Høytrafikkerte tunneler vaskes regelmessig (6-8 ganger per år). Noen oftere og noen mer sjelden avhengig av lokalitet. Vaskevannet har et høyt innhold av forurensningsstoffer fra trafikken i tillegg til vaskemidler som benyttes under vaskingen. Vaskevannet er akutt giftig for organismer i vann. Vaskevannet må samles opp i lukkede bassenger og renses før utslipp til vassdrag, til kommunalt nett eller til marint miljø.

Tabell 1. Vannkvalitet i tunnelvaskevann fra Nordbytunnelen etter to vaskinger i 2014/2015 sammenlignet med “God kvalitet” i ferskvannsresipient (SFT, 1997, Weideborg et al., 2012) og kystfarvann (Bakke et al., 2007) samt krav til kvalitet ved påslipp til kommunalt ledningsnett i Oslo (Miljøkomune, 2015).

Figur 1 – Effektivitet oppnådd ved sedimentering.
Sedimentering
Figur 1 oppsummerer oppnådde resultater med sedimentering i 1-5 uker ved høy og lav temperatur, hhv. 25 og 4 °C.
Sedimentering viser effektiv fjerning av miljøgifter ved 25 °C. Etter 1 uker er fjerning av Zn og Cu på 58 og 72 %, mens oppnådd fjerning er 95 % (Zn) og 97 % (Cu) etter 5 uker. Dette skyldes høyst sannsynligvis såpemiddelet benyttet under vask. Såpemidler er kjent for å ha surfaktanter som danner komplekser med tungmetaller osv. Dette fører til at en stor andel av tungmetallene forblir i løsning og dermed ikke vil felles ut ved sedimentering.
Ved å la sedimenteringen foregå over lengre tid vil det startes en biologisk nedbrytning av såpemiddelet, kompleksbindingen opphører, og tungmetallene felles ut. Det ble derfor utført forsøk for å studere effekten av biologisk nedbrytning ved lang tids sedimentering.

Figur 2 – Renseeffektivitet oppnådd ved aerob behandling med aktiv lufttilførsel etterfulgt av kjemisk felling.
Biologisk behandling av vaskevann
Aerob behandling – luftet tank
Figur 2 viser oppnådde resultater ved aerob behandling i luftet tank etterfulgt av kjemisk felling. Trinn 1; biologisk nedbrytning, trinn 2; kjemisk felling. Fellingen er utført ved bruk av Na-Al og derved ved høy pH.
Rensingen er svært effektiv, men innholdet av rest-metall er svært høyt. Løsningen anbefales derfor ikke.

Figur 3 – Renseeffektivitet oppnådd med semi-aerob behandling (overflate åpen til luft) etterfulgt av kjemisk felling.
Semi-aerob behandling – åpen/ventilert tank
Figur 3 viser renseeffektiviteten ved semi-aerob nedbrytning ved 4 og 15 °C av vaskevann før rensing med kjemisk felling med PIX. Trinn 1; biologisk nedbryting, trinn 2; kjemisk felling.
Gode resultater oppnås. Ved pH justering oppnås enda bedre resultater.

Figur 4 – Renseeffektivitet oppnådd med forbehandling med anaerob nedbrytning etterfulgt av kjemisk felling.
Anaerob behandling – lukket tank
Anaerob nedbrytning etterfulgt av kjemisk felling
Figur 4 viser renseeffektivitet oppnådd med anaerob behandling etterfulgt av kjemisk felling.
Trinn 1; biologisk nedbryting, trinn 2; kjemisk felling. Prosesskombinasjonen gir svært godt resultat.
Prosessen har en stor lagringstank som skal fungeres som en bioreaktor. Bioreaktoren med vaskevann gjøres anaerob, dvs. gi anaerob nedbrytning for å hjelpe bakterieveksten. Bioreaktoren skal kjøres i en bestemt tidsperiode og etterfølges av kjemisk felling. pH-justering kan bli nødvending, men kan muligens unngås avhengig av vaskevannet til enhver tid.
Laboratorieforsøkene har vist at kjemisk felling kan om ønskelig designeres med tanke på direkte tilsats i samme lagringstank, men med bruk av luft/nitrogen for innblanding.

Figur 5 – Renseeffektivitet oppnådd med anaerob nedbrytning etterfulgt av filtrering.
Anaerob nedbrytning etterfulgt av filtrering
Figur 5 viser renseeffektiviteten oppnådd ved anaerob nedbrytning etterfulgt av filtrering.
Trinn 1; biologisk nedbryting, trinn 2; filtrering (pH-justering etterfulgt av 1,2 µm filter og sekvensiell filtrering).
Svært goderesultater oppnås. Ved å benytte sekvensiell filtrering (11-0,2 µm filter), vil man unngå bruk av kjemikalier i anlegget.
Referanser: Byman, L. (2012). Treatment of wash water from road tunnels. TRITA-LWR Degree Project 12:42, for the Mater’s program, Royal institute of Technology. | EC (2003): Technical Guidance Document (TGD Part II) on Risk assessment. European Chemical Bureau. Joint Research Centre EUR 20418 EN/2. | Hallberg M., Renman G., Byman L., Svenstam G. and M. Norling (2014): Treatment of tunnel wash water and implication for its disposal, Water Science and Technology 69(10):2029-2035. | Meland, S. og Roseth, R. (2011): Organophosphoros Compounds in Road Runoff. Sedimentation and filtration as a mitiga-tion. 978-1-61284-365-0/11 IEEE | Paruch, A. M and Roseth, R. (2008): Treatment of tunnel wash waters – removal of toxic metals. J. Environ. Sci. 20: 964-969. | SFT (2000): Økotoksikologiske undersøkelser av industriavløp. SFT veileder 1750/2000. | Statens vegvesen (1997): Renhold i tunneler. Rapport 97-3615, Oslo, Driftsteknisk avdeling, Vegdirektoratet | Stotz G. and Ch. Holldorb, (2008): Highway tunnel washing and its effect on water quality, 11th International Conference on Urban Drainage, Edinburgh, Scotland, UK