– Det er et stykke igjen for å finne den optimale utformingen og komme nærmere en standardisering av en løsning for rensing av tunnelvaskevann, skriver Kjersti Berge sivilingeniør vann og avløpsteknikk i Multiconsult.
Norge er et land med mange tunneler. Disse vaskes en eller flere ganger i året. En vaskeoperasjon vil akkumulere forurenset vann, vannet inneholder forurensning som er både løst og partikkelbundet. Vaskevannet kan gi akutt død, eller kroniske effekter på dyre- og plantelivet i vassdragene. Det er i senere tid blitt større fokus på vaskevann fra tunneler som et miljøproblem og hvordan enn kan behandle vannet for å minske belastingen på resipientene.
Laboratorieforsøk og undersøkelser fra eksisterende anlegg viser at temperatur, oppholdstid og sedimentasjon er viktige faktorer for å få nedbrutt såpevannskomponenter og sedimentert partikler som binder store mengder tungmetaller.
Krav ved utslipp
Statens vegvesens håndbok N500, vedlegg 3 fra 2016 omhandler ytre miljø som tema, under kapittel V3.5.2 omtales nå spesifikt håndtering av tunnelvaskevann og slam. Utslippet av vaskevann havner inn under kravene i forurensningsloven. Håndboken stiller krav til at det gjøres en vurdering om hvor vidt tunnelvaskevannet vil være skadelig for miljøet. Til slike utslipp skal det søkes konsesjon.
Hvis konsesjon stiller krav om rensetiltaket skal løsningen dimensjoneres etter ulike kriterier. Det stilles blant annet krav til at renseløsning utenfor tunnel skal være lukket. Renseløsningen skal minimum utformes for sedimentering av partikler, nedbryting av såpe og utskilling av olje.
Figur 1: Renseløsning i GRP
Figur 2: Renseløsning i betong
Standardisering av renseløsning
Det er gjort en del forskning på hvor lenge vannet bør stå for å oppnå en god sedimentering og økt rensegrad. Det er likevel et stykke igjen for å finne den optimale utformingen og nærmere en standardisering av løsningen. Tunneler er ganske like med tanke på at det er biltrafikk gjennom tunnelen, men med ulik ÅDT. Det vil likevel være et behov for å prosjektere renseløsningen. Noen tunneler har høybrekk, andre har lavbrekk inne i tunnelen. Dette vil føre til at renseløsningen skal håndtere mer eller mindre regnvann under vasking. Det er noen steder store areal tilgjengelig for renseløsningen, mens andre steder er det trangt og kanskje utslippet føres til en sårbar resipient. Disse og flere faktorer må vurderes og tas hensyn til ved prosjektering av en renseløsning.
Det kan likevel være mye å hente på å få en mer standardisert løsning, eller retningslinjer for utformingen av renseløsningen, hvis enn ser på løsningen ut fra et VA-perspektiv.
Renseløsning av tunnelvaskevann
Når Kjersti Berge i Multiconsult prosjekterer løsninger for rensing av tunnelvaskevann gjøres dette i samarbeid med en Miljørådgiver som gjør en vurdering av resipientens sårbarhet ut fra gitte kriterier.
En renseløsning kan være at vannet, ved vask av tunnelen, går gjennom kjeftslukene i tunnelen, et slamfang, en oljeutskiller og føres videre inn i en sedimentasjonstank. Vannstrømmen styres ved hjelp av en ventilkum plassert mellom oljeutskilleren og sedimentasjonstanken. Etter endt oppholdstid føres vaskevannet ut til resipienten og slammet i tanken suges opp.
Når tunnelen ikke vaskes styres en evt vannstrøm utenom sedimentasjonstanken. Vannstrømmen går via kjeftslukene i tunnelen gjennom slamfanget og oljeutskilleren før det føres til resipienten. For oppsamling av brannfarlige vesker som omtales i tunnelsikkerhetsforskriften, kan det etableres en buffertank i tilknytning til oljeutskilleren. Her kan den brannfarlige vesken føres til ved at utløpet av oljeutskilleren stenges.
Figur 3: Eksempel på renseløsning for tunnelvaskevann (plantegning)
Sedimentasjonstanken
Til nå er det gjort lite arbeid på utformingen av selve sedimentasjonstanken og utløpskonstruksjonen. Et uheldig plassert utløp med selvfall eller pumpe fra sedimentasjonstanken kan skape turbulens i tanken og føre til en oppvirvling av sedimenter. Dette vil kunne forårsake en redusert renseeffekt.
Ved å utforme tanken slik at det oppstår minst mulig turbulens i tanken vil rensegraden kunne opprettholdes noe som er viktig med tanke på miljøet. Slammet som blir liggende igjen må leveres til et egnet mottak, det er derfor ønskelig at slammet er mest mulig konsentrert. Den geometriske utformingen vil da også være viktig ut fra et økonomisk perspektiv.
Når vannet føres inn i en sedimentasjonstank sedimenteres vannet over hele bunnen. Kjersti Berge i Multiconsult har utarbeidet en løsning for å prøve å redusere turbulensen ved utslipp av vann fra tanken. I denne løsningen er utløpskonstruksjonen et drensrør som ligger sentrert ned mot bunnen inne i tanken. Slik rettes strømningen mot senter av tanken over et større areal, istedenfor at strømningen rettes langs veggene og ut i enden av tanken over et mindre areal.
Figur 4: Lengdesnitt av sedimentasjonstank for tunnelvaskevann
Figur 5: Tverrsnitt av sedimentasjonstank for tunnelvaskevann
Fremtiden
Konseptet for sedimenteringens-tanken er enkelt. Dette er viktig både for de som skal montere løsningen og for de som skal drifte og vedlikeholde løsningen. For å sikre at renseanleggene virker som forutsatt, er det viktig at utførte anlegg følges opp med godt vedlikehold og prøvetaking av utløpsvannet. Resultatene fra dette vil gjøre det mulig å optimalisere renseløsningen og fremtidige anlegg.
Kjersti Anette Haukaas Berge
Multiconsult ASA
Sivilingeniør vann og avløpsteknikk
Erfaring
Erfaring med en rekke veg og tunnel anlegg, samt kommunaltekniske prosjekt i alle planfaser, fra Hovedplaner, forprosjekt og til byggeplan. Erfaring med ulike typer kontraktsformer og kunder, som offentlige, statlige, entreprenører og private kunder.
Kjerstis solide erfaring som oppdragsleder/disiplinleder/ prosjekterende innen store samferdselsprosjekt har gjort henne særlig dyktig på tverrfaglig koordinering. Hun er effektiv og har meget god oversikt i prosjektene. Dette sammen med en rekke prosjekter innenfor kommunal vann og avløpshåndtering har gitt henne stor faglig tyngde.
VA forums Gjeste-skribent
VA forum har i dette nummeret invitert en konsulent til å bidra med en kronikk for å spre nye ideer til fagmiljøet. Eneste ”føringen” som er gitt er at temaet skal være VA-faglig nyttig, og gjerne inneholde nye og interessante måter å løse utfordringer på. Det kan ta utgangspunkt i et spennende prosjekt eller en innovativ visjon. I neste nummer vil en ny fagperson inviteres til å dele sine synspunkter og erfaringer, og da kanskje fra et annet fagmiljø.