EPDene kommer

Miljødeklarasjon med EPD ruller inn over bygge- og anleggssektoren på bred front nå. Asfalt, ferdigbetong og betongelementer har hatt dem lenge. Nå kommer de til betongvarer. Her er det viktigste du trenger å vite om hva EPD er, hva de ikke er – og hvordan din bedrift enkelt kan lage det som trengs.

Du har antakelig vært borti EPDer. Hatt kunder som har spurt etter dem, kanskje? Hvis ikke, så kan du trygt gå ut fra at det kommer, kanskje før du aner.

EPD – er en forkortelse for Enviromental Product Declaration. Miljødeklarasjon på norsk, men EPD-begrepet brukes både i Norge og internasjonalt. EPD er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert og objektiv måte.

Basal har sammen med Betongelementforeningen og Fabeko laget en EPD generator sammen med LCA.no AS. Den gjør det mulig for alle Basal medlemmer å dokumentere sin miljøpåvirkning med EPD miljødeklarasjoner.

Noen tror en vare eller et produkt er miljøvennlig bare for at det finnes en EPD på den. Det stemmer ikke. Man kan i prinsippet lage en EPD på hva som helst, også miljøverstinger. EPD-en fastslår hvor stort miljøfotavtrykket faktisk er, på en måte som gjør det mulig å reellt sammenligne miljøinformasjonen med andre produkter.

Krav til EPDer
EPD-er skal oppfylle noen tydelige krav:

  • Godkjente av en uavhengig tredjepart
  • Sammenlignbare, siden de er utviklet i henhold til standarder
  • Publiserte, offentlig tilgjengelig fra www.epd-norge.no, eller kan vise til publiserte EPDer.
  • Adderbare. En EPD kan brukes som grunnlag i miljøregnskap for større prosjekter, der mange komponenter inngår og det totale miljøfotavtrykket fra alle EPDer kan legges sammen.
Mie Vold i LCA.no er en av landets fremste eksperter på EPD-dokumentasjon. Hun har vært sentral i utarbeidelsen av Basals eget EPD-verktøy.

I Norge begynte man å utvikle metodikk for EPDer på slutten av 1990-tallet. Da kalte man det for miljøvaredeklarasjoner (MVD). Senere ble det utviklet internasjonale standarder, og betegnelsen ble endret til EPD. Norge er blant landene som har kommet lengst med EPDer i verden.

– Vi var på femteplass i antall EPDer i 2019. Sammenlignet med størrelsen på befolkningen eller økonomien er vi kanskje aller fremst.

Det sier Mie Vold i selskapet LCA.no AS. Hun har jobbet med utvikling av EPD miljødeklarasjoner i mange år, og er en av landet fremste spesialister på feltet.

En EPD lages på grunnlag av en livsløpsanalyse. Eller Life Cycle Assessment – LCA, for å holde oss til det internasjonale vokabularet. Det skjer i henhold til ISO 14040-14044.

Sammeligne epler og epler
Metodene er standardiserte for å sikre at miljøinformasjon innen samme produktkategori lar seg sammenlikne fra produkt til produkt, uavhengig av region eller land.
Man kan altså sammenligne epler med epler, uansett hvor de kommer fra. Og man kan være sikker på at det er en reell sammenligning av tall som ingen har kunnet jukse med.

– Hensikten er at kunden skal kunne sammenligne miljøprofilen på ulike produkter. Da kan man gjøre en vurdering og ta et valg basert på miljødeklarasjonen, sier Vold.

– Hvem må ha kunnskap om dette systemet?
– Alle produsenter bør forvente økt etterspørsel etter EPDer. Folk i produksjonen skal framskaffe informasjon om resepter og produksjonstall til en EPD. Folk i salgsapparatet skal selge produktene og forklare fordeler med produktet. Alle bør derfor kjenne systemet. I tillegg bør de som prosjekterer anleggene vite hvilken informasjon i en EPD som er viktig i det totale regnskapet. Da må de kjenne systemet, sier hun.

