Selvrensende bekkeinntak er et stort framskritt

Etter et kraftig tordenvær i 1995 med store flomskader, utviklet Voss kommune sine egne selvrensende bekkeinntak. – Løsningen har fungert ypperlig, sier Ivar Seim.

VOSS: – Her ble vegen stadig vasket ut og vi hadde store problemer, forteller Seim, og viser fram det selvrensende bekkeinntaket i Dyrvedalen i Voss kommune. – Disse problemene har vi ikke lenger, sier Seim.
Han var driftsingeniør med ansvar for veger og anlegg i Voss kommune på begynnelsen av 2000-tallet.  Nå jobber han for at flere skal ta i bruk løsningen som har spart Voss kommune for store utgifter de siste 15 årene.

Kraftig tordenvær
Det hele startet sommeren 2015 med et kraftig lokalt tordenvær som forårsaket stor skade i et boligfelt i vestlandskommunen. Små bekker hadde blitt masseførende. Stikkrenner hadde tettet seg til, og vannet hadde kommet ut av kontroll.
Etter en omfattende opprydding fikk Ola Erik Almenning i NVE uventet besøk.
– Jeg hadde hjemmekontor på Voss og fikk besøk av oppsynsmannen i Voss kommune. Han lurte på om jeg ikke hadde noen løsninger for dette, siden jeg jobbet i NVE, forteller Almenning, som hadde jobbet flere år i kraftbransjen i ungdommen.

Inspirasjon fra kraftbransjen
I kraftbransjen har de i en årrekke benyttet selvrensende rister på sine bekkeinntak, som er konstruksjoner som er plassert langt til fjells og uten regelmessig tilsyn. Inntakene skal fungere like godt ved minstevannføring som i en flomsituasjon, samtidig som de skal forhindre at folk og dyr faller inn i sjakter og tunneler.
–  Dette er de samme prinsippene som vi har brukt for de selvrensende bekkeinntakene her i Voss, forteller Almenning.

Prinsippene
I korte trekk er prinsippene for det selvrensende inntaket at man plasserer en vertikal betongvegg 1-3 meter foran stikkrennen, slik at man oppnår tilstrekkelig areal på den skråstilte risten. Det etableres flere sirkulære hull i veggen (110 mm) for å ta unna minstevannføring. Det er også mulig å erstatte betongveggen med en rist. Oppstrøms veggen må det være plass til avsetning av masser som transporteres med bekken.
– Vannet som stiger, renner deretter over ei rist, forklarer Almenning.

Godt fornøyd
Voss kommune tok Almennings ide og overførte den til de kommunale vegene.- Vi satte i gang. Vi fikk tak i betong og fikk sveiset rister. Vi fikk opp dette systemet, som har fungert ypperlig, sier Seim, som understreker at her har Voss kommune ingen vitenskapelige bevis. Kun erfaring.
– Før hadde vi rister, som stod loddrett foran åpning og det skjedde stadig at de tettet seg til.  Vi måtte stadig vekk rykke ut i hu og hast for å redde vegene, men etter at vi endret ristene ble alt annerledes. Denne løsningen er også mye enklere å vedlikeholde, sier Seim, som anslår at Voss kommune i dag har mellom 15 og 20 selvrensende rister.
– Vi er godt fornøyd og de fungerer godt, bekrefter Knut Nesheim, som var oppsynsmann i Voss kommune under utbyggingen.

FORSKJELLIG: Voss kommune i dag har mellom 15 og 20 selvrensende rister, som er tilpasset de ulike stedene.

 

Statens vegvesen bør satse på «NIFS Vossing»
De selvrensende ristene i Voss kommune er laget på stedet og har ulik utforming. Nå har Nobi Voss utviklet den første prototypen på et nytt selvrensende bekkeinntak / vingemur , som har fått navnet «NIFS Vossing».
– Jeg har prøvd ut ulike konstruksjoner i flere år, og mener at «NIFS Vossing» er veldig bra og noe som Statens vegvesen bør satse på, sier Kåre Olav Aldal, byggeleder i Statens vegvesen.

Egnet for kritiske strekninger
Staten vegvesen vil nå prøve ut prototypen NIFS Vossing på et kritisk sted på E6. Nå venter de bare på at frosten skal komme, slik at arbeidet blir lettere.
– Plassen heter Vassenden. Jeg var selv med å legge 600 mm rør her for 20 år siden. Det er en rørledning på 120 meter som er koblet til jernbaneverkets VA-anlegg. Den gang ble det gjort på vanlig måte uten selvrensende tiltak, sier Aldal, og forteller at for fire- fem år siden kom det løsmasse inn i røret.
– Røret gikk helt tett, det kunne ha ført til at både jernbanen og E6 hadde blitt vasket ut. Heldigvis fant vannet andre veier, men jeg mener at selvrensende bekkeinntak er spesielt egnet for kritiske steder med lange rørstrekk.

Stort framskritt
Aldal mener at det er et stort framskritt hvis vi kan få inntak som delvis renser seg selv.
– Det er ikke gjort over natten å få det inn i planleggingen, sier byggelederen, som jobber for at flere i Statens vegvesen skal få øynene opp for denne løsningen.
– Jeg synes absolutt at flere bør ta den i bruk.

Del artikkelen:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on print
Share on email