Klimaendringer skaper betydelige utfordringer og påvirker alt og alle knyttet til vegsektoren. Den gode nyheten er at endringer allerede er innført. Men det kommer mer.
«Klima og transport», et forsknings- og utviklingsprosjekt i Statens vegvesen, ble startet i 2007. Målet var å vurdere mulige effekter av klimaendringer på vegnettet og å anbefale tilpasningstiltak. I mai 2013 var sluttrapporten klar.
I forbindelse med prosjektet er det utført et veldig arbeid, blant annet syv delprosjekt. Sluttrapporten er på 94 meget innholdsrike sider og det foreligger et vell av rapporter og forslag til endringer i Statens vegvesens regelverk og praksis.
Tre lærdommer oppsummerer det viktigste:
– Hensynet til klimaendringer må tas så tidlig som mulig.
– Hensynet til klimaendringer skal integreres i alle arbeidsprosesser.
– Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid er en betingelse for klimatilpassing.
Prognoser for forsiktige
Prosjektleder har vært Gordana Petkovic. Hun arbeider i Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen i Vegdirektoratet. Det er de som har ansvaret for å skaffe til veie kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig før avgjørelser tas. Avdelingene i Vegvesenet har imidlertid tett kommunikasjon, slik at Morten Rannem, som er medansvarlig når det gjelder å sette ting ut i live, har blitt oppdatert om funn underveis. Deler av den nye kunnskapen er derfor allerede implementert i regelverket.
– Vår anbefaling er at klimahensyn blir en integrert del av alt det ordinære arbeidet vårt. Når en veg planlegges, må vi planlegge for klimaendring på helt konkrete områder som vanngjennomløpet og drenering. Når veger utbedres, må vi erstatte rør med større rør, og ta hensyn til at det nye røret skal leve i et hardere klima og håndtere større flom, forklarer Gordana Petkovic.
Selv om regelverket til dels allerede er forandret og tilpasset klimaendringene, er det mulig at prognosene er for forsiktige og endringene utilstrekkelige. Prosjektlederen viser til utbygginger av nye strekninger av E6, hvor flommen i 2011 kom nære på, selv om det i prosjektet var stor oppmerksomhet rundt overvann og flomfare.
Mer om det senere, først skal vi tilbake til faktorer som spiller inn.
Vann overrasker
Det er så mye som påvirker situasjonen rundt en hvilken som helst veg. Tette lokale stikkrenner øverst i lia, traktorspor som ledet vann, for små drensrør hos bonden i en bekkelukking over eiendommen og så videre. Dette er forhold langt utenfor Vegvesenets myndighetsområde, og det hjelper ikke å ha prosjektert supert og stort når forutsetningene endres.
Nettopp derfor er tverrfaglig samarbeid helt avgjørende innen VA- og transport. Planleggere, vegeiere og brukere er også helt avhengige av meteorologene som arbeider med og tolker klimaprognoser, samt samarbeidet mellom hydrologer og meteorologer.
Delte E6
Vannet flommet over E6 og delte Norge i to, da Gordana Petkovic og medarbeiderne hennes var i innspurten på arbeidet om hvordan klimaendringer vil påvirke vegene våre. Flommen rammet og delte E6 i et område hvor vegen utbedres med helt nye kjørefelt. Allerede i planleggingen av den nye vegen var systemet for overvannshåndtering oppdimensjonert i henhold til anbefalingene fra ”Klima og Transport”.
– Flommen i 2011 bekreftet behovet for innskjerping av regelverket, det vil si en oppdimensjonering av drenskonstruksjoner. Derfor ble drensinstallasjoner på strekningen som bygges nå oppdimensjonert, med de ekstrakostnadene det medførte. Vårens flom bekrefter hvor nødvendig det var. Men så kan det faktisk vise seg at selv en kraftig oppdimensjonering ikke er godt nok, forklarer Gordana Petkovic.
Vårflommen som delte landet mens prosjektrapporten ble redigert, har forøvrig ikke ført til endringer i innholdet. Den bekrefter imidlertid konklusjonene.