Det er et økende fokus på miljødeklarasjoner i VA og anlegg. I hele verdikjeden og livsløpet. EPD-er blir en naturlig del av dokumentasjonen. Byggesektoren har brukt dem lenge. Ferdigbetong og betongelementer er godt kjent med systemet. Asfalt har begynt å bruke det. Det har ikke vært særlig brukt i VA-sektoren tidligere. Men nå kommer det tydelig signaler fra flere fronter på at det er i ferd med å endre seg.

Forventer stor økning
– I byggebransjen har det blitt stilt krav til EPDer i et par tiår. Etterspørsel etter dokumentene for VA-produkter har først kommet de siste par årene, og man forventer en stor økning, sier Mie Vold.

En EPD bør være mest mulig spesifikk for å ha troverdighet og bruksverdi. Ikke bare skal den gjelde det ene produktet. Den bør også være spesifikk for den enkelte produsenten. Og den må vise produktets miljøpåvirkning i et helhetsperspektiv, i alle faser av livsløpet. Ikke bare råvarer, produksjon og transport ut porten, men også miljøpåvirkningen i resten av verdikjeden. For betongvarer omfatter det også prosessen ute på anlegget, helt til røret eller kummen er omfylt, grøfta lukket og arbeidet er avsluttet.

En stor del av utslippene ved betongvareprodukter foregår ute hos entreprenør. Det er viktig å synliggjøre. Kunnskapsnivået øker, bevisstheten hos byggherrer om bruk av miljødeklarasjoner er på full fart oppover.

– Generelt vil jeg si at kunnskapsnivået er økende. Foreløpig har det vært mye fokus på materialvalg og sammenligning av produkters miljøpåvirkning fram til porten. Det vil A1-A3. Jeg har inntrykk av at dette er i ferd med å snu. Fler og fler begynner å se på hva som skjer hos entreprenør og i bruksfase, sier Vold. 

Håndtering og igjenfylling
Med økende kunnskapsnivå blir folk også mer klar over den viktige helheten i en miljøprofil. Miljøprofilen i et VA-anlegg avgjøres ikke av hvilke verdier som står i EPD-en til det enkelte røret eller kummen som installeres. Håndtering og igjenfylling i grøfta må også inn i vurderingen.

– Det er viktig å fokusere på hele livsløpet. Særlig å vurdere hva som skjer i installasjonsfasen. For bygg har det vært etterspørsel fra entreprenører fordi byggherre ønsker et miljøregnskap for sine bygg. Det har ofte vært EPD på de tunge byggematerialene som har blitt etterspurt. I den senere tid har vi sett en økende etterspørsel i veg og anlegg og på andre elementer i bygg, sier Vold.

Tidligere var det gjerne et mål å hente inn flest mulig EPD-er, som en del av dokumentasjonen på prosjektet. Nå er det mer vanlig at EPDene brukes aktivt. Verdier sammenlignes, og det lages en analyse av prosjektet der målet er en lavest mulig miljøprofil.

– Vår erfaring er at ulike byggherrer blir mer og mer bevisst. Alle ledd i forkant av ferdig bygg jobber med å øke sin kompetanse. Om 10 år tror jeg at det vil finnes EPD på alle viktige produkter. I alle fall i bygg- og anleggssektoren, og antakelig på mange flere områder også. Det vil være like naturlig å levere en EPD med et produkt som en næringsdeklarasjon på en matvare, sier Vold.

Helt eller delvis gjenbruk av gravemasser gjør store utslag på totale CO2-utslipp.

Strenge regler
EPDene utvikles etter strenge regelverk, for at alle ledd i en kjede skal kunne stole på dem. Ulike aktører benytter verktøy som følger samme metodikk. Det gir mindre rom for ulike tolkninger av regelverk, ettersom verktøyet håndterer tolkningene.

– Dersom en produsent forsøker å trikse med input i resepten for eget produkt, så framkommer det av materialsammensetning som beskrives i EPDen. Da blir de gjennomskuet. Konkurrenter er de beste verifikatorene. De ser alltid hvis noen har forsøkt å jukse, sier hun.

Å lage en EPD er omfattende, og ikke noe man “mekker” i et regneark. Det må benyttes et eller annet verktøy. Man kan engasjere en konsulent eller forsker til å utarbeide en EPD for seg, og deretter få den gjennomgått og verifisert. Det er en komplisert og kostbar prosess.

