Skanska Industri vil ha ned transportavstander og CO2-utslipp på masser. Løsningen finnes midt i Oslo. Skanska kaller dem “masse-huber”. Der blir overskuddsmasser resirkulert til nye, byggbare masser. Med et minimum av lastebiltrafikk.
Massehåndtering er en stor utfordring for mange entreprenører i og nær de store byene. Ofte må det kjøres lange avstander for å bli kvitt overskuddsmasser, og tilsvarende lange avstander for å få riktige masser inn i prosjekter.
Mindre areal
En del av de større kommunene er stadig mindre villige til å avsette areal til lagring og håndtering av masser. Også kommuner som snakker høyt om fossilfrie byggeplasser.
Det er et landskap Skanska Industri – eller Skanska Industrial Solutions som er det offisielle navnet – er godt i gang med å rendyrke et forretningsområde i. Selskapet bar tidligere navnet Skanska Asfalt, og byttet navn i 2017. Massehuber, kaller de det.
– Massegjenvinning og -håndtering har vi holdt på med i 20 år. Det med industrialisering og massehuber har vi sett økende behov for de siste ti årene. Massehuben reduserer transportbehovet kraftig, og gir tilgang på kortreist råstoff. I alle større byer bør det finnes bynære gjenvinningsterminaler, slik at vi sikrer tilgang til kortreist stein for utbyggere og entreprenører.
Spesialisert på masser
Det sier utviklingssjef Hans Petter Johannessen i Skanska Industrial Solutions. Det er en del av Skanska-konsernet som har spesialisert seg på masser. Det meste kommer fra konvensjonelle uttak.
Men gjenvinning og foredling av steinmaterialer i bynære terminaler er i vekst. Når masseutfordringene nevnt over kombineres med tiltakende miljøfokus, så resulterer det i økt etterspørsel etter masseoptimalisering for byutvikling, gjenbruk og minimering av transport. Her produseres masser til bygging, produksjon av asfalt, ferdig betong og veivedlikehold.
Grønne løsninger
– Dette er grønne løsninger i logistikk og gjenvinning. Med lokal tilstedeværelse og tilpassede anlegg løser vi behov innen ulike utbyggingsområder og regioner. Det er en spennende utvikling byggebransjen er inne i. Sirkulærøkonomi og gjenvinningløsninger vil få en mer og mer viktig rolle i å sikre at Norge når nasjonale mål om utslippsreduksjoner, sier Johannessen.
På Fornebu utenfor Oslo ligger den massehuben Skanska har kommet lengst med. Siden siste fly tok av fra Fornebu har Skanska drevet gjenvinning av ulike overskuddsmasser her. Mye knyttet til Fornebu-utbyggingen, men med mottak fra mange ulike kilder og leveranser til et bredt spekter prosjekter.
Noe blir knust først, noe går direkte til sikting og sortering i fraksjoner til alskens bruksområder. Lastebilene som går inn og ut her kjører i all hovedsak lokalt på Fornebu og den nærmeste geografien rundt.
Reduserer CO2-utslipp
Gjenvinningskonseptet reduserer CO2-utslipp på entreprenørmasser gjennom lokal gjenvinning og gjenbruk av masser. På massehuben har kundene adgang til kortreiste masser, uten å kjøre langt av sted. Skanska Industri har til og med utviklet en terminalløsning i et tett befolket område, i et fungerende “samliv” med naboer temmelig tett innpå.
Gjenvinningsterminalen på Fornebu skal snart legges ned. Men behovet for en slik terminal er stort. Selskapet er nå i full gang med planlegging av en sjønær gjennvinningsterminal, nær Oslo Havn. Den skal bidra ytterligere til redusert lastebiltrafikk, ved at transport flyttes fra vei til sjø.
– Dette er spesielt viktig i Oslo. Byen har enorme utfordringer med overskuddsmasser, og er den regionen i Norge som transporterer desidert mest ren overskuddsmasse ut av byen, sier han.
Når dette skrives, tidlig i februar, ligger saken om Skanskas nye havneterminal til behandling i Oslo kommune.
Skanska Industrial Solutions venter at kommunen vil si ja. Den nye terminalen vil sannsynligvis etableres i flere faser. Første er en terminal – eller hub, om du vil – for håndtering av overskuddsmasser. En kai for utlasting på sjø inngår i denne fasen.
Ren stein
En stor andel av disse massene er ren stein, som burde vært gjenbrukt i bynære gjenvinningsterminaler og gitt tilgang på kortreiste masser. Samtidig blir det hvert år transportert flere millioner tonn steinmasser tilbake til byen for å sikre etterspørselen.
– De siste årene har manglende løsninger for dette generert voldsomme og unødvendige CO2 utslipp, samt bidratt til store kostnadsøkninger i ulike utbyggingsprosjekt, sier Johannessen.
– Hvordan er det med dokumentasjon av miljøfotavtrykket på gjenvinningsmasser? Har dere for eksempel laget EPD-er på resirkulert masse?
– Ikke ennå. Dette jobber vi med. Vi vil sannsynlig ha dette på plass i løpet året. I dag har vi EDP på tilslag i asfalt, sier Johannessen.
– Hva vet du om miljøfotavtrykket i gjennvinningsmasser, sammenlignet med produsert masse fra tradisjonelle uttak?
– Betydelig lavere klimaavtrykk ved bruk av gjenvinningsmasser, estimert omlag 20 prosent lavere. Forskjellen ligger i energibruk og klimautslipp knyttet til uttak av stein fra et tradisjonelt masseuttak. Der inngår avdekning, boring, pigging, sprengning og internt transport og håndtering, sier han.
Han understreker at massehubene er et forretningsmessig tilbud til alle som bruker masser. Her er det ingen forkjørsrett eller eksklusivitet for Skanska Entreprenør.
– En egen industribusiness. Helt kommersielt og fritt i markedet, sier han.
Gjelder hele landet
Konseptet med massehuber er mest utviklet i Oslo. Men problemstillingen beskrevet i starten har stigende aktualitet i kommuner over hele landet. Spesielt i urbane områder.
De kommende årene akter Skanska Industrial Solutions å bygge opp kombinasjoner av tradisjonelle masseuttak og gjenvinningsløsninger for overskuddsmasse både på Østlandet, Innlandet og i andre deler av landet. Deriblant i et samarbeid med Åsland Pukk AS, der de sammen ser på flere muligheter for etablering av gjenvinningsanlegg og overskuddmassehuber. Primært på det sentrale Østlandsområdet, knyttet til større infrastrukturutbygginger i bynære områder.