Oppsummert:
”Klimaendringer vil skape en hel del utfordringer for vegnettet og annen infrastruktur. Det vil for det aller meste dreie seg om kjente utfordringer, men de vil kunne komme i større omfang, med høyere hyppighet og andre steder enn man er vant med. Det vil bli mer nedbør, og nedbørepisoder vil oftere være av større intensitet. Dette vil ha påvirkning på risiko for flom og skred, skape utfordringer for drift, vedlikehold og beredskap. Det vil bli behov for justering av krav og regler og vurdering av tilstand i forhold til nye påkjenninger. Noen aspekter ved klimaendringer kan imidlertid være fordelaktige – slik som stedvis reduksjon i frostmengde.”
(Fra Statens vegvesens sluttrapport om Klima og Transport).
Fra sluttrapporten:
Følgende arbeidsemner var prioritert: Flom- og erosjonssikring, skred, tilstandsutvikling på vegnettet, utfordringer for vinterdrift og beredskap. I tillegg har vi sett nærmere på datagrunnlaget for klimatilpasning, da gode vær-, veg- og hendelsesdata er et viktig grunnlag for arbeidet på alle de valgte arbeidsemner.
Fakta om Strekningen Øyer-Tretten
Strekningen Øyer-Tretten ble dimensjonert etter tidligere regelverk, men med stor oppmerksomhet viet til overvannshåndtering /flomfare. Flommen i 2011 viste at prosjektets «våkenhet» i forhold til vannpåkjenning ikke var tilstrekkelig og at gjeldende (nå tidligere) regelverk var for «svakt».
Strekningen Frya-Sjoa fikk sine drensanlegg dimensjonert etter endret regelverk (Klima & transport), noe de ble veldig glad for da 2013-flommen inntraff. Oppdimensjoneringen økte kostnadene for drensanlegg med 50%. Denne kostnadsøkningen tilsvarer likevel kun ca 1,2 % av totalen – vel verdt!!
De nye reglene for vegbygging
– Allerede før rapporten var ferdig var avgjørende punkt tatt i bruk, forsikrer Morten Rannem.
Veg- og transportavdelingen er Statens vegvesens myndighetsavdeling. Stabslederen Morten Rannem arbeider med å ta i bruk ny viten. I rapporten er arbeidet som må gjøres delt inn i fire hovedområder: ”Klimatilpasset planlegging og prosjektering av nye veger”, ”Klimatilpasset drift og vedlikehold”, ”Klimatilpasset beredskap” og ” Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for klimatilpasninger.”
Innen ”Klimatilpasset planlegging og prosjektering av nye veger” er mye allerede på plass. Håndbøkene er endret. Blant annet er Håndbok ”018 Vegbygging” forandret i henhold til tiltakene som er foreslått i rapporten.
Hva koster det?
Også innen ”Klimatilpasset drift og vedlikehold” er ting gjort. Håndbok 111, som beskriver standard for drift og vedlikehold av vegene våre, er endret i henhold til forslagene fra prosjektet.
Innunder drift og vedlikehold kommer også et stort kapittel om fornying, som i praksis betyr tiltak for å ta igjen forfall. Dette er for første gang et eget tema i Nasjonal transportplan, som ble lagt frem i vår.
– Til nå har transport dreid seg mest om investeringer og drift, derfor er det unikt at en nå innfører et stort kapittel om fornying. Dette er avgjørende i arbeidet for å forebygge forfallet på fylkes- og riksvegene våre, forklarer Morten Rannem.
Avdelingen hans har blant annet utarbeidet rapportene: ”Hva koster det å ta igjen forfallet på fylkesvegnettet?” Og: ”Hva koster det å ta igjen forfall på riksvegnettet?”
De har også kartlagt behovet for ordinært vedlikehold, for å forebygge at forfallet skal øke ytterligere.
Forsker for varige løsninger
Innen ”Klimatilpasset beredskap” arbeides det og aktivt.
– Det er generelt gjort mye innen system for krisehåndtering, øvelser med påfølgende evalueringer, og beredskap de siste årene. Det kom mye lærdom ut av flommen i Gudbrandsdalen i 2011. Den, og kunnskap fra rapporten om kommende flommer, ble tatt i bruk da flommen rammet samme sted i vår, understreker Rannem.
Han mener at hele etaten og hele landet må forberede seg på å takle hendelser ved å lære av det som har skjedd, og tenke beredskap i alle ledd.
Nå er det startet flere etatsprogram for å utvikle kunnskapsgrunnlaget for klimatilpasninger. Blant disse er ”NIFS”, som står for Naturfare, infrastruktur, flom og skred. Dette nye etatsprogrammet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Jernbaneverket og NVE, hvor en tar tak i noen av temaene fra Klima og Transportrapporten. Blant disse er kvikkleire.
”Varige veger” er et annet etatsprosjekt. Her belyses konstruksjon av vegkroppen, og målet er å forske frem løsninger for hvordan vegene kan bli robuste og få lang levetid. ”Varige konstruksjoner” er et forskningsprosjekt hvor målet er å oppnå det samme innen konstruksjoner knyttet til vegene våre.
Må bli langsiktig
Selv om ny viten ble tatt i bruk lenge før sluttrapporten var klar, vil det ta tid å endre vegstrukturen. Innførte tiltak vil sikre at nye veger blir mer robuste. Men det meste av vegnettet vårt er bygget, derfor blir forvaltningen av eksisterende veger avgjørende. Endringene innen drift og vedlikehold er tatt inn i håndboken som danner premissene for driftskontraktene av vegene. Årlig fornyes 20 prosent av driftskontraktene, som omfatter all drift og vedlikehold av vegene Vegvesenet har ansvar for. Om fem år er det nye regelverket innført i alle kontraktene.
– Hva haster mest?
– I det daglige er det viktig å få vannet vekk fra vegkroppen hurtig og effektivt. Det handler både om å bevare tryggheten og vegen. Men det mest utfordrende innen vann, er vann som kommer der en ikke har kunnet forutse at det vil ramme, svarer Morten Rannem.
Det lages beredskapsplaner der en venter at vann vil stige, og en langsom flom kan vi forberede oss på. Men det er vanskelig å etablere infrastruktur som takler vann som kommer brått på steder hvor det aldri har rammet før. Slikt kan oppstå etter kraftig lokalt nedbør, fordi en elv endrer kurs eller noe helt annet.
– Vi må forberede oss på at det kommer mer uventet vann. Dette området er avgjort det mest krevende innen overvannhåndtering.
Nytt ord
Du kan like gjerne lære det med en gang: ”vegvær”.
”Klima og Transport” har hatt tette bånd med ”Vegvær”, et utviklingsprosjekt i samarbeid med Meteorologisk institutt, hvor målet har vært å få mest mulig værdata knyttet til veger. Inkludert i dette har en utviklet metodikk og programvare for å tolke værdata spesielt tilrettelagt for veg.
Fra rapporten
”Allerede i planleggingsfasen skal man sørge for at vegnettet ikke blir utsatt for unødvendig stor klimapåkjenning. Klimatiske forhold må påvirke vegens utforming og konstruksjon. Man skal ta hensyn til den antatte klimautvikling i løpet av hele konstruksjonens levetid. Det trengs bedre analysemetoder for å inkludere fremtidige vedlikeholdskostnader i beslutningsgrunnlaget. Ved vegplanlegging er det viktig å nøye vurdere vannforhold. Vegtraséen skal tilpasses eksisterende vannveger, og situasjonen under ugunstige værforhold må tas i betraktning. Med økt fokus på håndtering av overvann vil man kunne unngå store vedlikeholds- og reparasjonskostnader.
Man skal legge til grunn de mest oppdaterte verdier for klimaparametere samt ta hensyn til dokumenterte og prognoserte trender. Historiske data er ikke lenger tilstrekkelig.”