På Hamar satt de igjen med 23 057 kubikk med masser. Hvor mange lastebilturer blir det? Hva blir transportavstand og kostnader? Hva koster hvert lass å levere? En liten lastebil tar 10-12 kubikk, mens en stor tar 17-18 kubikk. Da blir det ca 1317 turer med den største lastebilen med snitt på 17,5 kubikk last.
Det var ca. 4-5 km til industriområdet én vei, og én vei til Heggvin deponi var det ca. 14-15 kilometer. I anbudet var det lagt inn kostnader på 70 470 kroner for å levere 220 tonn masser til deponiet. For 48 420 tonn som det viste seg å bli, ville kostnaden blitt svimlende 15 509 806 kroner.
Fordi man fant en god løsning for ombruk av massene, ble besparelsen på rundt 15,5 millioner kroner. I tillegg sparte man penger på transport, men det har vi ikke lagt inn her.
Men hva med CO₂- regnskapet?
- For hver liter autodiesel som forbrennes slippes det ut 2,66 kg CO₂, uavhengig av motorteknologi ifølge et temahefte fra Norges Lastebileier-forbund. Det finnes ulike tall i ulike tabeller, men vi velger å holde oss til denne.
- Et omtrentlig anslag for gjennomsnittsforbruk for all type kjøring kan ligge rundt 3,75 liter pr mil hvis man tar utgangspunkt i tabell fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
- Ved køkjøring er forbruket opp i 6,18 liter pr mil og ved kjøring fri flyt 100 km/timen på motorvei er forbruket ned mot 2,5 liter pr mil for en moderne lastebil.
- Ved kjøring av tung last går forbruket betydelig opp, mens en tom bil naturlig nok har betydelig lavere forbruk.
Hvis vi legger gjennomsnittsforbruket til 3,75 liter diesel pr mil for blandet kjøring og CO₂-utslippet til 2,66 kg pr liter gir det et utslipp av CO₂ på rundt 10 kg pr mil. Når du skal kjøre 1317 turer blir CO2-utslippet betydelig.
I tilfelle på Hamar er det er 15 km til deponiet. Lastebilene må nødvendigvis kjøre strekningen tur retur slik at det totale utslippet i dette tilfelle blir rundt 39 510 kg CO₂.
Til området der massen ble gjenbrukt var det 5 km, slik at du reduserer CO₂-utslippet til 1/3, altså 13 170 kg CO₂. Du sparer 26 340 kg CO₂-utslipp bare på dette ene prosjektet.
Rundt om i Norge kjøres forurensede masser ofte på deponi. Det er ikke alltid nødvending slik saken på Hamar viser. Forurensede masser trenger ikke å forurense ved riktig bruk. Hvis massene kan gjenbrukes lokalt innenfor samme gårds- og bruksnummer, slipper man transportkostnader, store CO₂-utslipp og i tillegg kostnader for å levere massene.
Transport til bygg- og anleggsbransjen, herunder massetransport, står for rundt regnet 19 prosent av totalutslippene knyttet til varetransport i Norge, ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt.
Denne trafikken utgjør ca. 45 millioner kjørte kilometer og tilsvarer 18 prosent av totalt kjørte kilometer. Av varekategoriene innenfor «Bygg og anlegg» er det «Materialer og utstyr» som gir flest kilometer samlet sett.
Rapporten viser videre at 51 prosent av totalt antall transporterte tonn i 2017 kommer fra bygg- og anleggsvirksomhet, og skyldes først og fremst transport av store mengder masser, stein og grus, torv og leire. Transporten er fordelt på mange, men relativt korte turer.