Vannkummer i flomutsatte områder bør sikres med tett kumtopp, men ingen regel uten unntak. Dette gjelder ikke for brannkummer. Om vinteren kan underlokket fryse fast og føre til fatale forsinkelser under brannutrykning.
Ottaflommen som kommer hver vår i området rundt Mjøsa, skaper utfordringer. På enkelte steder i Hamar finnes det kummer som ligger utsatt til. Under flommen kan vannet stå godt over toppen på kumlokket. Da må kumtoppen være konstruert slik at den holder tett.
I 2016 ble det i samarbeid mellom Furnes Jernstøperi, Loe Rørprodukter, Basal og HIAS satt i gang en testproduksjon av en ig-kum. Formålet var å teste kummen i et reelt miljø, slik at man kunne inspisere og etterprøve om kummen forble tett dersom man produserte iht. definerte kravspesifikasjoner (se faktaboks). Man trodde at hovedutfordringen var å lime støpejernet til betongen. Befaring etter 3 år konkluderte med at kum og kumtopp var tett, men det viste seg at det kom noe vann via ytterlokk/rammen og ned på innerlokket. På vinteren fryser dette og kan skaper utfordringer om en må ned i kummen.
Gategodsprodusenten Furnes Jernstøperi AS på Stange jobber med å videreutvikle kumtoppen, og har satt i gang et prosjekt for å utvikle en forbedret tett kumtopp til HIAS. Johan Refsahl, produktutviklingssjef i Furnes Jernstøperi AS, forteller at de håper å være i mål i løpet av vinteren.
Brannfarlig
− Det er en utfordring å unngå små vannmengder på mellomlokket. I tillegg vil det være et kondensproblem fordi temperaturen i kummen og omgivelsene vil være ulik. Da blir det kondens selv med tett kumlokk. Der det er brannventil i kummen, kan dette være en brannfelle, ved at vannet fryser og gjør at underlokket blir vanskelig å åpne. Dette gjelder uansett om det er en betong- eller plastkum.
Produktutvikleren tror at selv om man har klart å lage en dobbelt tetting som fungerer, vil kondensen likevel være en utfordring.
− Slik løsningen er i dag er den nesten farlig i forhold til kummer med brannventil. Det er en betydelig fare for at underlokket kan fryse fast. Det kan føre til at man mister verdifull tid ved at en må hugge is for å få tilgang ned i kummen. Brannventiler bør derfor ikke plasseres i kummer med innerlokk.
«En kum skal, og bør ha, drenering.»
Bør ha drenering
Plastbransjen sier at deres kummer er tette, men utfordringen vil også her være kumtoppen.
− Hvordan kan eller bør dette løses?
− En kum skal og bør ha, drenering. Man har vannkummer for å kunne drifte anlegget. Man må ned i kummene for å spyle og rengjøre vannledningene (pluggkjøring i rørene). Når dette gjøres, kommer det alltid anselige mengder vann inn i kummen. Derfor burde egentlige alle vannkummer også vært drenert, da fortrinnsvis til en overvannsledning.
Refsahl trekker også frem en annen problemstilling:
− Jeg er redd for at mange som utfører en jobb i forbindelse med en kum, ikke tenker på at lokket og rammen må rengjøres hver gang lokket har vært tatt av. Når de er ferdig med en jobb i kummen slenger de bare på lokket igjen, med den følge at sand og skitt gjøre at det ikke blir tett mellom lokk og ramme. Hvis operatørene er nøye med å rengjøre hver gang de tar av og på lokkene, er sjansen for at ting holder seg tett bedre.
Kummen bør forankres
Teknisk direktør i Basal AS, Terje Reiersen trekker også frem en annen problemstilling med kummer i flomutsatte områder. Det er at de må forankres bedre mot oppdrift enn andre kummer.
− Når grunnvannet stiger risikerer man at kummen flyter opp. En tung betongkum er mindre utsatt enn lette kummer som alltid bør forankres for å sikre at de tåler oppdriften, sier Reiersen.
Kravspesifikasjoner for tett kum
■ Vannkummer skal leveres i en varig tett utførelse.
■ Kummene skal leveres med injeksjonsslanger rundt alle innstøpte rørgjennomføringer*
og rundt bunnplaten i de tilfeller denne støpes inn separat.
■ Løsningen skal være dokumentert ved prøving.
■ Kummen avsluttes med en plan betong justeringsring på toppen og med et teleskopisk
tett rammesystem av støpejern.
■ Det teleskopiske rammesystemet skal bestå av 2 rammer, underramme og flytende ramme. Underrammen skal være forsynt med pakning utvendig som klemmer og tetter mot den flytende rammen.
■ Skjøt mellom kjegle/topplate/ justeringsring, mellom justeringsringer og mellom plan toppring og underramme skal limes.
■ Ved behov for isolering eller ekstra tett topp skal det benyttes et teleskopisk rammesystem
som muliggjør montasje av tett innerlokk.
Lim:
Kumleverandør skal levere lim for liming av detaljer som beskrevet.
■ Det skal benyttes lim som er dokumentert ved prøving og viser større styrke enn betongen den
limer til.
■ Limet skal ha skjærstyrke 10 N/mm2, strekkbindestyrke 15 N/mm2 og trykkstyrke 60 N/mm2 eller høyere målt i stål/stålforbindelse.
* I innstøping av PE-rør og bruk av injeksjonsslanger er usikkert med hensyn til varig tetthet, da PE har stor temperaturutvidelse. Det bør derfor benyttes Combipakninger for denne rørtypen.