Skriver masteroppgave om Permakummen

Fra nyttår blir Basals sandfang Permakummen midtpunkt i en masteroppgave om behandling av overvann.

− Dette er en løsning, som hvis den virker som man tror, vil være et viktig verktøy i håndteringen av overvannsproblematikken som vi sliter med i dag, sier Eirik Severin Bråten som studerer Vann- og miljøteknikk ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Det var særlig med tanke på miljøaspektet at 23 åringen begynte å studere vann- og miljøteknikk.

− Vi har hatt fokus på miljø gjennom hele studiet. Vi har studert hydrologiske aspekter med mer nedbør og økt urbanisering. Det blir flere tettere flater i byene og mer overflatevann, forteller Bråten som selv kommer fra Brumunddal. Under studiet fant han også en annen utfordring man har i byene.

− I studieforløpet har vi også sett på at grunnvannstanden synker i byer med mange tette flater, da får man setningsskader i bygninger. Dette er interessant og trengs også å tenkes på innen overvannshåndtering. Permakummen kan også være en mulig løsning på grunnvannsproblematikken fordi den sender vannet tilbake i grunnen der den er montert.

Eirik Severin Bråten: Student; Vann- og miljøteknikk Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Forurenset veivann
Et annet tema som opptar han er forurensning fra veiavrenning, noe som har stor negativ effekt på bekker og vassdrag, fjorder og innsjøer.

− Når vi sender vann ut i et rør som allerede er overbelastet, får vi økt mengden forurenset vann som går ut i våre renseanlegg, eller rett ut i elver og vassdrag. Derfor er det viktig å skille avløpsvann og overvann for at ikke belastningen på renseanleggene skal bli så store.

− Hva kan man gjøre for å løse disse utfordringene?

− Man setter rett og slett inn en kum uten rørtilknytning i det aktuelle området. Med Permakummen får man muligheten til å infiltrere overvannet rett ned i bakken. Da oppnår man flere ting, det er et LOD (lokalt overvann disponering)-tiltak i seg selv. Man behandler overvannet der det er, og du får også muligens en tilbakeholdelse av tungmetaller og forurensninger i kummen. Med Permakummen får du mye større kapasitet til å filtrere vannet tilbake til bakken rundt kummen. 

Blågrønn-løsning
Under studiet har de også sett på at forurensing fra vei har en negativ påvirkning på plantevekster. Det er første del av regnskyllene som tar med seg mest forurensinger. Det er en av årsakene til at man bør ha et infiltrasjonselement der all forurensing blir filtrert og håndtert lokalt.

− Vi kan se for oss at Permakummen tar for seg «first flush», så kan planter og trær deretter få det rene vannet å vokse på, mens kummen tar unna tungmetaller og andre forurensede stoffer. Vi får en blågrønn løsning som kan infiltrere overvann og i tillegg være positivt for miljøet rundt. 

Masterstudenten mener at man også kan se for seg Permakummen satt sammen med andre kumløsninger og filtre for å oppnå enda bedre effekt. 

Gode hjelpere
Så langt heter masteroppgaven bare «Permakummen», men etter hvert kommer det en mer spisset tittel og problemstilling. 

− Ideen bak en Permakum er jo ganske ny. Det er ikke så mange som har sett på dette her, og her ved NMBU var de veldig positive til ideen om å skrive en master om permeable kumringer i sandfang, forteller Bråten som nå jobber med å finne ut hvor mange ting han skal ha med når han setter i gang med masteroppgaven.

− Jeg har hatt første runde med min veileder. Jeg har også fått informasjon fra Basal AS der jeg har fått eksperthjelp fra produktsjef Sogge Johnsen. I tillegg har Jon Arild Holte fra Loe Rørprodukter hjulpet meg. Jon Arild er behjelpelig med testing ute i felt.

Bråten skal først og fremst finne ut hvordan Permakummen skal driftes og hvor godt den fungerer.

− Hvis kummen fungerer slik den er tenkt, tenker jeg at Permakummen er et supert produkt.

GDe permeable kumringene har en grov struktur. Hver kumring DN1000 x 500 lekker minimum ti liter i sekundet.

Miljøaspektet er viktig
Bråten forteller at det som er bra med Permakumløsningen er at den ikke har noe punktutslipp. 

− Med en Permakum som infiltrere rundt hele kummen får man ikke like mye forurensning på et punkt. Man får større absorbsjonsflate. Også slipper man å grave så mye fordi du trenger ikke rør, og mindre graving gir et positivt klimaregnskap, sier han.

− Miljøaspektet er viktig å for meg, og jeg må trekke fram at Basal har støttet meg og gitt meg mye hjelp. Det er utrolig bra.

Testanlegg på Rygge
Hvis alt går etter planen skal han levere en ferdig masteroppgave i juni neste år, men før han kommer så langt er det en del jobb som skal gjøres. Sammen med veilederen har de blant annet sett på hvordan de kan teste gjentetting av Permakummen. 

− Hvor fort tettes den i porene? 

– Det er gjort slike tester på permeabelt veidekke, hvor man har sett at det går tett. Hvis det samme skjer med Permakummen må man finne metoder for å rense den. 

− Vi skal også teste frostsikkerheten. Vil vann i porene som fryser ødelegge de hydrauliske egenskapene i kummen, eller vil lufta i de permeable kumringene fungere som isolasjon? Hvis de porøse ringene i kummen fryser til vil infiltreringen ikke fungere som den skal. 

Hvis mulig, ønsker han også å finne ut hvor lang levetid man kan forvente for kummen. Eirik Severin Bråten har fått tilgang til et testanlegg hos Loe Rørprodukter på Rygge. Han skal også teste et reelt anlegg for blant annet å finne ut hvordan kapasiteten på Permakummen er før og etter slamtømming ute i et anlegg. 

− Dette er en løsning, som hvis den virker som man tror, vil løse store deler av overvannsproblematikken som vi sliter med i dag, mener mastergradsstudenten.

Del artikkelen:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on print
Share on email