttitallet for å reise rundt i Asia og New Zealand i ett år. I 95 fikk jeg tilbud om å begynne i Trondheim kommune.

Store prosjekter på gangNå har Nilssen jobbet i Trondheim kommune i 22 år. Mye har skjedd i løpet av disse årene.
– Da jeg begynte mistet vi 10- 15 prosent av kloakken ut i bekker og sjø. Nå er vi nede i seks prosent. Vårt mål er å komme ned til fem og fire prosent i denne hovedplanperioden, men det blir vanskeligere og vanskeligere. De enkle tingene har vi rettet opp og det er de vanskelige og kostbare løsningene som gjenstår.
Han forteller at i Trondheim er det to store avløpsprosjekter pågang. Det ene er Fredlybekken som er et nytt ledningsanlegg på strekningen fra Nardosenteret til Nidelva. Det andre er Fossumdalen som er avløpsprosjekt som går over flere etapper fra Lerkendal til Nidelven.
– Begge prosjektene skal redusere avløpsutslipp til Nidelva. Dette er de to største punktutslippene av kloakk som vi har i dag.

Spesielt interessert i rør
Hva liker du best å jobbe med?– Jeg synes det er aller morsomt å jobbe med vannmiljø. Det er morsomt å jobbe med å bedre vannkvaliteten i bekker, Nidelva og fjorden. Ellers er jeg spesielt interessert i rør og rørs levetid. På et tidspunkt skal et rør dø og dessverre er det for lite oppmerksomhet rundt materialvalg, levetid og mulige følgeskader av nedbrytning av røret, sier Nilssen.
Han mener at dette er noe kommuner som eiere av ledningene burde være mer opptatt av.– Rørpris bør være et underordnet kriterium for valg av rør.

Riktig materiale på riktig sted
– Selvfallsrørene dør som regel sakte av forfallet når de blir gamle, mens trykkrørene lever et stressende og aktivt liv. Når de sprekker, fosser vannet ut. Her er materialvalg veldig viktig, sier Nilssen, som understreker at Trondheim kommune bruker alle typer materialer. Kunsten er å bruke de riktige materialene på riktig sted og passe på at de ikke er underdimensjonert.
– Det gjelder spesielt ved trykkrør, hvor vi har de største utfordringene. Vår praksis er å bruke betong og plast for avløpsledninger, mens vi bruker støpejern og ulike typer plast for vannledninger.

BETONG: -Vi bruker spesielt betong for større dimensjoner i avløpsnettet. Fra 400 mm og oppover velger vi betong, sier Olav Nilssen.

Styrke og levetid
Nilssen roser løsningen som finnes for avløp. Han anslår at Trondheim kommune bruker ca. to tredjedeler plastrør.
 
– Vi er ikke en ren betong- eller støpejernskommune, men vi bruker nok mer betong og støpejern enn de fleste. Vi bruker spesielt betong for større dimensjoner i avløpsnettet.
Fra 400 mm og oppover velger vi betong, sier sivilingeniøren, som trekker frem styrke og forventet levetid som fordeler ved å bruke betong.
 
– Men plastdelen er likevel over 60 prosent.
 
– Hvordan er tilstanden til vann og avløpsnettet i Trondheim kommune?
– Nei, det står ikke så bra til. Vi har rør som er opp til 150 år gamle. Det er heldigvis ikke så mange av dem. Problemet er heller rør som ble lagt etter krigen og helt fram til langt ute på 70-tallet, som er av dårlig kvalitet, sier Nilssen, og viser til de nye standardene for betongrør som kom i 1965 og 1978 og som forbedret kvaliteten kraftig.
– Det var et kraftig løft. Det skjedde mye bra på slutten av 70-tallet. Stikkord er pukk i grøftene, kontroll av rørlegging gjennom rørinspeksjon og bruk av rørlasere. Derfor er også de rørene som ble lagt etter 80-tallt stort sett friskmeldt. Det er de som er lagt før den tid som kan være problematisk og som vi sliter med å få skiftet ut eller renovert.
 
Halvparten er ok
Gjennomsnittsalderen på vannledninger i Trondheim er 38 år, mens gjennomsnittsalderen på avløpsnettet er 34 år.
 
– Det betyr at ca. halvparten er ok. Vi regner med at mellom 20 og 30 prosent av avløpsnettet er veldig dårlig.
 
Klima og fortetting
Nilssen forteller at kommunen sliter med at mange av rørene er for små til å håndtere klimaendringer og fortetting.
 
– Dette er ikke spesielt for Trondheim. Vi ser dette mange steder og det blir viktigere å utvikle gode planer for overvannshåndtering. Dette er et område som det skjer mye nå og det viktig å bruke bekker og vassdrag for å få overvannet bort fra avløpssystemet. Det er en fordel med åpne bekkeløp, sier sivilingeniøren, som er glad i få nedgravde bekker fram i lyset igjen.
 
Rene bekker liker vi
Et høydepunkt var åpningen av Ilabekken i Trondheim i 2008. Ilabekken lå i flere tiår i kulvert. Da Statens vegvesen skulle bygge Nordre Avlastningsvei, kolliderte den gamle bekkekulverten med den nye vegkulverten.
 
– I stedet for å bygge ny bekkekulvert ble man enige om å løfte bekken opp til overflaten igjen. Nå går bekken gjennom et flott parkområde. Samtidig ble bekken designet slik at sjøørreten kan gå opp fra fjorden for å gyte. Det skjedde etter to år.
Det var et flott prosjekt som mange skal ha æren for.  Det er morsomt å være en del av slike prosjekter. Rene bekker liker vi!

Del artikkelen: