Tunnelvaskevann er akutt giftig for dyr og planter. Nå vil Statens vegvesen bort fra naturbaserte rensebasseng for tunnelvaskevann.
– Vi er nå i startgropen av et større arbeid, for å finne ut hva som er de beste løsningene for tunnelvaske-vann, sier Sondre Meland sjefingeniør i Statens vegvesen Vegdirektoratet og førsteamanuensis ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet.
I Norge er det mer enn 1000 tunneler, med en samlet lengde på over 800 kilometer. Vaskevannet fra sterkt trafikkerte tunneler inneholder høye konsentrasjoner av flere miljøgifter, samt såpestoffer som kan gi akutte effekter på dyre- og planteliv i bekker og vassdrag.
Dreper amfibier
Langs hovedvegnettet er det i dag etablert over 160 naturbaserte rensebassenger. Ett av de er ved Nordbytunnelen på Europavei 6 mellom Frogn og Ås i Akershus. Her oppdaget to studenter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås at hverken frosk eller rumpetroll tåler det forurensede vaskevannet (avløpsvannet). De var i gang med en masteroppgave om forurensning fra veg i vegvesenets forskning og utviklingsprogram NORWAT og var i den forbindelse med på en tunnelvask i Nordby-tunnelen.
– Da de sjekket dammen fire dager senere, telte de over 400 døde rumpetroll med velutviklede bein. Tunnelvaskevann kan være ekstremt giftig, forteller Sondre Meland.
Mobile løsninger
De fleste tunnelene i Norge har i dag ingen annen behandling av vaskevannet enn et sluk med sandfang. Rengjøringshyppigheten varierer betydelig mellom ulike tunneler avhengig av blant annet årsdøgntrafikk. Og vaskevannet går ofte rett ut i nærmeste bekk, elv, innsjø eller fjord.
– De eldste tunnelene er ikke oppgradert i tråd med dagens miljøkrav og vi vurderer nå hva som kan gjøres med disse. En del av disse tunnelene vaskes sjeldnere og vi ser nå på ulike mobileløsninger. Jeg håper at vi kan få dette til, sier Meland.
NYE LØSNINGER: – Det er utfordrende å finne gode løsninger for tunnelvaskevann, men Statens vegvesen opplever at markedet er klart for å levere avanserte løsninger, sier Sondre Meland sjefingeniør i Statens vegvesen Vegdirektoratet.
Omfattende tunneloppgradering
Fram mot 2019 skal Statens vegvesen utbedre 200 tunneler som ikke tilfredsstiller nye EU-krav.
Sikkerheten i tunnelene skal bli bedre.
– I noen tunneler vil det også bli gjennomført utbedringer når det gjelder rensing av tunnelvask. Når man først skal stenge tunnelen, kan man like godt gjennomføre tiltak for tunnelvaskevann. Det er fylkes-
mannen som kan sette krav om rensing av vaskevannet, men her er det ulik praksis, sier Meland.
Jakter på nye løsninger
Det bygges stadig nye tunneler i sentrale og sterkt trafikkerte områder, og antallet vil trolig øke i tiden fremover. Tunneler bygd etter år 2000 har enten sedimentasjonsbassengene bygd inne i tunnelene eller åpne løsninger utenfor. Den siste løsningen vil vegmyndighetene nå bort fra, men de vil gjerne ha innspill til nye og bedre løsninger:
– Dette er et område som bransjen ikke har så mye erfaring med. Det er utfordrende å finne gode løsninger for tunnelvaskevann, men Statens vegvesen opplever at markedet er klart for å levere avanserte løsninger, sier Sondre Meland.
Ulike renseprosesser kan være gunstig
I forrige nummer av VA-forum beskrev Frøydis K. Garshol i Aquateam COWI AS i et innlegg flere renseløsninger av tunnelvaskevann. I denne artikkelen konkluderte hun med at den mest effektive rensingen ved biologisk nedbrytning oppnås ved anaerobe forhold (lukket tank), da fellingsgraden for tungmetaller ofte er høyere ved dannelsen av metallsulfider enn metallhydroksider. Meland understreker at det viktigste rensetrinnet er sedimentering av partikler.
– En betydelig andel av stoffene sitter bundet til disse, slik at et velfungerende rensebasseng vil ofte være en bra løsning. Ved svært sårbare vannforekomster så kan det være behov for enda strengere rensekrav. I den sammenheng har bl.a. COWI Aquateam vist at ulike renseprosesser kan være gunstig, sier Meland.
Han minner om at disse forsøkene er gjort som mindre laboratorieeksperimenter og ikke under mer reelle forhold hvor man må håndtere store vannmengder på kort tid.
– Det er viktig å bygge videre på disse resultatene.