Da TV2 sendte «live» fra flommen i Jevnaker i august viste de dramatiske bilder da fylkesvei 245 (Bakkavegen) ble delt i to. Det eneste som sto igjen var en betongkum som vannmassene ikke klarte å ta knekken på.
Halvard H. Nyland som er byggeleder drift og vedlikehold i Viken nord kan fortelle at det aktuelle anlegget ble bygget på 80-tallet. Fylkesveien er bygget over den gamle jernbanelinja til Randsfjordbanen.
– Hva tenker du om at den ene betongkummen klarte seg gjennom stormen?
– Det er solid bygd dette gamle som har stått her. Kloakkledningen var en DN450 i betong. Det var også en gammel stikkrenne under veien som sto standhaftig igjen etter flommen.
Nyland forteller at oppryddingen har blitt et stort prosjekt.
– Vi må få kontroll på vannet, Randsfjorden stanger inn fra ene siden, og overvannet renner inn fra andre siden. Vannstanden har gått ned nesten to og en halv meter siden flommen, men skal ned en meter til. Regnvær siste uken i september gjorde at vannet steg igjen med 30 cm. Man skal ha respekt for vann. Det skumle med vann, og det lærte «Hans» oss nok en gang, er at vannet går minste motstands vei. Nå må vi ta høyde for at «Hans» blir mer og mer vanlig.
Bekken lagt i rør
– Hvordan kunne det gå så galt med veien da uværet «Hans» slo til?
– Rett over veien som ble skylt vekk ligger Kyteruddalen. Fra gammelt av lå det en stor kulp/vik i bunnen av dalen, som man på femti- og sekstitallet begynte å fylle opp med masser. Over flere tiår har dalen blitt fylt opp med overskuddsmasser, og man har lagt bekken i et DN600 rør over en strekning på ca. 150 meter, ned til Randsfjorden. Inntaket gikk tett, det var en ristkonstruksjon der som lå oppå røret, forteller Nyland.
Han slår også fast at røret uansett var underdimensjonert i forhold til mengden flomvann den aktuelle dagen.
– Som nødløsning under reparasjon av veien har vi lagt ned 120 meter med DN600 for å ivareta overvannet, men det skal byttes med et DN1000 rør. Det kraftige regnet som kom nest siste helga i september, viste oss tydelig at det ikke var nok med DN600.
Skal åpne bekkeløpet
Han forteller at det skjer mye i etterkant av flommen. Jevnaker kommune har over lengre tid ønsket å lage et åpent bekkeløp istedenfor den opprinnelige renna.
– Åpne løsninger har både fordeler og ulemper. Man må ha kontroll på sidearealene. Ligger renna inntil en vei, kan det fort bli erosjon og skader. For å få til å åpne bekke-løpet skal et av husene som ble skadet i flommen rives. Vi har bestilt et DN2000 inntak som skal legges som stikkrenne under fylkesveien.
– Hvilken type rist skal dere ha ved det inntaket?
– Det følger med en skrårist, men den holder ikke mål. Det er en dårlig løsning. Den hindrer folk og fe å komme inn i røret. Der funger den godt, men fra et driftssyn funger ikke slik skrårister. De er ikke godt egna for å renske opp når det går tett og du ikke ser noe i vannmassene. Når du skal fjerne stein og stokker som legger seg oppå rista blir den bare ødelagt. Vi kommer til å lage en hengslet løsning på mål nå. Med en slik løsning på toppen kan vi heise eller vippe bort rista ved behov.
– Har dere vurdert å lage et overløp i tillegg på inntaket?
– Nei, i utgangspunktet skal det holde med en stikkrenne på DN1600. Vi har likevel valgt å øke til en DN2000 og det bør holde. Kostnaden med å gå opptil DN2000 er ikke så stor, så lenge vi har plass er det ikke noen grunn til å spare de kronene.
Kontroll på dimensjoner og inntak
Nyland forteller at de, i oktober, fortsatt har tre veier i Hadeland som er stengt etter «Hans» og at dette berører alle i området, også omkjøringsrutene til Statens vegvesen.
– Med «Hans» kom det vann der det aldri var vanlig tidligere. Ser du på samfunnskostnaden med at veier fortsatt er stengt, er det å investere i større rørdimensjoner en liten kostnad.
Nyland ser at det er en felles-nevner for utfordringene uværet brakte med seg.
– Vi har mange veier i eller nær skogsområder, der er det er utført mye hogst. Ett enkelt tre kan holde på mange liter vann. Når store arealer blir hugget ned finner vannet egne, og nye vannveger. I tillegg ser vi også at utbygging av bolig-/næringsområder påvirker overvannshåndtering på måter man ikke har sett tidligere. Vi må få større kontroll på at det er riktig dimensjoner på stikkrenner, og vi må få bedre kontroll på inntaksfunksjoner rundt om der vi har stikkrenner. Det er ikke veldig sexy med stikkrenner på dagsorden, men vi håper alle kan se nå at de er viktige å ha kontroll på.
