Mikroplasten havner stort sett i avføringen til dyr og organismer, viser nye forskningsresultater. Det betyr ikke at de bittesmå plastbitene er ufarlige i naturen.
TRONDHEIM: – Hva skjer når alger og plankton utsettes for mikroplast og hva gjør det med livet i havet? Det undersøker forskere ved Sintef Sealab og NTNU i Trondheim.
– Det er to hovedspørsmål vi vil finne svar på: Det første er om organismer som inntar plast, påvirkes direkte av det. Påvirker det for eksempel deres vekst og reproduksjon? Det andre er om vi ser effekter lenger opp i næringskjeden. Hvis en fisk spiser plast, og en større fisk spiser den lille, vil mikroplasten komme over i den store fisken, spør Andy Booth ved Sintef Sealab.
Internasjonalt fokus
Hvert år blir det produsert cirka 300 millioner tonn plast globalt. Problemet med plasten er at den samler seg opp i miljøet. Plast som havner i havet brytes ned til bittesmå plastpartikler, mikroplast. Microplast er polymer-partikler som er mindre enn fem millimeter i diameter.
– Vi finner mikroplast absolutt overalt. Du ser de støvene som svever i lufta her. Det kan være mikroplast, sier Booth, som fortsetter:
– Den første forskningen på mikroplast startet for bare ti år siden. Det er ganske utrolig at vi har tillatt denne forurensingen over tid uten noen form for oppmerksomhet. Dette har heldigvis endret seg. Internasjonalt er oppmerksomheten rundt mikroplast stor. Stadig flere land, spesielt utviklingsland, forbyr nå plastposer.
Stort forskningsprosjekt
Selv har Booth blitt hentet inn for å snakke om mikroplast både hos FN i New York, og i Det europeiske parlamentet i Brüssel. Og han er først og fremt opptatt av alt vi ikke vet om mikroplast. Kunnskapshullet er stort, og det ønsker forskningsprosjektet Plastox å gjøre noe med. Her jobber Sintef og NTNU sammen med 15 partnere fra 11 europeiske land for å finne ut mer om konsekvensene mikroplast har i naturen.
Havner i avføringen
Landene som deltar i forskningsprosjektet, tar for seg ulike deler av livet i havet. Noen ser på fisk, sjøfugler og skalldyr, mens Booth og kollegene på Sintef og NTNU forsker på alger og plankton som er maten til mange arter. Slik vil de finne ut hvordan mikroplasten eventuelt forflytter seg oppover i systemet.
– Den gode nyheten er at mikroplasten stort sett ser ut til å passere gjennom fordøyelsessystemene til organismene som vi har undersøkt. Det betyr at mikoplasten ikke går inn i organismen, men havner i avføringen. Det betyr at de ikke er dødelige. I hvert fall ikke i et kort tidsperspektiv, forteller Booth, som derimot ikke kan friskmelde all sjømat av den grunn.
– Mange er nysgjerrige på hvordan mikroplast påvirker mennesker, men det vet vi foreløpig ingenting om.
Miljøgifter og nanopartikler
Forskningsprosjektet vil også undersøke hvordan mikroplast fester seg til miljøgifter og vice versa. Plastavfall i havet kan inneholde miljøgifter fordi plasten er tilsatt farge eller ulike kjemikalier, men de kan også samle opp miljøgifter ved å binde det til seg.
– Det er vist at miljøgifter kan frigjøres fra mikroplast i magen på dyr, men dette finnes det lite litteratur om. Vi ønsker også å forske på hva skjer når mikroplast brytes ned til nanopartikler. Det vil derimot bli svært krevende å finne nanopartikler ute i naturen.
Mikrofiber dominerer
Mikroplast er ikke bare runde partikler. De kommer i mange fasonger og det SINTEF-forskerne finner mest av er faktisk mikrofibre. Det er mikroskopiske plastfibre som finnes blant annet i fleece-jakker, treningstøy og annet syntetisk materiale. Stoffet er mye brukt i klær fordi fibrene er så tynne at man kan lage tøy som både puster- og er vanntett.
– Mikrofiber synes å være den dominerende typen mikroplast i de fleste miljøer. Problemet er at disse plastfibrene løsner fra klærne i vaskemaskinen og renseanleggene klarer ikke å håndtere alle partiklene, sier Booth, som koordinerer et nytt prosjekt som skal undersøke hvor skadelig mikrofiber er. Her samarbeider SINTEF med flere tekstilprodusenter.
– Dette er et tema som engasjerer og vi opplever av tekstilbransjen er svært opptatt av å finne gode løsninger på dette problemet.