Basal AS har 14 ulike eierbedrifter som konkurrerer beinhardt om kundene. Likevel har de klart å få til et felles Teknisk Utvalg (TU) der de utnytter og lærer av hverandres kompetanse.
– Utgangspunktet for samarbeidet var at vi trengte å finne en felles standard på våre rør og kummer, slik at kundene kunne bruke deler fra ulike produsenter, forteller Bjørn Ødegård som er leder av TU og driftsleder i Loe Rørproduker på Hokksund.
Helt siden Basal ble etablert har kvalitet og kvalitetsforbedring vært en sentral del av Basals oppgaver for betongfelleskapet. TU er et felles råd der de ulike Basalbedriftene utnytter alles kompetanse og spiller hverandre gode. På den måten kan alle i Basal, og deres kunder, dra nytte av kunnskapen. Målet er å få best mulig teknologi forankret til felles standarder med god dokumentasjon.
− Utgangspunkt for dette tekniske samarbeidet var at vi måtte få en felles standard på produktene vi leverte. Det var ulike varianter med ulike dimensjoner rundt om. Vi begynte jobben i 2001. Et eksempel er renneløpskummen Basal Briljant. Første prøvestøp av vår nye standardkum Basal Briljant™ ble gjort i 2014. Vi arrangerte felles møter der vi fikk erfaring med hva de enkelte produsentene gjorde, og vi fant de beste løsningene gjennom dette samarbeidet. Det er en suksesshistorie, med alle utfordringene det er å lage et nytt produkt, forteller Ødegård.
Ingen bedriftshemmeligheter
Utviklingsarbeidet var et stort samarbeid med mange bedrifter som også involverte Jackon i Fredrikstad som leverer former til kummene. Det selges mellom 3- og 4000 Briljantkummer i Norge hvert år.
− Alle produsentene ble samlet hos Jackon for å få til den best mulige løsningen. Her var det ikke mye hemmelighold. Her har det vært et bredt samarbeid selv om vi er konkurrenter. Det er ikke veldig vanlig, sier lederen av TU.
− Nå fortsetter vi med å få til en strekkfastløsning for PE-ledninger i Briljant kummer. Det innebærer at produsenten slipper å ha en ekstra støpt kasse på kummen for å låse fast PE-røret, nå håper vi å få til en låsering som løser den utfordringen enkelt.
Ombyttbare deler
Bjørn Ødegård forteller at det handler om utvikling av kompetanse og en Basal standard som alle skal holde seg til.
− Et av de viktigste poengene er at kundene skal kunne bruke deler fra våre produkter om hverandre, uansett om du kjøper fra Holmen betong i Karlstad eller Loe Rørprodukter i Hokksund. Det er det samme hvor du bestiller fra så er delene ombyttbare, sier Ødegård og legger til et annet viktig poeng:
− Kvaliteten skal være like god fra alle leverandørene!
Fokus på detaljene
Reseptotimalisering på betongblandinger er et annet område TU er involvert i. Basalbedriftene bruker 95 % tørrbetong som må komprimeres og 5% SKB som er våt selvkomprimerende betong. Fordelen med tørrbetong er at man bruker mindre sement i blandingen og derfor får en mer miljøvennlig betong med mindre CO₂-fotavtrykk.
− I 2015 var alle medlemsbedriftene til stede på kurs i tørrbetong hos Norcem. Det er viktig å være klar over at betong ikke er bare sement. Sluttkvaliteten kommer mye av tilslaget man blander inn. Støpegrusen kan variere fra produsent til produsent, og da må hver enkelt ha fokus på disse detaljene, sier TU-lederen.
− Det er store forskjeller på naturgrusen og natursanden rundt om i landet. Det kan f.eks. være for mye eller for lite finstoff (støvet som er i sand). Stort innhold av finstoff gjør at betongen blir klebrig og vanskelig å bruke. Det er viktig å ha litt erfaring med det, slik at folk skjønner at det kan være variasjon på betongen.
Et eksempel her er også utviklingen av Basals nye miljøresept VARIG. Hvor TU har vært sentral i utviklingsarbeidet.
− Det er flere fabrikker som har testet ut ulike tilsetninger. Det er tørrstøp som er mest utsatt for klebrig betong, og da må vi ha kontroll på resepten. Standarden VARIG kan brukes i områder med alunskifer, såkalt aggressiv grunn. Som kan tære på både betong og armering, og da må vi få til en tettest mulig betong med minst mulig vannabsorbsjon.
Kursing av produksjonspersonell
En sak TU, Basal og Bjørn Ødegård har satset på er produksjonstekniske fagmøter.
− Jeg og Geir Lillebø fra Skjæveland Cementstøperi har reist rundt til seks Basalbedrifter i Norge. Der jobbet vi sammen med gutta på gulvet, gikk gjennom maskiner, vedlikehold og hva de burde se på. Da reiste vi altså rundt til konkurrentene våre og lærte dem opp, forteller han, og legger til:
− Uansett hvilken leverandør som produserer skal produktet være bra. Hvis kundene får et dårlig rør så blir det fort til at betong er noe dritt, da er det mye bedre at vi sikrer et godt renommé ved å lære hverandre opp.
Basal og TU har også arrangert tekniske fagmøter for alle medlemmene der vi utveksler og deler erfaringer.
Digitalisert standard
Han trekker også frem Basals ulike standarder som en viktig del av TUs arbeid.
− Før var standarden på papir og ble revidert hvert andre år. Det var ikke alle som klarte å få inn de reviderte delene i sine mapper, så da begynte vi å digitalisere. Nå kan alle logge seg på den digitale versjonen som alltid vil være oppdatert.
Siste revisjon ble gjort for noen uker siden og ble umiddelbart tilgjengelig på nett.
− Det som er hele clouet er at vi jobber på tvers. Sammen kommer vi fram til best mulig løsning som alle kan dra nytte av, men det viktigste er at alle leverer bra nok kvalitet.