Kan en vill idé revolusjonere betongindustrien?

Alle sa «dette går ikke». Nå er forskere i ferd med å lansere en type betong som kan spare miljøet for store CO2-utslipp. I sommer ble forskningsprosjektet avsluttet, men nå i høst har Norges Forskningsråd (NFR) bevilget penger til en fase to og videre forskning.

Etter en sommeravslutning ved Institutt for materialteknologi ved NTNU i 2016 fikk professor Harald Justnes ideen som kan vise seg å føre til en revolusjon innen betong. 

– Det begynte med et dumt spørsmål, sier Justnes. «Kan du ikke armere med aluminium?» Samtalen hadde dreid seg om betong, et felt han har mer enn 30 års erfaring fra.

Det er en vedtatt sannhet at aluminium er uaktuell som armering fordi metallet vil forvitre på grunn av for høy pH i betong. Spørsmålet som plutselig dukket opp i hodet til Justnes på vei hjem fra festen, var dette: Men hva om betongen var mindre basisk? Snart satte han i gang sitt eget forsøk.  

Tunge aktører med på laget
Justnes fikk med seg SINTEF, NTNU, Norsk Hydro og industripartnerne Norcem og Veidekke på prosjektet DARE2C (Durable Aluminium Reinforced Environmentally-friendly Concrete Construction). NFR kom inn med forskningsstøtte fra sommeren 2017, og sommeren 2021 ble prosjektet satt ut i praksis med nytt betongdekke til Geitbåt-museet i Valsøyfjord på Nordmøre.  

Harald Justnes, Kjemiker, SINTEF (Foto: SINTEF)

– Alle rundt oss sa at «dette går ikke». Men NFR liker høy risiko med stort potensial, og dette åpner et helt nytt marked for aluminium, sier Harald Justnes, som er sjefsforsker ved SINTEF Byggforsk og professor ved NTNUs Institutt for materialteknologi.

Store kutt i CO2
Aluminiums-armert betong har en sammensetning som har store klimafordeler. På grunn av lavere innhold av klinker (kalsinert kalkstein) gir den lavere CO2-avtrykk. Siden klinker-erstatningen, som brukes i denne betongen, brennes på mye lavere temperatur enn klinkeren som brukes i vanlig sement, fører også dette til et mye lavere CO2-utslipp.

Støtte til videre forskning
For Hydro, som leder pilotprosjektet, kan nybrottsarbeidet føre til mange nye arbeidsplasser hvis prosjektet lykkes. I tillegg til ny platting utenfor Geitbåtmuseet har de nettopp fått støpt ny kai av den nye betongtypen som skal på plass på Hydro Aluminium på Sunndalsøra. Det er ei slags fergekai for last og tungtransport, dermed får de testet at materialet tåler tunge belastninger. Det fire år lange forskningsprosjektet er nå ferdig, med de fikk positivt svar på søknaden til Forskingsrådet om ytterligere 19 millioner kroner til fase to tidligere i sommer. Så vil tiden vise om dette kan bli en virkelig betongrevolusjon.

(Kilde: Gemini.no og nrk.no)

Del artikkelen: