TRONDHEIM: Mitt i veispagettien på Sluppen i Trondheim bygges en rekordlang tunnel for overvann i et område med kvikkleire. Her skal Fredlybekken ledes trygt ned til Nidelven.
Det er over åtte år siden kommunalteknikk i Trondheim kommune begynte å se på mulighetene for å åpne opp Fredlybekken, som i mange år har ligget under bakken i rør. Saken har vært til politisk behandling flere ganger, men ingen politisk beslutning har blitt tatt. Men nå kunne ikke Statens vegvesen vente lenger.
– Det hastet med å få på plass kryssingen av det nye vegsystemet nede på Sluppen. Vi måtte bygge noe, for å kunne holde framdriften til Vegvesenet. Vi har derfor valgt en løsning som vil fungere under alle forhold, sier Birgitte Gisvold Johannessen, prosjektleder Kommunalteknikk i Trondheim kommune.
– Hvorfor åpne bekker?
Mange bekker i byer og tettsteder er lagt i rør under bakken, i hovedsak for å føre forurenset vann bort fra overflaten, i tillegg til effektiv arealutnyttelse. Nå ser man at bekker som er lagt i rør skaper kapasitetsproblemer ved kraftige nedbørshendelser sammenlignet med åpne bekker. Åpne bekker kan transportere overvann bort fra utsatte områder på en bedre måte.
I byer over det ganske land arbeides det derfor med gjenåpning av bekker.
Gjenåpning er et overvannstiltak med flere fordeler: Det kan tilrette-legges for våtmarker og dammer som er med på å infiltrere og fordrøye overflødige vannmengder og holde tilbake forurensinger. Samtidig kan det kombineres med å etablere såkalte grønne korridorer, gang- og sykkelveier og friområder for sport og lek. Til glede for folk og natur, likevel møter mange slike prosjekter sterk motstand.
Vil redusere forurensing
På Sluppen skal Trondheim kommune utføre et større saneringsprosjekt på avløpssystemet.
– Målet er redusere forurenset utslipp til Nidelven og bedre vannkvaliteten i elva. Dette er en stor forurensingskilde som vi har lyst til å få bort så raskt som overhode mulig, sier Johannessen.
Enklere å bygge på jomfruelig mark
Samtidig er det ønskelig å gjenåpne den litt over to kilometer lange Fredlybekken, som i dag fører både overvann og forurenset avløpsvann fra nedslagsfeltet. Den åpne bekken vil kun føre overvann mens nye ledninger etableres for av-
løpsvannet. Her
planlegges også tursti i grønnstrukturen. Dette er
i tråd med kommuneplanens
arealdel og i tråd med tidligere politiske vedtak i saken. Men slett ikke alle beboerne i området er begeistret for prosjektet, som berører både private bolig- og næringseiendommer. Både vel-
foreninger og huseierlag har gått sterkt i mot planene. De ønsker ikke tursti inntil boligene sine.
– Utfordringen er at det er så mange hensyn å ta langs hele bekken. Det er mange aktører og forskjellige interesser. Prosjektet krysser også en gammel avfalls-fylling, noe som kompliserer ytterligere, sier Johannessen, som er klar på at det er krevende å jobbe i etablerte boligområder.
– Det er mye enklere med jomfruelig mark.
– Haster!
Hun føyer til at det er krevende å legge rør i tette områder også.
– Men da bruker det å gå raskere å få tatt noen avgjørelser. Vi skal klare å levere tjenester, selv om det ikke blir gjenåpning av Fredlybekken. Men her mener vi at gjenåpning vil bli en bedre løsning.
Hun forteller at Trondheim kommune har god erfaring med gjenåpning av bekker.
– Vi har åpnet bekker i flere områder i byen og ser at det har flere positive sider, både for naturmiljøet og for trivselen til befolkningen. Uansett så må vi rydde opp i avløpsforholdene i dette området og først og fremst trenger vi et svar på hva vi skal gjøre. Skal bekken fortsatt ligge i rør eller skal den åpnes opp, spør hun.
Overvannsledningen som nå etableres på Sluppen er derfor så stor at hele Fredlybekken om nødvendig kan føres lukket ned forbi Sluppenvegen dersom det ikke blir aktuelt med gjenåpning av noen deler.