Laget egen EPD-generator
LCA.no AS har i samarbeid med Basal utviklet et verktøy for Basals eierbedrifter.

Der har LCA.nos plattform blitt fylt ut med data for råvarer, hjelpestoffer, energikilder, transporter osv. Alle verdier er lagt i en database og verifisert. I etterkant kan produsenten selv med denne EPD-generatoren lage så mange EPDer man ønsker.

– De kan utvikle egne EPDer for publisering hos EPD-Norge og for å dokumentere miljøprofilen til produktene i et prosjekt. Det er også mulig å koble EPD-generatoren til et analyseverktøy. Der man kan se effekten på miljøprofilen dersom man endrer på noe, sier Mie Vold i LCA.no. 

Alle Basals bedrifter kan med dette verktøyet lage sine egne EPDer og verifisere disse internt. Man slipper å ta inn ekstern kompetanse til 300 000 kroner, og kan i stedet gjøre det selv.

På to betingelser.

– Det forutsetter at verktøyet og dataene er verifisert på forhånd. To personer fra bedriften skal være involvert. Disse må ha gått på kurs for å lære å bruke verktøyet.

Etter kurset sjekker vi den første EPDen, at den ser logisk og riktig ut. Etterpå kan man lage så mange prosjektspesifikke EPDer man vil.

Basal er tidlig ute med å tilby en slik EPD-generator til sine eierbedrifter. Tidlig ute uansett sektor, og aller først av VA-produsentene.

Hele livsløpet 
Produkt og installasjonsfasen er oppdelt i fem trinn.
Det er viktig å dokumentere utslippene i HELE verdikjeden, ikke bare frem til porten hos produsenten. Altså fra A1 helt til A5, ikke bare A3.
EPD-generatoren som Basal har laget sammen med LCA.no AS inneholder en analysemodul som hjelper betongvareprodusenten til å beregne utslipp også i A4 og A5. Dermed man levere en prosjektspesifikk EPD-dokumentasjon for hele kjeden, som kan inngå i entreprenørens og byggherrens dokumentasjon.

  • A1 Råvarer
  • A2 Transport
  • A3 Produksjon (tilvirkning)
  • A4 Transport til anlegget
  • A5 Konstruksjon og installasjon

Helheten viktig for miljøprofilen

Endringer i innsatsfaktorer gjennom hele kjeden har stor påvirkning på miljøprofilen til et gitt produkt.

Produsenten kan påvirke innsatsfaktorer som råvarer, transporttype eller -distanse og energikilde i bedriften. Det vil si i trinnene A1-A3. Disse er også vanligst å bruke som sammenligningsgrunnlag hos byggherrer og andre oppdragsgivere.

Men hva med utslippene som skjer i transport og installasjon? For betongvarer vil det være svært viktig å synliggjøre utslippene i A4 og A5. Dels fordi CO2-utslippene i sementproduksjon drar opp utslippene i A1-A3. Men også fordi man med enkle grep kan skape betydelige reduksjoner i utslippene i transport og installasjon, på flere områder:

  • Utforming av grøft.
  • Håndtering og installering gjort med gravemaskin eller kran?
  • Håndtering med elektrisk eller dieseldrevet maskin?
  • Omfylling med stedlige, kortreiste masser?
  • Eller med knust pukk fraktet fra et annet sted? I så fall har den pukken sitt eget miljøfotavtrykk som må regnes med i totalen.

– Alt sånt påvirker helheten i miljøprofilen. Det er den helheten som regnes sammen ved hjelp av EPD-er, sier Mie Vold.

– Hva er viktig å vite om EPD-er?
– Hvordan produktets miljøprofil er i en helhet. For VA kan dette typisk være at de må se produksjonen av varen i sammenheng med hvilken miljøprofil f.eks grøfteprofilen vil ha. Dersom ett materiale har andre krav i en grøft enn et annet materiale, så bør dette tas inn i vurderingen. Alt henger sammen, sier hun.

Del artikkelen:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on print
Share on email