Ombruk av masser
I en VA-grøft på Hamar ble det beregnet at 220 tonn masser skulle kjøres på deponi. Det viste seg å være en real feilberegning. Fasit ble at de satt med 48 420 tonn overskuddsmasser fra den to kilometer lange trerørsgrøften. Det kunne kostet kommunen dyrt. De ble reddet av litt tilfeldigheter, en løsningsorientert entreprenør og dispensasjon fra de strenge reglene om gjenbruk av lett forurensede masser.
Hamaregionen har en berggrunn som for store områder består av alunskifer og svartskifer dekket av jordsmonn. Skifer skiller bl.a. ut tungmetaller som nikkel og krom til jordlaget over. Hvis man skal omdisponere slike naturlig forurensede masser må man søke om tillatelse etter Plan- og bygningsloven. Masser med naturlig bakgrunnsnivå av forurensning kan altså gjenbrukes og omdisponeres, men da må man planlegge operasjonene nøye på forhånd. Gevinst kan være enorm, som i vår sak fra Hamar, der både miljø og pengebok ble spart.
Bommet med 47 780 tonn
Trym Edvardsen er prosjekt- og byggeleder i Hias IKS på Hamar. Han forteller at det var entreprenøren Dobloug Entreprenør AS som fikk oppdraget med jobben på Hamar. I Ringgata, Furuberg-veien, Vognveien og Bondesvea skulle det graves 2000 meter med grøft, 6000 meter rør fordelt på overvann DN1000, avløp DN500, vann DN500 og en DN250 (på deler av strekket som da ble en firerørsgrøft). I tillegg skulle det inn 90 nye kummer og stikkledninger skulle kontrolleres. Kontraktsverdien var på ca. 50 millioner. Levering og behandlingsavgift for lett forurenset masse, tilstands-klasse 2 og 3. var oppgitt 220 tonn, men ble til hele 48 000 tonn eller 23 057 kubikkmeter.
− Det var jo en liten bom, sier Trym Edvardsen med en viss ironi. Når det gjelder massene fra Ringgata var de å regne som forurenset, men i en slik grad at de kunne ombrukes på områder med tilsvarende forurensningsgrad.
Forurenset, men brukbare
Han forteller at det var litt tilfeldigheter som gjorde at de fikk løst utfordringen med overskuddsmassene.
− Entreprenøren hadde et område i nærheten der de trengte masser til å fylle opp et større areal satt av til industriområde. Kunne massene brukes der? Da vi sjekket grunnen der så vi at det var tilsvarende bakgrunnsverdier i massen på den tomta, som lå mellom fire og fem kilometer unna vårt anleggsområde i Ringgata. Det var jo bra og vi slapp å kjøre massene femten kilometer til deponiet. Det sparte oss for unødvendige CO₂-utslipp og på toppen sparte vi ca. 15 millioner kroner i avgift for å levere massene.
Mye å spare på god planlegging
Noe av massene ble også gjenbrukt i grøfta, men på grunn av alle rørene ble det voldsomt mye masser til overs. Det var på dette punktet at nøkkelen til feilberegningen i det aktuelle prosjektet lå.
− Det var gjort grunnundersøkelser på hele anlegget i forkant. Vi visste ikke at det ble så mye masser ut av det, og hadde ikke plass til å gjenfylle de samme massene tilbake i grøfta sier Edvardsen.
Generelt sier reglene at forurensede masser i tiltaksklasse 2 og 3 kan ombrukes innafor området man jobber i. Men løsningen i dette tilfelle ble å finne andre områder med tilsvarende tilstandsklasse og regulering som åpnet for gjenbruk.
− I og med at området til Doubloug Entreprenør AS skulle brukes til industriformål var det mulig å bruke massene der, forteller han og legger til at det var en viss prosess å få på plass den alternative løsningen.
− Vi måtte få klarsignal fra miljørådgiverne i kommunen. For fremtiden er det klart for oss at vi må planlegge ekstra godt for massehåndtering i vårt område. Det koster mye å levere på deponi. Det blir også mye transport, ja mye ekstra av alt. God planlegging er nøkkelen, mener han.
Veldig strenge regler
Prosjektlederen har et lite hjertesukk på lager i forbindelse med massehåndtering.
− Når man ser på tabeller og kriterier for grenseverdier i miljøreglene gir ikke disse noe rom for å bruke fornuften. Når man tar prøver der innholdet av uønskede stoffer er f.eks. 1,2 gram pr tonn, og hvis dette overstiger grenseverdien med 0,002 gram i forhold til regelverket, blir de betegnet som forurensede masser. Da må de på godkjent deponi, og det er både dyrt og gir unødvendige utslipp knyttet til transport. Det blir litt meningsløst for meg, sier Trym Edvardsen er prosjekt- og byggeleder i Hias på Hamar.