I Norge har vi mye gamle rør, og en vanninfrastruktur med store behov for oppgraderinger. Drikkevannskvaliteten forringes mens vann går tapt og forurenses. Fullstendig opprydding er kostnadsberegnet til 240 milliarder. Nå starter byggingen av Nasjonalt senter for vanninfrastruktur, som skal bidra til å få has på problemet.
– Det er kommunene som anleggseiere som eier problemene. Med store forskjeller på størrelse og ressurser blir det ofte et spørsmål om kompetanse og kapasitet. I tillegg går det på teknologi og innovasjon. Senteret skal bidra til å få flere folk og bedre teknologi til å gå sammen for å løse utfordringene.
Det sier Sjur Tveite. Han har jobbet i kulissene i en rådgiver-rolle siden 2017. I vår ble han ansatt som Vannsenterets første daglige leder. Og snart starter byggingen av det etterlengtede kompetansesenteret for vanninfrastruktur i Ås utenfor Oslo.
Teknologi og utdanning
Senteret skal bidra med kompetanse og teknologiutvikling, samt utdanne folk på flere nivåer. Hos rådgivere og kommuner skal ingeniører som jobber med planprosess kunne delta. Til senteret skal kommuner og entreprenører også kunne sende praktikerne som utfører selve arbeidet på kursing og erfaringsoverføring.
Senteret skal bygges i Ås, nærmest på dørstokken til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU. Her skal også at studenter få en praktisk innføring i VA-faget.
I forlengelsen av dette skal senteret tilrettelegge for bedre samspill mellom de forskjellige aktørene.
Målet er å ende opp som en fysisk møteplass for bransjen, i et stadig mer digitalisert samfunn der aktørene jobber langt fra hverandre.
Teoretikere og praktikere
– Å koble teoretikere og praktikere kan være en utfordring. De er ofte forskjellige mennesketyper. Det synes jeg er noe av det mest spennende med senteret, og noe som vil tilføre verdi for bransjen og samfunnet, sier Tveite.
Han mener mye av innovasjonen i senteret ligger nettopp i å skru sammen et senter som skal dekke hele spekteret. Både forskning, teknologiutvikling og det faglige på bakken.
Samtidig skal Vannsenteret også kunne vise konkrete tilgjengelige løsninger fra bransjens leverandører. Det vil være en egen utstillingsdel med alt man typisk finner innen vann og avløp. Det vil si betongprodukter fra Basal, sammen med andre materialer fra andre aktører.
Målet er å gi et reelt innblikk i VA-universet, der kommunenes ønsker og behov vil legge føringer.
Mange ønsker
Akkurat nå er senteret i en fase der mange ønsker fra ulike hold skal smelte sammen i en helhet. Akkurat hvordan den helheten blir er ikke klart.
– Alle avgjørelser er ikke tatt ennå. Det er mange ønsker. Noe av det viktigste for oss nå er å lage riktige prioriteringer på hva vi kan ha med Vi ønsker å møte flest mulig etterspørsler. Samtidig må vi få til en god driftsmodell for senteret, sier Sjur Tveite.
En ting som helt sikkert kommer er et treningsfelt for lekkasjesøk. Rørinspektører gjennom RIN (Rørinspeksjon Norge) var blant de første som kom på banen.
Slipper Sverige
Senteret planlegger å holde kurs og aktiviteter knyttet til dette fagfeltet, og det er noe av det første som vil skje. Et slikt treningsfelt har norske fagfolk måttet reise til Sverige for å nytte seg av i flere år.
Dette blir det første av sitt slag innenfor Norges grenser. Her skal fagfolk fra hele landet kunne komme, delta på et par dagers kurs eller i et prosjekt, og reise tilbake til sin egen kommune eller arbeidsgiver med kunnskap som tilfører ny verdi.
Senteret har ordet Nasjonalt i navnet sitt for en god grunn: Det skal nå ut til både store og små kommuner.
– Det blir et løft for alle kommunene i landet. Noen er lenger fremme i skoene enn andre, og noen har også mer ressurser. Alle vil likevel ha nytte av økt kompetanse og utvikling av ny teknologi for VA-infrastruktur, sier han.
Basal en viktig medspiller
Selv om kommunene sitter i førersetet ønsker Vannsenteret å få med verdikjeden fra bransjen. Da er det er viktig at private bedrifter også får ha sitt å si.
Hele verdikjeden er representert. Både produsenter, leverandører, grossister og entreprenører. Det ble tidlig i prosessen klart at Basal skulle ta del og være medeier.
– Det er naturlig og flott at private aktører ønsker å være med. Det er en vinn-vinn-situasjon. Senteret tilføres ressurser og kompetanse, samtidig som bedriftene får vist frem produkter og løsninger. Det er lett å tenke konservativt og gjøre som vi alltid har gjort. Men vi er alle bedre tjent med å kunne tenke utenfor boksen og dra utviklingen videre. Da er det bra å ha aktører som Basal med på laget. Der det arbeides godt med nyvinning og utvikling. Det bidrar til å realisere visjonene våre, sier Sjur Tveite.