Gjesteskribent: Tom Baade Mathiesen

«Modernisert» etablering av grøfter i VA-prosjekter 

Gjennom snart førti år har jeg hatt gleden av å arbeide sammen med flinke VA-ingeniører og entreprenører i prosjekter for å få frem denne viktige infrastrukturen og da særlig i byområder. Jeg vil her gå inn på hvordan fokuset nok har forandret seg og at man nå må ha adskillig flere forhold å ta i betraktning for å gjøre dette på en samfunnsmessig god måte.

God prosjektgjennomføring til for noen få år siden
Kommunen gjorde en god vurdering av hva som skulle være med i et prosjekt som kunne være utløst av veibygging der ledningene kom i konflikt, behov for nyanlegg eller rett og slett en oppgradering av gamle og utslitte ledninger. Hovedfokus i prosjekteringen ble da elementer som:

  • Hydrauliske og teknisk gode løsninger i grøfter inklusive ivaretakelse av forhold til andre nærliggende anlegg.
  • Økonomisk optimal løsning for prosjektet der løsningen gjerne var gitt før entreprenøren kom med.
  • Utførelse med tanke på å opprettholde trafikk på overflaten og ta vare på grunnvannstand for å unngå setninger på nærliggende konstruksjoner. God oppbygning og komprimering av ledningsgrøft med krav tilpasset rørmaterialer og dessuten bortkjøring av eventuelt forurensede masser. Innmåling før grøfta ble fylt igjen.

Tilleggselementer som vi nå må ta med i prosjektgjennomføringen
Det som betyr noe for god prosjektgjennomføring ligger allerede i tidligfase og før et prosjekt blir utlyst. Det er viktig å legge til rette for at innovasjon og bærekraft ivaretas i tilbudsmaterialet slik at man gir rom for funksjonsbeskrivelser som sikrer de beste løsningene initiert med ideer også fra rådgiver, entreprenør og driftsavdeling. Ved også å legge vekt på driftserfaringer og tanker om sirkulær økonomi strekker man synet på at anlegg har en verdi også utover den perioden grøften fylles igjen og anleggsperioden er over. Da er det viktig å gi disse momentene vekt i evalueringen slik at de ikke blir neglisjert i konkurranse med kun pris på utførelse. Norsk Vann er i gang med en rapport som skal stimulere til innovative anskaffelser i bransjen. Samme tankegang kan brukes til å ivareta bærekraft.

I anleggskontrakter vil det være svært aktuelt å få tidligere samspill mellom alle aktørene i prosjektet slik at løsningene blir bedre og mer praktisk gjennomførbare.

I større prosjekter er det vanlig å tidlig etablere en digital modell i prosjektene som bør være laget slik at den også ivaretar driftsfasen. Dette sikrer i tillegg at måledata blir riktige når modellen oppdateres underveis. Digital modell burde etableres i alle VA-prosjekter.

Det er store planer med store behov for en god massehåndtering i flere deler av landet. Eksempler på dette er Bærum, Rogaland og Bodø med flere. Samarbeidsprosjektet Bærum Ressursbank har utarbeidet en strategi for å håndtere dette i de store prosjektene de blir berørt av. I en del tilfeller vil alternative gode miljøperspektiver konkurrere mot hverandre. F.eks. vil det fra et perspektiv (også i regelverk) være riktig å fjerne masser med forurensning og kjøre de til depot. På den annen side vil dette øke CO2 avtrykket i sterk grad. En god løsning er å gjøre en god lokal håndtering av massene. En bærekraftig god strategi er vist av Bærum Ressursbank i figuren nedenfor.

Kilde: Bærum Ressursbank

Dette bør også gjøres i grøfteanlegg i mindre målestokk:

  • Reduser klimaavtrykket i det som prosjekteres med kontrollberegninger. Bruk gjerne NO-dig løsninger
  • Gjenbruk rør og kummer, gjerne også grøftemasser hvis det må legges nye rør og anlegg
  • Overskuddsmasser og gamle kummer og betongrør kan knuses og brukes til noe annet
  • Bortkjøring av masser til utfyllinger og depoter kun når alt annet er sjekket

I tettbygde strøk er det ofte konkurranse om plassen under og over bakken i gatene. Det vanlige har vært at trær og grøntanlegg må vike der det ikke er plass. Ved tidlig involvering og samarbeid om flere grønne overflater burde det være mulig å få til mer samspill mellom grønt og ledningsgrøfter.

I Samarbeidsforum for ledninger i grunnen er det bestilt en samfunnsøkonomisk analyse av kostnader ved graveskader og grøfter som blir stående åpne lenge med derpå følgende trafikale problemer, uteblitte tjenester eller ulemper for publikum og forretningsdrift. Når rapporten kommer til sommeren vil denne gi motivasjon for å se nærmere på hvor raskt anlegg bør ferdigstilles og hvilken sikkerhet som bør legges i funksjonen for ledningsgrøfter.

Helhetsperspektivet
Alle grøfter som etableres bør i dag gjøres på en moderne måte der man har et større helhetsperspektiv og tar hensyn til gode teknisk løsninger, miljø, helse og bærekraft utover det som var vanlig god skikk å gjøre i går!

Tom Baade-Mathiesen

Leder for forskning og utvikling i Norconsult AS siden 2004.  (tidligere divisjonsleder VA)

Over 30 års erfaring med VA.

Sivilingeniør i VA og infrastruktur fra NTH (nåværende NTNU)

Har arbeidet med VA i Norconsult siden 1985.

Styreleder hovedstyret i RIF – Rådgivende Ingeniørers Forening 2016-2017.

Del artikkelen:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on print
Share on email