Om lag halvparten av lekkasjen i vannettet vårt skjer på stikkledningene.
Når stikkledningene er koblet i vannkummer reduseres faren for lekkasje betraktelig, fordi en ikke perforerer hovedledningen ved anboring. Og skulle uhellet være ute og det oppstår en lekkasje, er det langt enklere å finne denne. Det er bare å stenge én og én ventil, til en har funnet den som lekker. I realiteten tar det bare minutter.
Også ved frost på stikkledninger er det betydelig enklere å tine fra vannkummen.
I kum har hver boenhet sin påkobling, merket, trygg og tilgjengelig. Det blir slutt på å lete etter utvendige hovedstoppekraner som ingen finner, eller som er ødelagt fordi de ligger ubeskyttet i bakken.
Rørskader ved anboring
Enkel og trygg tilgang til koblings-punktet, og det at en får slutt på praksisen med anboring, var Voss sin begrunnelse for å koble i kum. Ingeniør og planlegger Jakob Håheim sa det slik i en artikkel om vannkummer i Voss i VA-forums sommernummer: ”I henhold til VA-normen vår skal vi dimensjonere for 150 års levetid. Vi kan ikke opprettholde dette kravet samtidig som vi ødelegger ledningene.” Med ”ødelegger” mente han den svekkelsen som uvegerlig skjer på vannledningen når det bores hull i denne.
Uansett hvilke metode en benytter blir det en svekkelse på hovedvannledningen når den perforeres. Og om lag halvparten av lekkasjene på vannettet er knyttet til stikkledningene. Når det anbores på vannledninger og ubeskyttet stål blir utsatt for vann så vil det på sikt korrodere og gro igjen. Ledningene blir tette, eller ryker. Faren for dette fjernes ved kobling i kum.
Koblinger i vannkum har også et hygienisk og helsemessig perspektiv. Faren for inntrengning av spillvanns-infisert grunnvann i drikkevannet forebygges ved tett kobling i kum.
Oppsummering for prosjektering
Basal Manifold F911-5 er en borepakning for effektiv tilkobling av stikkledninger i vannkum. Den har en borehullsdiameter på 250 mm, leveres for tilkobling av inntil seks stikkledninger og har avtrapping slik at samme pakning benyttes både til DN 32 og DN 40.
Ved å bruke Basal Manifold F911-5 sammen med Kongsberg Escos Samleflens får man ryddig, trygg og enkel linjeføring i kummen. I tillegg kommer fordelen med bare ett, høgst to, huller i kumveggen.
Samleflensen hever tryggheten for driftspersonalet. Gulvet i kummen er rent og ryddig, med tilstrekkelig plass til bena. Dette gir god HMS og trygger fluktvegen.
Samleflensen på DN 150 har fire uttak, pluss uttak for utspyling. Samleflensen på DN 200 har seks uttak, pluss uttak for utspyling. Det finnes også en tredje løsning, med tre uttak for DN 50. Denne er beregnet for små boligenheter, som for eksempel leilighetskompleks.
Samleflensen leveres med isolerte bolter og påsatte bakkekraner i DN 25. De er for tilkobling av stikkledninger på DN 32. Ventilene har 11/4” innvendige gjenger. Det er opp til den prosjekterende å bestemme hvilke produkt en vil benytte for påkobling av stikkledningene til de fastmonterte sluseventilene.
Hovedløpet på ventilene er alt fra DN 300 til DN 100. Ventilen med samleflenser og tilhørende sluse-ventiler leveres ferdig trykktestet fra Kongsberg Esco. Det trygger og forenkler montasjen i felten. Det eneste som må kobles til ute på anlegget, er selve stikkledningene. Kongsberg Esco ønsker i utgangspunktet ikke å levere samleflenser uten ferdig monterte kraner. Årsaken er at hensynet til trykktesting, i tillegg vil de nødig at systemet skal få et dårlig rykte dersom det oppstår feil forårsaket av produkt av lavere kvalitet. Det benyttes sluseventil fremfor kuleventil ut fra ønsket om en gradvis stenging av vannstrømmen. Kuleventiler kan også i enkelte tilfeller stenge av seg selv.
Argumentasjon rundt kobling i vannkum
Den enkelte kommune har myndighet til å avgjøre hvorvidt stikkledningene skal kobles i vannkum eller ei. Stavanger kommune har gått i bresjen og tatt en politisk beslutning om at private vannledninger først blir private når de krysser eiendomsgrensen for privat grunn. Det vil si at alle tilkoblinger i gate eller lignende er kommunens eiendom og ansvar.
I kalde strøk forekommer det fare for frost i vannkummene. I hovedvannledningene i kummene er vannstrømmen så høg og jevn at de ikke fryser, men det forekommer utfordringer på stikkledningene og endekummer. I så måte er frostgrensen avgjørende, og det er frostgrensen i den enkelte kommunen som avgjør hvor dypt kummen må settes. I tillegg arbeides det med å finne trygge og enkle metoder for å isolere frostutsatte vannkummer.
Ved bruk av samleflens som er koblet direkte på ventilen, fremfor Manifold samlestokk som er montert på kumveggen, reduseres faren for frost på stikkledningene.
En innvending mot vannkum har vært at når en benytter anboring, kan en strekke stikkledningene vinkelrett ut fra hovedvannledningen og rett til den enkelte boenheten, korteste veien. Ved kobling i vannkummer forekommer det at en må strekke stikkledningen ”bakover igjen” for å komme til boenheten.
I praksis betyr dette svært lite økonomisk, og arbeidsmessig er jobben ubetydelig fordi grøften allerede ligger åpen og tilgjengelig.