Sementfabrikker kan stagge verdens plastforsøpling

Norske sementprodusenter har brukt avfall som brensel i førti år. Nå mener Norske forskere at det er på høy tid at plastsøppel kan brukes som brensel i sementfabrikker i Asia. Hvis det fungerer, kan det være løsningen på to av klodens største miljøproblemer: plast i havet og høyt forbruk av kull.

Overfylte søppeldynger i Asia kan vise seg å være en gullgruve for den lokale sementindustrien. Det mener forskere fra SINTEF, som har gode erfaringer med samme idé i Kina.

Plast er laget av fossilt brennstoff, og inneholder mer energi enn kull. Ved å erstatte noe av kullforbruket i industrien med ikke-gjenvinnbar plast, løser man to problemer. Plasten ender ikke opp på søppelfyllinger, eller i havet, og samtidig reduseres forbruket av kull og dermed CO₂-utslippene; En vinn-vinn-mulighet!

Kina satser nå stort på å bruke plastavfall som brensel i sementindustrien, og det var norske forskere som først satte dem på ideen. Med prosjektet OPTOCE (Ocean Plastic Turned into an Opportunity in Circular Economy).

Plast fra halvparten av verdens befolkning
Kina, India, Thailand, Vietnam og Myanmar huser til sammen tre milliarder mennesker, omtrent halvparten av verdens befolkning. Mesteparten av plasten og plastavfallet i verden stammer også herfra. Kina alene står for nesten en tredel av verdens plastproduksjon.

I tillegg til plasten de bruker selv, mottar landene også store mengder plastsøppel fra Europa. Plast som samles inn i Norge, blir sendt til Tyskland, og det som ikke kan resirkuleres, det vil si det aller meste, blir ofte eksportert videre til Asia.

– Når plasten til slutt ender opp som mikroplast i havet, er den vanskelig å fjerne, derfor er den beste strategien å hindre at den havner der i utgangspunktet, sier sjefforsker Kåre Helge Karstensen i SINTEF, som leder OPTOCE. Her kommer sementindustrien inn i bildet: De samme landene som slipper ut mest plast til havet, står også for to tredeler av verdens sementproduksjon. 58 prosent av all sement lages i Kina.

Sirkulær økonomi i praksis
Hvis noe av kullet erstattes med ikke-gjenvinnbar plast, oppnår man dobbel gevinst. Man blir kvitt søppelfyllingene og reduserer samtidig utslippene av CO₂.

Det var under oljekrisa i 1973 at sementprodusenter i USA så seg om etter alternative energikilder, og fant ut at avfall kunne erstatte mye av det fossile brennstoffet.

Norcems sementfabrikk i Brevik begynte å bruke avfall som brensel på 1980-tallet. SINTEF og Kåre Helge Karstensen var da med som forskningspartner fra start, og siden har Karstensen, som er utdannet kjemiker, jobbet for å bringe konseptet ut til sement-industrien i hele verden.

I dag er det vanlig praksis i Europa å bruke avfall som brensel i sementproduksjon. Fabrikken i Brevik erstatter 75% av kullforbruket med avfall, og behandler dermed 150 000 tonn avfall i året, også plast. Målet er å kutte ut kull helt.

− Dette er sirkulær økonomi i praksis. Når avfall kan brukes som ressurs i industrien, trengs det færre forbrenningsanlegg og avfallsfyllinger, mener forskeren.