Betong Øst og Betonmast tar nå i bruk en ny betong der tilslaget hovedsakelig består av vaskede gravemasser som tidligere ble karakterisert som forurenset avfall. − Det finnes få begrensninger for bruk av denne miljøbetongen, forteller Øystein Bækkelien, daglig leder Betong Øst.
Det er AF Decom som har utviklet et omfattende vaske- og rense-anlegg ved Rimol Miljøpark i Trondheim. De startet allerede i 2013 og året etter var de i gang med å rense masser og de klarer nå å gjenbruke hele 80 prosent av massene. I 2018 ble de godkjent av Kontrollrådet som leverandør av tilslag til betong. Massene blir sortert og satt sammen igjen til en grus med fraksjon 0 til 8 mm. Hvis alt går etter planen, vil et tilsvarende renseanlegg bli godkjent ved Esval Miljøpark ved Vormsund nå i mai.
Magnus Stedenfeldt, avdelingsdirektør miljøparker AF Decom forteller at tilslaget kan brukes i alle sammenhenger.
− Betong Øst har utviklet betongsammensetninger med dette tilslaget og høstet meget gode erfaringer, og de ser at det ikke er noen begrensing for bruken. Det er kun Betong Øst som bruker tilslaget i dag. Vi har en eksklusiv avtale med dem, og de eier tilslaget sammen med oss. Men det kunne vært interessant å snakke med Loe eller andre betongrørprodusenter i denne sammenheng, sier Stedenfeldt.
Må våge å gå i upløyd mark
− Vi har trodd på dette helt siden oppstart i 2013, men vi var avhengige av å få med et firma som Betong Øst. De så potensialet, og turte å satse og bruke penger på dette. Du må våge å gå i upløyd mark for å finne på noe nytt, og det har vi fått til sammen.
Stedenfeldt forteller at Betonmast har ønsket å sikre seg denne miljøbetongen eksklusivt til alle sine bygg i Trøndelagsregionen, og at de ønsker å utvide til Østlandet når anlegget ved Vormsund åpner.
− Da er vi virkelig i gang og VA- bransjen må gjerne ta kontakt, sier Stedenfeldt entusiastisk.
Miljøsjef Siv Tallang-Vold i Betonmast forteller at miljø og økonomi kan gå hånd i hånd med gjenbruk av massene.
− Det er viktig å få ut dette til resten av bransjen. Det er mye å hente bare ved reduksjon av miljøutslipp knyttet til transport av gamle og nye masser, når vi i tillegg tar i bruk problemassene lager vi gull av gråstein, mener miljøsjefen som synes det er fantastisk det de har fått til ved Rimol Miljøpark.
Sirkulærøkonomi
− Dette er sirkulærøkonomi i praksis. Forurensede masser fra anleggstomter i hele Trondheim blir levert til Rimol. Etter at de har sortert og vasket massene bruker vi det som tilslag og kjører de samme massene tilbake til anleggstomten som betong. Dette åpner jo for poengsanking og BREEAM-sertifisering fra Grønn Byggallianse. Det har ikke vært mulig før, forteller Bækkelien fra Betong Øst.
− Det er kjempespennende. Vi sparer naturgrusen og kan heller bruke tidligere forurensede masser. Vi unngår unødvendig transport og vi slipper at deponiene fylles opp av noe som egentlig er et høyverdig produkt. Dette kommer i tillegg til andre tiltak i ferdigbetongbransjen. Norge skiller seg positivt ut i forhold til andre land i verden. Det har vært et enormt fokus på å få ned CO₂-utslipp i betong og dette har virkelig båret frukter, forteller Bækkelien.
Mer stabilt tilslag
Han er klar på at kvaliteten på betongen ikke forringes.
− Grusen vi tilsetter har vært gjennom en veldig nøyaktig industriell prosess som gjør at tilslagsforekomsten vi får er mer stabil enn den fra naturen. Det gir en mer stabil og støpelig betong. Miljøbetongen brukes nå i fullskala på alle Betonmast sine prosjekter i Trøndelag og dette er bare starten, forteller Bækkelien.
Stedlige masser kategoriseres i tilstandsklasser fra en til fem. Der klasse en er lite forurenset og klasse 4-5 sterkt forurenset. Masser som overstiger klasse fem regnes som giftig avfall. Magnus Stedenfeldt eksemplifiserer med en tomt med tilstandsklasse fire.
− Hvis man skal grave ut 30 000 tonn på gammelmåten ville hele lasset gå til et ordinært deponi, men fra oss går 24 000 tonn (80%) tilbake til ny betong og 6000 tonn går til ordinært deponi. Og hvis man ikke hadde gjenbrukt slik vi gjør nå, måtte man tatt ut 24 000 tonn med jomfruelige masser. Vi reduserer altså tilførselen til deponier med 80 prosent og reduserer samtidig uttaket med ikke fornybare ressurser med 80 prosent, sier han og legger til at de skaper råstoff av et avfall.
Mot hundre prosent gjenvinning?
Forurensingen sitter på de minste partiklene i massene forklarer Stedenfeldt.
− Det blir som hår i suppa, vi tar ut håret og suppa er ok igjen, sier han.
De gjenstående massene er industriavfall som de nå ser på muligheten for å utnytte.
− Vi vasker ut de forurensede partiklene i massene og lager leire av den. Leira blir utsatt for stort trykk og sluttproduktet kaller vi filterkaker. Vi ser for oss at vi kan bruke disse som membran i ulike sammenhenger. Det tar 200 år for vann å trenge gjennom en meter av disse kakene, forteller Stedenfeldt.
Målet nå er å finne ut om de kan bruke kakene som tetningsmembran.
− Forurensingen ligger pal i kaka. Den er bundet i materialet. Dette er en produktutvikling vi driver med nå for å oppnå 100 prosent gjenvinning. Da løser vi et svært miljøproblem. Tidligere gravde vi opp og flyttet problemet, men nå gjør du noe med problemet. Det er en mye bedre tilnærming.
Stedenfeldt forklarer at Rimol Miljøpark konkurrer i to markeder. De er både et deponimottak som tar imot avfall og en leverandør som selger tilslag.
− Det var rett og slett butikk fra første dag og vi har ikke fått noe offentlig støtte. Dette er ikke et kompromiss, men utelukkende bedre løsning.
Jobber med EPD
For å understreke det poenget trekker han frem at anlegget i Trondheim også har vekket internasjonal oppsikt.
− I 2020 åpnet et tilsvarende anlegg i New York, Posillico Wash Plant. De fikk ideen herfra og har hatt stor suksess med det.
Nå jobber både Rimol Miljøpark og Betong Øst med å få laget en skikkelig EPD-miljødeklarsjon på det nye tilslaget.
− Det er en omfattende prosess. Det er mange tall og regnestykker som skal på plass før vi kan gå ut med hvor stort kuttet i CO₂-utslipp blir. Vi jobber med det, men det blir en hyggelig EPD på dette tilslaget. Det er jeg ganske sikker på, avslutter Øystein Bækkelien i Betong Øst.