Den største kilden til forurensning av byvassdrag

OSLO: Oslofjorden er renere enn på 100 år. Det vet både hummer, sjøstjerner og strandkrabber å sette pris på. Nå vokser plante- og dyrelivet fram i sjøen både utenfor operaen og Rådhuset. Hundre års industriavfall er bokstavelig talt gravd bort.

Områder på størrelse med 35 fotballbaner er dekket til med ren sand. Spørsmålet er bare hvor lenge denne sanden vil være ren. For selv om det har blitt ryddet opp i de store punktutslippene fra industrien, slippes det fortsatt ut store mengder tungmetaller og andre miljøgifter i Indre Oslofjord.

– Urban avrenning og forurensing i overvann er komplekst og veldig kostbart i forhold til tiltak. Skal vi ha rene sjøsedimenter så må vi ha kontroll over tilførselen fra land. Det er lite fokus på forurensing fra overvann, sier Simon Haraldsen hos Fylkesmannen i Oslo og Viken, som i samarbeid med Fagrådet for Indre Oslofjord har kartlagt de viktigste tilførselsveiene til Indre Oslofjord i ni kommuner.

Vegforurensing dominerer
Mens det tidligere var store industribedrifter som stod for de største utslippene, er utslippene i dag mer diffuse.
– Vegforurensninger er helt dominerende når det gjelder tilførsler fra tette flater og er i dag den største kilden til forurensninger av miljøgifter til byvassdrag, sier Haraldsen.

Klimaendringene skaper mer avrenning
Klimaendringen vil føre til hyppigere og kraftigere nedbør og dermed også fare for økt avrenning. Overvann koster allerede i dag vårt samfunn store summer. Dagens politikk er at minst mulig av overvannet skal til avløpsnettet. Dette betyr at kommunen må ta ansvar for å håndtere overvannet fra veg på overflaten og samtidig ivareta vannmiljøene.
– For å kunne håndtere økte mengder overvann og redusere mengden forurenset vann til vannmiljøet må kommunene gjennomføre en rekke forebyggende og forbedrende tiltak. Her kan sandfangene spille en viktig rolle, understreker Haraldsen.

Sandfang et viktig renseanlegg
Beregninger og undersøkelser viser at sandfang kan fjerne mellom 40 og 50 prosent av miljøgiftene i vegvannet. I Norge finnes det mellom 100 000 og 200 000 gatesandfang. De representerer en investering i størrelsesorden 10 000 millioner kroner og kan ved riktig bruk bli et viktig verktøy i kampen mot miljøgifter og mikroplast i forurenset vegvann.

– En stor del av miljøgiftene er bundet til partikler som blir fanget opp i sandfangene. En amerikansk undersøkelse, som er relevant for norske forhold, viste at et sandfang kunne holde tilbake 56 prosent av de tungmetallene som var partikulært bundet, sier professor Oddvar Lindholm ved NMBU.

Mikroplast fra bilgummi
Det er ikke bare miljøgifter som sandfangene holder tilbake. De fanger også opp mikroplast fra bilgummi, som er den største kilden til mikroplast fra land til sjø.

– Vi har lenge visst at slitasje fra bildekk er en betydelig utslippskilde av sink, men nå har det også blitt avdekket at slitasje fra bildekk er et betydelig større miljøproblem enn vi har trodd, sier Simon Haraldsen.

– Dekkslitasjepartikler er sammensatte partikler og sandfangene vil fange en del av disse partiklene under normale nedbørshendelser, men dette fordrer at sandfangene tømmes relativt hyppig, sier Christian Vogelsang i NIVA, som nylig har laget rapport som blant annet ser på om sandfangene er en effektiv barriere for partikler fra dekkslitasje.

Sandfang må tømmes
Sandfang anlegges ikke normalt for å rense overvann, men først og fremst for å hindre tilstopping av de avløpsledningene som får tilført overvann fra gater og veier. Tilstopping kan også føre til redusert hydraulisk kapasitet i ledningsnettet som igjen kan føre til vannskader.

– Et sandfang bør ideelt tømmes når ca. 50 prosent av lagringsvolumet er oppfylt, dersom man ønsker å fjerne mest mulig miljøgifter fra vegvannet, sier Oddvar Lindholm.

Et sandfang som blir tømt fører også til mindre driftsproblemer i avløpssystemet, da sanden medfører økt slitasje og redusert effektivitet i avløpspumper og ledninger samt gi økt risiko for vannskader.

– Kommunene gir blaffen i sandfangene
Dessverre er det få kommuner i Norge i dag som har gode rutiner for tømming av sandfang. I 2014 gjennomførte Fylkesmannen i Oslo og Viken en undersøkelse med et nedslående resultat. Tømming av sandfang er både undervurdert og neglisjert.

– Det viste seg at kun 1 av 17 kommuner hadde tilfredsstillende registrering og forsvarlig tømming. Det er et stort behov for å endre driften som vil gi en enda bedre renseeffekt i sandfangene, sier Simon Haraldsen.
Det er Christen Ræstad helt enig i:
– Vi må ta sandfangene på alvor. Dette er renseanlegg som kan fjerne opp til 50 prosent av farlige miljøgifter. Det er alvorlig. Kommunene gir med noen få unntak stort sett blaffen i sandfangene. Vi har bygget 200 000 renseanlegg som vi ikke driver, sier VA-konsulenten.

Oslo og Akershus går foran
I Oslo og Akershus har Fylkesmannen tatt dette problemet på alvor. Kommunen har med hjemmel i forurensningslovens § 7 blitt pålagt å kartlegge og tømme sandfang. Fristen gikk ut i 2018.

– Vi ser at kommunen i løpet av to år har fått på plass kart og registreringssystem for tømming av sandfang. Vi må jobbe framover i forhold til tømming. Vår erfaring er det er mulig å optimalisere tømmingen gjennom å kartlegge ulike soner og lage standarder for områder. Dette er det langt på vei kommunal teknisk som er ansvarlig for, sier Haraldsen, som forteller at det jevnt over har vært dårlig registrering i kommunene.

– Vårt mål er å stoppe flest mulig av miljøgiftene så de ikke når ut i resipient, for å få til det må vi også ha kontroll på tømming og deponering av de forurensede massene i sand-fanget. Det må dokumenteres at disse blir lagt i riktig deponi.

Flere muligheter
Christen Ræstad mener at flere bør følge Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt eksempel:

– Tidligere har det vært tette skott mellom veg- og VA-sektoren, slik er det ikke lenger. Vegene er nå formalisert som flomveger og vi må ta sandfangene på alvor. Det kan blant annet gjøres ved å etablere tømmeprogram, eller kanskje ved å ta i bruk ny teknologi som sensorer som varsler når det er på tide å tømme sandfangene.

VEGSANDFANGENE MÅ TØMMES
Endrede rutiner for vedlikehold av veier blir viktig for å redusere forurensninger fra veg til vannmiljøet. Dette kan være:
■ Systematisk tømming av sandfang
■ Gatefeiing
■ Redusert bruk av vegsalt

Del artikkelen:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on print
Share on email